Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Metode og prosess

Prosjektet "Ivaretakelse etter uønskede hendelser" har vært en del av oppfølgingen av satsingen på arbeidsmiljø og kultur i Nasjonal handlingsplan for kvalitet og pasientsikkerhet 2019- 2023. Ivaretakelse etter uønskede hendelser nevnes eksplisitt også i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Se innledningskapittel Bakgrunn for prosjekt om uønskede hendelser lenke for nærmere informasjon.

Forprosjekt

Et forprosjekt ble startet i mai 2021 og avsluttet februar 2022. I forprosjektet var det tre ressursgrupper.

  • Bruker-, profesjonsforening- og faglig ressursgruppe
  • Ressursgruppe for regionale helseforetak og lokale helseforetak
  • Ressursgruppe for representanter fra en mindre, middels og stor kommune og en statsforvalter

Deltakersammensetningen er oppgitt til slutt i dette kapittelet.


I forprosjektet oppsummerte man hovedutfordringen til å være uønsket variasjon i oppfølging og ivaretakelse etter uønskede hendelser. Spesielt kultur og ledelse ble trukket frem som en stor utfordring. I tillegg til tjenestens rammebetingelser, blant annet tidspress og stort lederspenn, ble mangelfull kjennskap til og etterlevelse av interne prosedyrer samt usikkerhet om beste praksis tematisert. Det ble konkludert med behovet for veiledning om god praksis for å minske uønsket variasjon og for å ha et kunnskapsbasert grunnlag for tiltak som opplæring.

Hovedprosjekt

Mål for hovedprosjektet

Målet for hovedprosjektet har vært å redusere uønsket variasjon og få til en mer systematisk og lik praksis. I dette ligger et mål om å bedre ivaretakelsen av pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell, noe som igjen kan bidra til bedre pasientsikkerhetskultur og færre skader. God ivaretakelse innebærer at alle involverte opplever å bli tatt på alvor, får nødvendig informasjon, tilrettelagt støtte og oppfølging, og får dele sine erfaringer slik at hendelsen bidrar til læring og forbedrer tjenesten. 

Bedre ivaretakelse kan trolig også bidra til:

  • mindre sykefravær, både hos pasienter og brukere som er i arbeid og hos helsepersonell
  • mindre turnover blant helsepersonell, som vil gi bedre pasientsikkerhet, og mindre behov for nyrekruttering
  • mindre bruk av defensiv medisin
  • bedre pasientopplevelse
  • bedre omdømme for helsetjenesten
  • økonomiske gevinster som følge av det ovenfor.

Målgrupper og interessenter

Følgende målgrupper og interessenter ble identifisert:

  • Pasienter og brukere utsatt for en uønsket hendelse og deres pårørende
  • Helsepersonell og andre ansatte involvert i uønskede hendelser
  • Ledere på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten
  • Pasient- og brukerorganisasjoner
  • De helsefaglige profesjonsforeningene
  • Helsedirektoratets brukerråd
  • Vernetjenestene og bedriftshelsetjenestene tilknyttet helse- og omsorgstjenesten
  • Stabsfunksjoner i helse- og omsorgstjenesten, spesielt HR og kvalitet, men også juridisk og kommunikasjon
  • Helseforvaltningen: Statens helsetilsyn, Statsforvaltere, Pasient- og brukerombudene,  Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Organisering

Helsedirektoratet etablerte en intern prosjektgruppe, en arbeidsgruppe for ivaretakelse av pasienter, brukere og pårørende, og en arbeidsgruppe for ivaretakelse av helsepersonell og andre ansatte. I tillegg ble det nedsatt en større referansegruppe. Deltakersammensetningen står til slutt i dette kapittelet. Referansegruppen og arbeidsgruppene har bidratt blant annet med kunnskap fra fagfeltet, relevante problemstillinger og andre innspill. Arbeidsgruppene bidro i tillegg til deler av skriveprosessen.

Innspill ble innhentet både i møterekker, med mulighet for digital deltakelse, og gjennom skriftlige forespørsler.

Fra april 2023 ble arbeidsgruppene slått sammen til én, for å sikre en helhetlig fremstilling. Betegnelsen "Prosjektgruppen" i guiden refererer til denne sammenslåtte gruppen og prosjektleder. Prosjektgruppen står som avsender av guiden. Referansegruppen har hatt utkast til gjennomsyn i to omganger – våren 2023 og våren 2024, det siste i nettversjon.

Kunnskapsgrunnlaget

Prosjektet arbeidet i tråd med helsedirektoratets rammeverk for faglige råd og normerende produkter. Rapporten baserer seg på forskning, internasjonale retningslinjer, erfaringer og innspill fra ressurs-, referanse-, og arbeidsgruppene, praksis og prosedyrer fra tjenesten, veiledere fra Helsedirektoratet, systematiske oversikt fra FHI, samt rapporter fra Statens helsetilsyn, Ukom og NPE.

Et venndiagram som viser at der hvor forskingsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukermedvirkning og brukerkunnskap overlapper, så oppstår kunnskapsbasert praksis.

Det ble utført to biblioteksøk av bibliotekarer fra Folkehelseinstituttet på henholdsvis ivaretakelse av pasienter, brukere og pårørende etter uønskede hendelser, og ivaretakelse av helsepersonell etter uønskede hendelser. Søkestrategiene fås ved etterspørsel. Resultatene fra biblioteksøket ble først gjennomgått og sortert av to deltakere i den interne prosjektgruppen, der artikler ansett som irrelevante eller av for lav faglig kvalitet ble filtrert bort. Dernest ble de utvalgte artiklene gjennomgått av prosjektets prosjektleder og delprosjektleder. Den interne prosjektgruppen lagde en forskningsoppsummering på norsk av den utvalgte litteraturen til bruk for arbeidsgruppene og referansegruppen. Prosjektgruppens forskningsoppsummering kan fås ved etterspørsel.

Det ble bestilt en systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet om psykologisk debriefing av helsepersonell(Meneses-Echavez et al., 2022).

Både i forprosjektet og hovedprosjektet ble det i tillegg gjort fokuserte søk og samlet flere oversiktstudier og annen relevant forskning.

Henvisninger til verktøy i guiden

Helseforetakene og den enkelte helsearbeider som anvender et verktøy, må selv sørge for at bruken av verktøyet er innenfor rammen for «god klinisk praksis» og de rettslige rammene som finnes.

Deltakersammensetning i referanse- og arbeidsgruppene

Deltakersammensetning i Helsedirektoratets prosjektgruppe:

  • Joy Buikema Fjærtoft, prosjektleder
  • Tonje Houg, delprosjektleder (frem til april 2023)
  • Elisabeth Deilhaug, prosjektmedarbeider (frem til august 2023)
  • Julia Szabo, prosjektmedarbeider (i deler av perioden)
  • Morten Slettmyr, prosjektmedarbeider (på utvalgt tematikk)

Deltakersammensetning i prosjektets arbeidsgrupper:

Arbeidsgruppe for ivaretakelse av pasienter, brukere og pårørende:

  • Else Marie Pedersen, generalsekretær i Norsk pasientforening (Norsk pasientforening ble avviklet august 2023)
  • Frank Andersen, leder i Pasientskadeforeningen og bruker
  • Liss Søreide, fagsjef Kvalitet og pasientsikkerhet ved Helse Stavanger (frem til pensjonering våren 2024)
  • Gerd Lillian Austad, Drammen kommune (K10-nettverket)
  • Jannicke Mellin-Olsen, lege, tidligere president for verdens anestesileger og styremedlem i Patient Safety Movement, Vestre Viken og Bærum sykehus
  • Jannicke Bruvik, nasjonalt koordinerende ombud ved Pasient- og brukerombudet Vestlandet
  • Marte Lødemel Henriksen, medisinskfaglig rådgiver ved klinisk kommunikasjon ved Universitetssykehuset i Tromsø (i deler av prosjektperioden)

Arbeidsgruppe for ivaretakelse av helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten:

  • Olav Røise, lege ved Oslo Universitetssykehus, professor ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger, styreleder i Norsk pasientforening
  • Kim Edgar Olsen, psykolog og fagsjef i Psykologforeningen
  • Line Hasund, sykepleier og rådgiver i Norsk sykepleierforbund
  • Karin Rø, lege, Legeforskningsinstituttet og Villa Sana v/Modum Bad
  • Tone Bovim, psykologspesialist og spesialrådgiver ved RVTS-Øst
  • Line Blystad, hovedverneombud ved Oslo Universitetssykehus (frem til 2024)
  • Sina Furnes Øyri, post doc. ved SHARE-senteret, Universitetet i Stavanger

Deltakersammensetning i prosjektets referansegruppe

Fra kommunal helse- og omsorgstjeneste og statsforvalter:

  • Irene Holtet Skavås, enhetsleder Grinitun, Hobøl i Indre Østfold kommune
  • Hege Olsen Richardsen, sektorleder Helse og omsorg i Gratangen kommune
  • Mona Dreyer, spesialkonsulent i Sykehjemsetaten i Oslo kommune
  • Aud Tove Rosseland, Kvalitetsrådgiver i Karmøy kommune
  • Hege Lorentzen, medisinsk fagsjef avdeling Helse og velferd i KS (frem til våren 2024)
  • Irena Jacopanec, kommuneoverlege i Tønsberg kommune
  • Berit Ullebust, kreft- og utviklingskoordinator ved USHT Vestland (Sogn og Fjordane)
  • Karin Hartviksen, rådgiver ved USHT Nordland

Fra spesialisthelsetjenesten:

  • Maria Henningsen, rådgiver og pasientsikkerhetskontakt i Helse Midt-Norge RHF
  • Ida Kinn, avdelingsdirektør Arbeidsliv i Helse Sør-Øst RHF
  • Bente Brandvik, fagsjef i Helse Sør-Øst RHF (frem til pensjonering 2023)
  • Per Melvær, sykepleier akuttmottak/AMK ved Helse Fonna
  • Kari Furevik, seksjonsleiar Kvalitet og pasienttryggleik ved Helse Førde
  • Kjersti Heie, HMS-sjef ved Helse Stavanger
  • Elin Grønvik, konstituert klinikksjef kirurgi ved Helgelandssykehuset
  • Evelyn Neppelberg, leder klinikk hode/hals ved Helse Bergen
  • Gro-Marith Karlsen, assisterende klinikksjef medisinsk klinikk ved Nordlandssykehuset
  • Karina Fredheim, bedriftssykepleier og HMR-rådgiver ved Universitetssykehuset i Tromsø
  • Line Strømhaug Grongstad, avdelingsleder Kvalitet ved Finnmarkssykehuset

Fra helseforvaltningen:

  • Gry Pedersen, seniorrådgiver avdeling kvalitet og tilsyn ved Statens helsetilsyn
  • Ingrid Sperre Saunes, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet (FHI). (Fra 01.01.24 ansatt i Helsedirektoratet i forbindelse med omorganisering.)
  • Greta Irene Hansel, seniorrådgiver ved Statsforvalter Møre og Romsdal

Fageksperter og andre:

  • Knut Georg Hartviksen, leder i regionalt brukerutvalg Helse Nord
  • Ellen Deilkås, lege og PhD i pasientsikkerhetskultur, Ahus og Helsedirektoratet
  • Terje Mesel, teolog, forfatter og professor i etikk, Sørlandet Sykehus
  • Reidun Førde, lege og professor emerita i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo
  • Siri Wiig, professor ved SHARE-senteret, Universitetet i Stavanger
  • Andreas Nordstrand, forsker ved NTNU og Institutt for Militærpsykiatri og Stressmestring
  • Freja Ulvestad Kärki, psykologspesialist og psykososial bistand i Helsedirektoratet, avdeling Psykisk helse og rus

Deltakersammensetning i forprosjektets ressursgrupper

Delgruppe brukerorganisasjoner, profesjonsforeninger og fageksperter:

  • Tove Hanche-Olsen, generalsekretær i Norsk pasientforening
  • Anne-Grethe Terjesen, leder i Pårørendealliansen
  • Frank Andersen, leder i Pasientskadeforeningen og bruker
  • Ellen Deilkås, lege og PhD i pasientsikkerhetskultur, Ahus og Helsedirektoratet
  • Jannicke Mellin-Olsen, lege, tidligere president for verdens anestesileger og styremedlem i Patient Safety Movement, Vestre Viken og Bærum sykehus
  • Karin Rø, lege, Legeforskningsinstituttet og Villa Sana v/Modum Bad
  • Kim Edgar Olsen, psykolog og fagsjef i Psykologforeningen
  • Line Hasund, sykepleier og rådgiver i Norsk sykepleierforbund
  • Olav Røise, lege ved Oslo Universitetssykehus, professor ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger, styreleder i Norsk pasientforening
  • Terje Mesel, teolog, forfatter og professor i etikk, Sørlandet Sykehus

Delgruppe regionale helseforetak og helseforetak:

  • Maria Henningsen, rådgiver og pasientsikkerhetskontakt i Helse Midt-Norge RHF
  • Ida Kinn, avdelingsdirektør Arbeidsliv i Helse Sør-Øst RHF
  • Bente Brandvik, fagsjef i Helse Sør-Øst RHF
  • Liss Søreide, fagsjef Kvalitet og pasientsikkerhet ved Helse Stavanger
  • Kjersti Heie, HMS-sjef ved Helse Stavanger
  • Per Melvær, sykepleier akuttmottak/AMK ved Helse Fonna
  • Kari Furevik, seksjonsleiar Kvalitet og pasienttryggleik ved Helse Førde
  • Elin Grønvik, konstituert klinikksjef kirurgi ved Helgelandssykehuset
  • Gro-Marith Karlsen, assisterende klinikksjef medisinsk klinikk ved Nordlandssykehuset
  • Karina Fredheim, bedriftssykepleier og HMR-rådgiver ved Universitetssykehuset i Tromsø
  • Marte Lødemel Henriksen, medisinskfaglig rådgiver ved klinisk kommunikasjon ved Universitetssykehuset i Tromsø
  • Line Strømhaug Grongstad, avdelingsleder Kvalitet ved Finnmarkssykehuset

Delgruppe kommuner og statsforvalter:

  • Gerd Lillian Austad, Drammen kommune (K10-nettverket)
  • Greta Irene Hansel, spesialrådgiver ved Statsforvalter Møre og Romsdal
  • Irene Holtet Skavås, enhetsleder Grinitun, Hobøl i Indre Østfold kommune
  • Hege Olsen Richardsen, sektorleder Helse og omsorg i Gratangen kommune

 

[1] Enten gjengi eller henvise til forklaring i bakgrunnskapitlet.

Meneses-Echavez, J. F., Borge, T. C., Nygård, H. T., Gaustad, J.-V., & Hval, G. (2022). Psykologisk debriefing for helsepersonell involvert i uønskede pasienthendelser: en systematisk oversikt. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2022/psykologisk-debriefing-for-helsepersonell-involvert-i-uonskede-pasienthendelser-rapport-2022.pdf

Siste faglige endring: 05. juni 2024