Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

6. Datamateriale og -kvalitet

Innsiktsarbeidet og rapporten utviklet i Power BI er basert på en rekke ulike datakilder av varierende datakvalitet, hvilket medfører og synliggjør usikkerheter i fremstillingene og analysene. Tabell 1 viser en oversikt over hvilke kilder som er benyttet til beregninger av nøkkeltall samt data for klimagassutslipp. En viktig del av dette arbeidet har vært å vurdere den tilgjengelige dataen samt kvalitetssikre at analysene og Power BI rapporten gir et relativt representativt bilde av klimagassutslippene til spesialisthelsetjenesten.

Tabell 1: Oversikt over ulike datakilder benyttet i rapporten.

Datakilde 

 

Sykehusbyggs rapporteringssystem for klimagassutslipp 

Det eksisterer tilgjengelig data for Scope 1 og 2, samt avfallsdata fra 2019 for respektive helseforetak.  

I systemet ligger det også data på areal og antall sysselsatte for foretakene. 

Helse Bergen sitt klimaregnskap  
(3. utgivelse) 

Helse Bergen sitt klimaregnskap er tilgjengelig fra Klimapartner sine nettsider. Et mer detaljert regnskap er også oversendt per epost. Data fra Helse Bergen er benyttet for å estimere Scope 3 for resterende helseforetak. 

SSB 

Enkelte analyser er basert på antall ansatte og driftskostnader rapportert av SSB. 

Proff.no 

Enkelte foretaks driftskostnader er hentet fra proff.no. 

Andre kilder 

Enkelte regnskap og annet datamateriale er oversendt per epost. Benyttet datamateriale er redegjort for i de respektive kapitlene. 

Utfordringer og usikkerheter knyttet til datamateriale

Det er viktig å presisere at det eksisterer flere utfordringer og usikkerheter i datamaterialet benyttet til klimagassrapportering. Dette medfører usikkerheter i analysene og fremstillingene av spesialisthelsetjenestens klimagassutslipp. Dette er delvis kompensert for ved å sammenligne ulike datakilder for å avdekke og kontrollere eventuelle vesentlige forskjeller. Disse begrensningene er kort oppsummert i punktene under og er nærmere beskrevet i avsnittene under.

  1. Ulike datakilder til sammenlignbar data

Ved å benytte ulike kilder til å eksempelvis finne driftskostnader for foretakene medfører usikkerheter i sammenligningsgrunnlag.

  1. Usikkerheter knyttet til trender og estimater

Det er et begrenset datagrunnlag da klimagassrapportering er relativt nytt. Dermed er trender og estimatene kun basert på en kort referanseperiode med data fra 2019. Spesielt for Scope 3 har rapporteringen vært i større grad sporadisk og varierende mellom enkelte helseforetak, hvilket gir et begrenset datagrunnlag. Klimagassrapportering er også i stadig utvikling og i løpet av den korte tiden har rapporteringsmetode og hva det rapporteres på utviklet seg. Manglende rapportering på enkelte kategorier kan også føre til underestimering av utslipp. Dette bidrar til å skape usikkerheter og kan føre til misvisende trender.

  1. Ulik rapportering på tvers av klimaregnskap

Det har blitt observert forskjeller i både hvilke kategorier det rapporteres på og navngivingen av kategoriene på tvers av de ulike klimaregnskapene analysert i prosjektet. Eksempelvis er klær og tekstiler en utslippskategori i utvidet regnskapet som Helse Bergen sendte til Klimapartnere, men dette er ikke en kategori i tilsvarende regnskap fra Helse Nord. Det er altså ulik praktisering av hvilke utslipp det rapporteres på i ulike klimaregnskap. Dette medfører usikkerheter i sammenligningsgrunnlag på tvers av foretak og regnskap. Videre kan dette tyde på at totale klimagassutslipp trolig er høyere enn hva som rapporters på i ulike regnskap. I dag finnes det internasjonale standarder som ISO 14064-67[1] og GHG-protokollen[2], men det eksisterer ikke klare føringer fra staten om hvordan offentlige virksomheters klimaregnskap skal beregnes.

  1. Grunnleggende forskjeller i foretakene som kompliserer sammenligning

Det er store forskjeller i drift og aktivitet mellom de ulike regionene og foretakene. For eksempel vil de store geografiske avstandene i Nord-Norge medføre en større andel utslipp til transport av både pasienter og ansatte enn i andre regioner. Ulike forutsetninger som dette er vanskelig å ta høyde for når det gjøres beregninger og sammenligninger mellom helseforetak- og regioner.

  1. Mangel på et felles register for klimavektinger for CO2-ekvivalenter

Rapporten baserer seg på ferdig konverterte tall for CO2-ekvivalenter. Spesialisthelsetjenestens klimaregnskap bruker tall fra Sykehusbygg, som er konvertert med de samme klimavektingene. Hvorvidt andre klimaregnskap benytter den samme vektingen er derimot uvisst. Det finnes per i dag ingen felles register for klimavektinger i Norge, noe som betyr at ulike regnskap kan benytte ulike klimavektinger for samme utslippskategori. Slike ulikheter kan føre til vesentlige forskjeller i beregnet utslipp, noe man burde være bevist på når klimaregnskap fra forskjellige kilder sammenlignes.

 

[1] ISO 14064-1:2018 (iso.org)

[2] Greenhouse Gas Protocol (ghgprotocol.org)

Sist faglig oppdatert: 02. september 2022