I dette kapitlet kartlegger vi innbyggernes tilfredshet med digitale helsetjenester. Først undersøker vi hvor fornøyde eller misfornøyde innbyggerne er med de digitale helsetjenestene ved henholdsvis mulighet for digital kontakt med helsepersonell og tilgang til egne helseopplysninger. Deretter kartlegger vi overordnet tilfredshet med de digitale helsetjenestene i Norge.
Alle respondentene har fått spørsmål om tilfredshet, dvs. de er ikke begrenset til gruppen som har brukt digitale helsetjenester. Om innbyggerne har erfaring eller ikke erfaring med digitale helsetjenester, er en viktig nedbrytningsvariabel i analysene.
Innbyggerne er like ofte fornøyd med tilgang til egne helseopplysninger (53 %) som med mulighet for digital kontakt med helsepersonell (52 %) i 2026 (figur 12.1a og figur 12.1b). Andelen som er fornøyd med mulighet for digital kontakt med helsepersonell har økt med 8 prosentpoeng fra 2025 til 2026. Samtidig øker andelen som ikke tar stilling til hvorvidt de er tilfredse med mulighet for digital kontakt med helsepersonell fra 2025 til 2026. Øvrige resultater er uendret fra 2025 til 2026.
I 2021-undersøkelsen inkluderte vi et nytt og overordnet tilfredshetsspørsmål om de digitale helsetjenestene i Norge. Tilfredshetsnivået i 2026 er tilbake til nivået fra 2024: Innbyggerandelen som alt i alt er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge er 65 % i 2026, en økning på 8 prosentpoeng fra 2025 (figur 12.2). Parallelt er andelen som ikke tar stilling til spørsmålet gjennom «verken eller» eller «vet ikke»-svar (23 %) tilsvarende redusert. Andelen som er misfornøyd er uendret fra 2025 til 2026. Videre oppgir 6 % at de aldri har brukt digitale helsetjenester i 2026, uendret fra 2025. Vi finner kun mindre forskjeller i svar på tvers av demografiske kjennetegn. Vi legger samtidig merke til at det er noe mer utbredt blant de under 30 år (9 %) og de med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå (10 %) aldri å ha brukt digitale helsetjenester sammenlignet med innbyggergjennomsnittet (6 %). Disse gruppene svarer også oftere "vet ikke" på spørsmålet sammenlignet med innbyggerne samlet. De yngste og gruppen med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå har sjeldnere vært i kontakt med helsetjenesten enn gjennomsnittet, både digitalt og fysisk.[1]
Hva kjennetegner innbyggerne som er fornøyd med de digitale helsetjenestene (65 %)?
- Disse innbyggerne har mer erfaring med digitale helsetjenester (både andel som har vært i digital kontakt og hyppighet av kontakt) og har oftere mer positive / mindre negative opplevelser av og holdninger til digitale helsetjenester enn gjennomsnittet. Samtidig er det mer utbredt ikke å ønske tilgang til flere digitale helsetjenester enn man har tilgang til i dag (80 %) sammenlignet med gjennomsnittet (65 %). Gruppen fremstår i større utstrekning som «mettet» på digitale helsetjenester enn gjennomsnittet.
Hva kjennetegner innbyggerne som er misfornøyd med de digitale helsetjenestene (6 %)?
- Disse innbyggerne har oftere mindre positive / mer negative opplevelser av og holdninger til digitale helsetjenester enn gjennomsnittet. Samtidig ønsker de seg oftere tilgang til flere digitale helsetjenester (9 %) enn innbyggerne samlet (6 %). Det kan tyde på at misnøyen både henger sammen med større forventninger til de digitale tjenestene som eksisterer og udekkede behov for flere tjenester.
Tidligere har vi sett at innbyggergruppen som opplever å ha tilgang til de digitale helsetjenestene de trenger hyppigere er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn innbyggerne samlet (figur 10.1).
Oppsummert finner vi uendrede innbyggerandeler med positive oppfatninger/holdninger og økt tilfredshet fra 2025 til 2026.
Figur 12.3 Hva er du misfornøyd med ved de digitale helsetjenestene i Norge? (2026) Filter: Kun stilt til gruppen som er svært eller ganske misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge. Kodet, åpent spørsmål
Innbyggerne som er misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge er stilt et åpent oppfølgingsspørsmål om hva de er misfornøyd med (figur 12.3). 126 innbyggere skrev inn et svar. Innbyggerne som er misfornøyd, er oftest misfornøyd med manglende samhandling mellom tjenester og systemer i helsetjenesten, tilgangen til egen journalinformasjon og tilgjengelighet og kommunikasjon med helsepersonell. Tilbakemeldingene er relevante for arbeidet med digital samhandling, som handler om at informasjon må flyte raskt og sikkert mellom ulike deler av helsetjenesten. Se også Helse- og omsorgsdepartementets nettsider Digital samhandling og nasjonale e-helseløysingar (regjeringen.no)
Under følger enkelte åpne svar på spørsmålet om hva innbyggerne er misfornøyd med ved de digitale helsetjenestene.
Under sammenholder vi resultater for innbyggere (figur 12.4a) med resultater for helsepersonell (figur 12.4b) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026.[2]
Innbyggerne (65 %) er fortsatt hyppigere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonell (50 %) i 2026 (figur 12.4a og 12.4b). Tilfredsheten har økt blant både innbyggere og helsepersonell fra 2025 til 2026.
En kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt senter for e-helseforskning En kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt senter for e-helseforskning (ehealthresearch.no, PDF) finner at digitale samhandlingsløsninger i all hovedsak har positive effekter for både pasienter og helsepersonell. Bedre informasjonsdeling, tilgang til digitale tjenester og bruk av e-konsultasjoner kan bidra til tryggere behandling, økt egenmestring og mer effektiv oppfølging, særlig for pasienter i distriktsområder. Samtidig fremheves digitalt utenforskap, personvern og varierende egnethet for ulike pasientgrupper som utfordringer som må håndteres for å sikre likeverdig tilgang til tjenestene.
[1] Det er en sammenheng mellom alder og utdanningsnivå. De yngste innbyggerne har oftere grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå enn innbyggerne samlet.
[2] Helsedirektoratet (2027), Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026 (Publikasjonen er under utarbeidelse.)