Vedlegg 3. Beskrivelse av utvalget og analysevariabler 2026

Beskrivelse av utvalget

Bakgrunnskjennetegn ved respondentene er gjengitt under uten vekt og eventuelle filter. Det er merket i note der variabel består av informasjon fra Folkeregisteret.

Tabell V3.1. Kjønn, antall og prosent
 

Antall

Prosent

Mann

1199

43

Kvinne

1588

57

Ikke besvart

19

1

Totalt

2806

100

Tabell V3.2. Alder, antall og prosent
 

Antall

Prosent

Under 30 år

438

16

30–44 år

672

24

45-59 år

846

30

60 år eller over

850

30

Totalt

2806

100

Note. Basert på Folkeregisteret

Tabell V3.3. Fylke, antall og prosent
 

Antall

Prosent

Oslo

370

13

Østfold

127

5

Akershus

440

16

Buskerud

134

5

Innlandet

182

6

Vestfold

133

5

Telemark

69

2

Agder

153

5

Rogaland

270

10

Vestland

306

11

Møre og Romsdal

114

4

Trøndelag

280

10

Nordland

124

4

Troms

77

3

Finnmark

27

1

Totalt

2806

100

Note. Basert på Folkeregisteret

Tabell V3.4. Geografisk område, antall og prosent
 

Antall

Prosent

Oslo og omegn (Oslo og Akershus)

810

29

Øvrige Østland (Østfold, Buskerud, Innlandet, Vestfold og Telemark)

645

23

Sør-/Vestlandet (Agder, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal)

843

30

Trøndelag/Nord-Norge (Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark)

508

18

Totalt

2806

100

Note. Basert på Folkeregisteret

Tabell V3.5. Helseregion, antall og prosent
 

Antall

Prosent

Helse Sør-Øst

1608

57

Helse Vest

576

21

Helse Midt-Norge

394

14

Helse Nord

228

8

Totalt

2806

100

Note. Respondentene er fordelt i helseregioner etter opptaksområder (bostedsfylker) basert på Folkeregisteret.

Tabell V3.6. Sentralitet, antall og prosent
 

Antall

Prosent

Mest sentrale kommuner

1409

50

Mellomsentrale kommuner

1079

39

Minst sentrale kommuner

318

11

Totalt

2806

100

Note 1. Respondentene er fordelt på tredelt sentralitet på bostedskommune etter SSBs klassifisering via sentralitetsindeksen. SSB benytter 6 nivåer fra mest (nivå 1) til minst (nivå 6) sentrale kommuner. I analyser og rapport har vi gruppert dette inn i tre nivåer: sentralitetsindeksens nivå 1 og 2 er mest sentrale, nivå 3 og 4 er mellomsentrale og nivå 5 og 6 er minst sentrale kommuner. 

Note 2. Basert på Folkeregisteret

Tabell V3.7. Utdanningsnivå, antall og prosent
 

Antall

Prosent

Grunnskole

185

7

Videregående skole eller fagskole

973

35

Universitet/høyskole (lavere grad)

796

28

Universitet/høyskole (høyere grad)

842

30

Ikke besvart

10

0

Totalt

2806

100

Note. Universitet/høyskole (lavere grad) er høyere utdanning til og med 4 år. Universitet/høyskole (høyere grad) er høyere utdanning mer enn 4 år.

Tabell V3.8. Langvarig helseproblem, antall og prosent
 

Antall

Prosent

Nei

1472

52

Ja

1100

39

Annet

92

3

Vet ikke / Ønsker ikke svare

138

5

Ikke besvart

4

0

Totalt

2806

100

Tabell V3.9. Pårørende for person med alvorlig sykdom, antall og prosent

 

Antall

Prosent

Ja

397

14

Nei

2330

83

Ønsker ikke svare

79

3

Totalt

2806

100

Tabell V3.10. Er pårørende for eldre person med bistandsbehov, antall og prosent
 

Antall

Prosent

Ja

401

14

Nei

2344

84

Ønsker ikke svare

61

2

Totalt

2806

100

Tabell V3.11. Har barn under 16 år, antall og prosent
 

Antall

Prosent

Ja

629

22

Nei

2156

77

Ønsker ikke svare

21

1

Totalt

2806

100

Tabell V3.12. Jobber i helse- og omsorgssektoren, antall og prosent
 

Antall

Prosent

Nei

2343

83

Ja, ved offentlig sykehus

125

4

Ja, ved fastlegepraksis

11

0

Ja, i kommunal helse og omsorgstjeneste

173

6

Ja, i privat helsetjeneste

45

2

Ja, annet sted

72

3

Vet ikke / Ønsker ikke svare

34

1

Ikke besvart

3

0

Totalt

2806

100

Analysevariabler

Ved analyse av funn har vi inkludert bakgrunnskjennetegnene kjønn (selvrapportert), alder (fra folkeregistertrekket), geografisk område (fra folkeregistertrekket), helseregion (fra folkeregistertrekket), sentralitet (fra folkeregistertrekket), utdanningsnivå (selvrapportert), om man har et langvarig helseproblem (selvrapportert) og om man er pårørende (selvrapportert) med undergrupper slik de er kategorisert i tabeller i vedlegg 1. Om respondentene jobber i helse- og omsorgssektoren (selvrapportert) er gruppert i (1) ja, (2) nei.  

Ved omtale av «holdninger til digitale helsetjenester», inngår én eller flere av følgende variabler, hvor svarene er gruppert ut ifra om man har gitt uttrykk for om man er enig eller uenig i fremsatte påstandene:

  • «Jeg foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt.»
  1. Enig
  2. Uenig
  • «Digitale helsetjenester gjør det lettere for meg å komme i kontakt med helsepersonell.»
  1. Enig
  2. Uenig
  • «Hvis jeg bruker telefon, video eller skriftlig digital kontakt ved konsultasjon med helsepersonell blir behandlingen min like grundig som når jeg møter opp fysisk.»
  1. Enig
  2. Uenig
  • «Digital kontakt kan erstatte noen av mine fysiske møter med helsetjenesten.»
  1. Enig
  2. Uenig
  • «Jeg har tilgang til enkle digitale helsetjenester.»
  1. Enig
  2. Uenig
  • «Jeg har tilgang til sikre digitale helsetjenester.»
  1. Enig
  2. Uenig

Videre er en rekke spørsmål fra undersøkelsen brukt som nedbrytningsvariabler i analysene, som:

  • Tilfredshet med de digitale helsetjenestene i Norge
  1. Fornøyd
  2. Misfornøyd
  • Ønsker tilgang til flere digitale helsetjenester enn man har tilgang til i dag
  1. Ja
  2. Nei
  3. Jeg bruker ikke digitale helsetjenester
  • Digital kontakt med helsetjenesten de siste 12 månedene (omtales ofte som erfaring med / ikke erfaring med digitale helsetjenester eller bruk / ikke bruk av digitale helsetjenester)
  1. Har vært i digital kontakt
  2. Har ikke vært i digital kontakt
  • Hyppighet av bruk av digitale helsetjenester
  1. En til to ganger
  2. Tre ganger eller flere

Siste faglige endring: 30. oktober 2026

Til toppen