Vedlegg 2. Sammenligning av utvalg og resultater – webpanel (2025) og folkeregistertrekk (2026)

^{Note. Antall svar (respondenter) 2026 er nedjustert for overrepresentasjon av personer 60 år og over i analysegrunnlaget, dvs. nettoutvalg.}

Tabell V2.1 viser fordelingen av respondenter etter kjønn, alder, geografi og utdanningsnivå for undersøkelsene i 2025 (webpanel) og 2026 (folkeregistertrekk), uvektet. Utvalgene sammenlignes i lys av endret utvalgsmetode fra webpanel til folkeregistertrekk.

• Kjønn: Kjønnsfordelingen er relativt lik mellom årene, men med en noe høyere andel kvinner i 2026 (57 %) enn i 2025 (52 %). Tilsvarende er menn noe underrepresentert i 2026 (43 %) sammenlignet med 2025 (48 %). Forskjellene er moderate, men indikerer en svak dreining mot kvinneoverrepresentasjon i 2026.
• Alder: Aldersfordelingen viser tydeligere forskjeller mellom årene. I 2026 er andelen respondenter i alderen 45–59 år høyere (30 %) enn i 2025 (25 %), mens andelen 30–44 år er lavere (24 % i 2026 mot 30 % i 2025). Andelen unge (16–29 år) er noe høyere i 2026 (16 % mot 14 %). Andelen 60 år og over er 30 % i 2026, på nivå med 2025 (31 %).
• Geografi: Den geografiske fordelingen er i hovedsak lik, men med enkelte forskjeller. Oslo og omegn og øvrige Østland har nær identiske andeler i begge år. Sør-/Vestlandet har en noe høyere andel i 2026 (30 %) enn i 2025 (27 %), mens Trøndelag/Nord-Norge er lavere representert i 2026 (18 %) enn i 2025 (23 %). Dette indikerer en viss geografisk forskyvning, særlig for de nordlige regionene.
• Utdanningsnivå: Fordelingen etter utdanning viser noen forskjeller mellom årene. Andelen med grunnskole er høyere i 2026 (7 %) enn i 2025 (4 %). Andelen med videregående skole eller fagskole er noe høyere i 2026 (35 %) enn i 2025 (33 %). For høyere utdanning er andelen med universitet/høyskole (lavere grad) lavere i 2026 (28 %) sammenlignet med 2025 (33 %), mens andelen med høyere grad er på samme nivå i begge år (30 %). Det er også en liten andel "ikke oppgitt" i 2026 (0 %), som ikke var registrert i 2025 da denne informasjonen er kjent gjennom webpanelet. Samlet sett indikerer dette en svak forskyvning mot lavere utdanningsnivå i 2026-utvalget.
• Oppsummering og vurdering: Sammenligningen viser at utvalgene i 2025 og 2026 i stor grad er sammenlignbare. Det gjenstår likevel noen forskjeller, spesielt i kjønns- og aldersfordeling samt for enkelte geografiske områder, og en vis forskyvning i utdanningsnivå.

Sammenligning av utvalg for 2026 med befolkningen (SSB)

Sammenlignet med befolkningen i Norge viser utvalget enkelte systematiske skjevheter. Den mest markante gjelder utdanningsnivå, der andelen med høyere utdanning er betydelig høyere i utvalget (58 %) enn i befolkningen (38 %), samtidig som andelen med kun grunnskole er klart lavere (7 % mot om lag 23 %). Tall for befolkningens utdanningsnivå finnes hos SSB (ssb.no). Dette indikerer en overrepresentasjon av personer med høy utdanning, som er vanlig i spørreundersøkelser. Merk at utvalget svakt forskjøvet mot lavere utdanningsnivå i 2026-utvalget (se over), noe som bidrar til at utvalget på dette området i større grad gjenspeiler utdanningssammensetningen i befolkningen. Kjønnsfordelingen viser også en viss overrepresentasjon av kvinner (57 % mot om lag 50 % i befolkningen). Når det gjelder alder og geografi, er utvalget i større grad sammenlignbart med befolkningen, selv om det er mindre avvik for enkelte aldersgrupper. Se også tall for befolkning etter alder (ssb.no) og tall fordelt etter geografi (ssb.no). Samlet sett vurderes utvalget som rimelig representativt langs flere dimensjoner, men med tydelig skjevhet særlig knyttet til utdanningsnivå.

Kommentar om vekter

Ved resultatberegning er det foretatt vekting av data. Det vil si at hvert intervju har fått den vekten i totalen det representerer i befolkningen. Dataene er vektet mot kjønn, alder og geografi (region) i henhold til SSBs offisielle befolkningsstatistikk. Dette er gjort årlig siden undersøkelsen startet opp i 2019.

Vektingen i undersøkelsen er utarbeidet for å korrigere for utvalgsskjevheter knyttet til kjønn, alder og geografi. Over tid har de beregnede vektene variert en del i de enkelte cellene i vektematrisen. I noen år har vektene for enkelte celler vært høyere enn ønsket, med vekter på mer enn 4, dvs. at én person teller som fire personer. Det innebærer at svarende deres får stor påvirkning på resultatene. Usikkerheten er større i grupper som er vektet mye opp. Det er spesielt kombinasjonen av alder og geografi som skaper de høyeste vektene. I 2026 er det spesielt i gruppene av menn under 30 år at vi finner de høyeste vekteverdiene. Vi finner også at variansen i vektene i 2026 er noe høyere enn ønsket. Dette vil hensyntas i gjennomføringen av undersøkelsen i 2027, da utvalget vil stratifiseres før utsendelse.

I 2026 finner vi at vektingen av data i noe større grad enn tidligere år, påvirker resultatene på overordnet nivå. Mens effekten av vektingen i tidligere år har bidratt til +/- 1 prosentpoeng endring i resultatene på overordnet nivå, er bidraget i 2026 på opp mot 2 prosentpoeng. I de fleste tilfeller bidrar imidlertid vektingen til å trekke resultatene i retning av resultatene for gruppen av personer uten høyere utdanning. Over tid har gruppen med lavere utdanning vært underrepresentert i undersøkelsen. En analyse av fordelingen av intervju etter utdanning før og etter vekting, viser at vekten i undersøkelsen for 2026 i større grad gir intervju blant personer uten høyere utdanning større betydning i totalmaterialet enn tidligere år. Gruppen uten høyere utdanning er fortsatt underrepresentert, men i noe mindre grad enn i tidligere målinger.

Sammenligning av resultater i 2025 og 2026 (vektet)

Vi har sammenlignet totalresultater for de ulike hovedtemaene/kapitlene i rapporten for 2025 og 2026. De største forskjellene finner vi i kapitlet om bruk av digitale helsetjenester, hvor bruken av digitale helsetjenester har økt fra 2025 til 2026. Veksten er sterkest for digital kontakt med fastlegen. Det er også tydelig vekst i innbyggerandelen som har brukt digitale helsetjenester tre eller flere ganger de siste 12 månedene.

I øvrige kapitler er resultatene relativt uendret, inkludert oppfatninger og holdninger. Vi ser at flere tar stilling til spørsmålene i 2026, dvs. det er noe reduserte andeler svarer "verken eller" eller "vet ikke".

Respondentene har oppgitt flere svar på spørsmål med mulighet for å gi flere svar (multispørsmål) i 2026 enn i 2025. Sammen med at noe flere tar stilling til spørsmål om oppfatninger og holdninger til digitale helse- og omsorgstjenester, peker dette i retning av et noe økt innbyggerengasjement rundt tematikken digitale helse- og omsorgstjenester. Vi finner ikke systematiske forskjeller i resultater på tvers av kjønn, alder, utdanningsnivå og geografi fra 2025 til 2026.