Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 8Nasjonalt estimat for Scope 3

Enkelte foretak, som Helse Bergen, har begynt arbeidet med å rapportere på Scope 3. I dette kapittelet er det blitt gjort et estimat av alle tre Scope for klimaregnskapet til spesialisthelsetjenesten. Estimatet basert seg på tall fra klimaregnskapet til Helse Bergen. Dette kapittelet kommenterer metode benyttet for estimat, sammenligner tallgrunnlaget med klimaregnskapet til Universitetssykehuset Nord-Norge og Sunnaas sykehus, samt peker på usikkerheter avdekket under arbeidet med oppskaleringsmodellen. Kapittelet peker videre på nødvendigheten av å rapportere på Scope 3, samt hvor stor andel av Norges totale klimaregnskap spesialisthelsetjenesten står for. 

Oppskaleringsmodell

Basert på klimaregnskapet til Helse Bergen er det utarbeidet et nasjonalt estimat for spesialisthelsetjenestens klimagassutslipp. Dataen fra Helse Bergen er skalert ved å ta utgangspunkt i størrelsesforholdene til de respektive foretakene. Eksempelvis kan data fra ett foretak skaleres og benyttes for å sammenligne foretak dersom data kun er tilgjengelig fra et av foretakene. Oppskaleringen i dette prosjektet er gjort på både regionsnivå og for de respektive helseforetakene. For å bestemme hvor stor andel Helse Bergen, samt helseregionene med respektive helseforetak utgjør av spesialisthelsetjenesten, er ulike fordelingsnøkler benyttet. En slik fordelingsnøkkel benyttes for å sammenligne størrelsen til foretakene, som i sin tur kan multipliseres med klimaregnskapet til Helse Bergen. Ulike nøkler ble benyttet for å vurdere hvorvidt nøklene resulterte i vesentlige forskjeller i hvor stor prosentandel regionene utgjør av spesialisthelsetjenesten. Tabell 2 viser en oversikt over de ulike nøklene som ble sammenlignet for å avgjøre størrelsesforholdet mellom helseregionene og foretakene. Det er viktig å poengtere at en oppskalering forutsetter lik produksjonsaktivitet. Ettersom regioner og helseforetak er ulike av art vil oppskaleringen kun gi et delvis representativt bilde av faktiske klimagassutslipp fordi den ikke tar høyde for varierende produksjonsaktivitet foretakene imellom.

Tabell 2: Fordelingsnøkler og kildegrunnlag benyttet for å estimere spesialisthelsetjenestens klimagassutslipp inkludert Scope 3.

Fordelingsnøkler  

Kildegrunnlag 

Antall sysselsatte 

09547: Spesialisthelsetjenesten. Årsverk, etter region, helseutdanning, statistikkvariabel, år og tjenesteområde. Statistikkbanken (ssb.no) 

 

Driftskostnader 

Dashbord - Regionale kostnader 2019 (helsedirektoratet.no)  

 

Befolkning som sogner til regionen 

https://www.ssb.no/statbank/table/09547/tableViewLayout1/  

Tabell 3 viser størrelsesforholdet mellom regionene basert på de utvalgte fordelingsnøklene; sysselsatte, driftskostnader og befolkning som sogner til regionen. Siden fordelingsnøklene gir relativt like størrelsesforhold mellom regionene, er antall sysselsatte benyttet i oppskaleringsmodellen for å sammenligne klimagassutslippene til helseforetakene.
 

Tabell 3: Sammenligning av fordelingsnøkler på regionsnivå benyttet for oppskalering av klimaregnskapet.

 

Sysselsatte 

Befolkning 

Driftskostnader 

Helse Vest 

20% 

21% 

19% 

Helse Nord 

12% 

9% 

12% 

Helse Midt 

14% 

14% 

14% 

Helse Sør-Øst 

54% 

56% 

55% 

Klimaregnskapet til Helse Bergen

I dette prosjektet ble klimaregnskapet[3] fra Helse Bergen benyttet for å utarbeide et nasjonalt estimat for klimagassutslippene til spesialisthelsetjenesten. Den tilgjengelige dataen fra Helse Bergen som er benyttet til oppskaleringen er hentet fra 2021. Et mer detaljert regnskap med utslippsdata fra underkategoriene ble oversendt per epost.

Usikkerheter ved å benytte oppskalering

Det bemerkes at denne oppskaleringsmodellen ikke gir et nøyaktig bilde av faktiske utslipp fra Scope 3 for de ulike regionene og foretakene, men at det kan være en indikator på spesialisthelsetjenestens utslipp. Oppskaleringsmodellen fungerer også trolig bedre for enkelte utslippskategorier slik som inngående varer da dette antas å være mer sammenlignbart på tvers av foretak, mens utslippskategorier slik som transport vil være relativt ulikt mellom helseforetak og regioner. Aktiviteter mellom foretakene kan også variere stort grunnet faktorer som spesialisering og utdanningsaktiviteter for å nevne noen, noe oppskaleringsmodellen ikke tar høyde for.

Resultater fra oppskaleringsmodellen

Spesialisthelsetjenesten har et utslipp på ca. 925 000 CO2-ekvivalenter basert på oppskaleringen av tallene fra Helse Bergen. Norge rapporterte et totalt utslipp på 49,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter til IPCC i 2021[4]. Disse estimatene tilsier derfor at spesialisthelsetjenesten står for ca. 1.9% av Norges rapporterte klimagassutslipp. Satt i kontekst tilsvarer dette omtrent hele utslippet til Oslo kommune i 2020.[5]

 

 

[1] Helse Bergen (klimapartnere.avinet.no)

[2] Utslipp til luft (ssb.no)

[3] Utslipp av klimagasser i kommuner (miljodirektoratet.no)

Siste faglige endring: 02. september 2022