Kapittel 13 Pårørende, fullmakt og bistandsbehov ved bruk av digitale helsetjenester

Aktiv medvirkning i egen og næres helse er et strategisk mål i Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren. Digitale helse- og omsorgstjenester skal tilrettelegge for at innbyggere og pårørende enkelt kan involvere seg i forebygging, behandling og oppfølging av egen og næres helse og mestring. Når, hvor og hvordan helse- og omsorgstjenester utføres skal i større grad tilpasses innbyggernes behov. Strategien peker på at dette vil bidra til bedre utnyttelse av kompetanse og kapasitet.

Det er behov for mer kunnskap om pårørende og foreldre/foresattes erfaringer med og oppfatninger av digitale helsetjenester for å kunne tilrettelegge bedre for aktiv medvirkning i egen og næres helse. I denne delen kartlegger vi derfor andelen innbyggere som er pårørende for person med alvorlig sykdom og/eller pårørende for eldre person med bistandsbehov. Det er overlapp mellom disse to gruppene, se nærmere omtale under. Innbyggerandelen med barn under 16 år er kartlagt siden 2023.

Innbyggere som er pårørende eller har barn under 16 år

Over 8 av 10 innbyggere er ikke pårørende for person med alvorlig sykdom, mens 13 % er dette i 2026 (figur 13.1). Innbyggere i alderen 45-59 år (17 %) og innbyggere som bor i Innlandet (20 %) oppgir oftere at de er pårørende til en person med alvorlig sykdom enn innbyggerne samlet (13 %). Vi finner kun mindre forskjeller i holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester blant de som er pårørende for person med alvorlig sykdom sammenlignet med innbyggerne samlet.  

Det er overlapp mellom gruppen som er pårørende for person med alvorlig sykdom og gruppen som er pårørende for eldre person med bistandsbehov: 43 % i gruppen som er pårørende for person med alvorlig sykdom er også pårørende for eldre person med bistandsbehov, dvs. ca. 4 av 10 inngår i begge gruppene (overlapp). Person(er) med alvorlig sykdom kan være samme som eldre person(er) med bistandsbehov, men ikke nødvendigvis. 

Over 8 av 10 innbyggere er ikke pårørende for eldre person med bistandsbehov, mens 13 % er dette i 2026 (figur 13.2). Gruppen i alderen 45 til 59 år (23 %), innbyggere som bor i Møre og Romsdal (20 %) og Innlandet (19 %) er oftere pårørende for eldre person med bistandsbehov enn innbyggerne samlet (13 %) i 2026. Vi finner kun mindre forskjeller i holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester blant de som er pårørende for eldre person med bistandsbehov sammenlignet med innbyggerne samlet.  

Det er overlapp mellom gruppen som er pårørende for eldre person med bistandsbehov og gruppen som er pårørende for person med alvorlig sykdom. 43 % i gruppen som er pårørende for eldre person med bistandsbehov er også pårørende for person med alvorlig sykdom, dvs. ca. 4 av 10 inngår i begge gruppene (overlapp). Person(er) med alvorlig sykdom kan være samme som eldre person(er) med bistandsbehov, men ikke nødvendigvis. 

På spørsmålet om innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, er det mer utbredt å svare «ja» blant innbyggerne som er pårørende for eldre person med bistandsbehov enn for innbyggerne samlet (figur 10.1). Tilgang til journal fra fastlegen og prøvesvar er de hyppigst udekkede behovene for digitale helsetjenester for denne pårørendegruppen. Merk at respondentene i undersøkelsen svarer i forbindelse med egen helse, på vegne av barn, som verge eller som pårørende. Udekkede behov er dermed ikke kun knyttet til rollen som pårørende.

Pårørendeundersøkelsen 2023 (PDF) hadde voksne pårørende og fremtidige pårørende til eldre med funksjonsnedsettelser som målgruppe. Undersøkelsen fant at det er middels viktig for pårørende for person 65 år eller eldre som har funksjonsnedsettelse, omsorgsbehov og bor hjemme at man som pårørende enkelt kan yte digital bistand på en trygg og lovlig måte i 2023. Kompetente medarbeidere innen helse- og omsorgstjenesten oppleves som mest viktig. 

I overkant av 2 av 10 innbyggere oppgir at de har barn under 16 år i 2026 (figur 13.3). Dette er uendret fra 2025. I gruppen med barn under 16 år finner vi flere mellom 30 og 44 år (59 %), en større andel som jobber i helse- og omsorgssektoren (30 %) og en større andel med høyere utdanning (høyere grad universitet/høyskole) (32 %) sammenlignet med innbyggergjennomsnittet (22 %) i 2026.

Innbyggergruppen med barn under 16 år har mer bruk av digitale helsetjenester (både andel som har brukt og hyppighet i bruk) enn innbyggerne samlet. Gruppen har enkelte mer positive erfaringer og holdninger til digitale helsetjenester, som å oppleve at digital konsultasjon med helsepersonell gir like grundig behandling som fysisk konsultasjon og å oppleve at digitale helsetjenester gjør at man får mulighet til å løse flere oppgaver selv sammenlignet med gjennomsnittet.

På spørsmålet om innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, er det mer utbredt å svare «ja» blant innbyggerne som har barn under 16 år enn for innbyggergjennomsnittet (figur 10.1). Tilgang til journal fra fastlegen, prøvesvar og tilgang til journal fra kommunale helsetjenester er de hyppigst udekkede behovene for digitale helsetjenester for denne gruppen. Merk at respondentene i undersøkelsen svarer i forbindelse med egen helse, på vegne av barn, som verge eller som pårørende. Udekkede behov er dermed ikke kun knyttet til at man har barn under 16 år.

Resultater fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024, pekte i retning av at flere ikke kjenner til eksisterende fullmaktsløsninger.[1] Det finnes i dag løsninger som kan gjøre det enklere å være pårørende, for eksempel fullmaktsløsningen på Helsenorge. Denne løsningen er en forutsetning for at pårørende skal kunne få tilgang til de samme tjenestene som innbyggerne etter hvert som disse blir tilgjengelige. Dette gjelder tjenester for kommunikasjon med både primær- og spesialisthelsetjenesten.

Under undersøker vi om innbyggere som er pårørende for person med alvorlig sykdom og/eller er pårørende for eldre person med bistandsbehov har fullmakt til å handle på vegne av denne/disse personene på Helsenorge/HelsaMi. 

3 av 10 innbyggere som er pårørende for person med alvorlig sykdom og/eller er pårørende for eldre person med bistandsbehov har fullmakt til å handle på vegne av denne/disse personene på Helsenorge/HelsaMi i 2025 (figur 13.4). I overkant av halvparten har ikke fullmakt, 8 % visste ikke at det fantes / var mulig og 7 % vet ikke om de har fullmakt.

Vi finner kun mindre forskjeller i svar på tvers av demografiske kjennetegn blant innbyggerne. 625 respondenter har besvart spørsmålet, og basene brutt ned på demografiske variabler er små, dvs. feilmarginene er store.

Samtidig finner vi at det er mer utbredt å ha barn under 16 år (48 %) blant gruppen som har fullmakt sammenlignet med innbyggergjennomsnittet (30 %). Gruppen som ikke har fullmakt er oftere under 30 år (70 %) sammenlignet med gjennomsnittet (55 %). Gruppen som ikke vet om de har fullmakt er oftere under 30 år (17 %) og har hyppigere grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå (33 %) enn gjennomsnittet. 

Innbyggernes bistandsbehov ved bruk av digitale helsetjenester

Digitaliseringsdirektoratet anslår at rundt 850 000 personer er digitalt sårbare i Norge (digdir.no). Norges institusjon for menneskerettigheter finner i en undersøkelse om barrierer mot å ta i bruk offentlige tjenester på digitale plattformer (nhri.no, PDF) at en betydelig andel av befolkningen er bekymret for å falle digitalt utenfor i framtiden, og at både yngre og eldre innbyggere allerede er digitalt sårbare. 1 av 10 i befolkningen har selv har hatt problemer med å få tilgang til eller ta i bruk offentlige digitale tjenester det siste året,  og 14 % har noen i sin nære omgangskrets som har hatt slike problemer (2025).

Uu-tilsynet har gjort et sektortilsyn med digitale løsninger i helsesektoren. Tilsynsrapporten viser til at lav digital kompetanse og lav helsekompetanse øker risikoen for å møte barrierer i digitale helsetjenester. De viktigste utfordringene ligger i hvordan tjenestene er utformet, hvordan informasjonen presenteres og hvor komplekse løsningene oppleves. Dette tyder på at mye av forbedringspotensialet ligger i å utvikle bedre og mer brukervennlige tjenester, ikke bare i å styrke brukernes kompetanse.[2]

I Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 stilte vi spørsmålet «Trenger du hjelp fra andre når du skal bruke digitale helsetjenester». 94 % trenger ikke hjelp fra andre når de skal bruke digitale helsetjenester, mens 4 % oppgir å ha slike behov i 2024. Innbyggere på 60 år eller over (91 %), personer som jobber i helse- og omsorgssektoren (90 %), de som er pårørende for person med alvorlig sykdom (87 %) og/eller pårørende for eldre person med bistandsbehov (84 %) og de med grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå (86 %) svarer sjeldnere «nei» sammenlignet med gjennomsnittet (94 %). Resultatet for personer som jobber i helse- og omsorgssektoren kan henge sammen med at de kan ha inkludert sitt faglige virke i besvarelsen, og ikke kun svart som privatperson. På den andre siden svarer innbyggere mellom 45 og 59 år (98 %) og personer i opptaksområdet til Helse Midt-Norge (97 %) oftere «nei» sammenlignet med gjennomsnittet (94 %), dvs. de trenger sjeldnere slik bistand. Basen for gruppen som trenger hjelp fra andre ved bruk av digitale helsetjenester er liten (n=53), noe som gir store feilmarginer. Resultater for undergrupper ved dette spørsmålet er derfor knyttet til gruppen som har svart «nei».

Ifølge en studie gjengitt av Gunnhild Brørs i Dagens Medisin (dagensmedisin.no), har lavere digital helsekompetanse sammenheng med sosioøkonomiske og demografiske faktorer, som lavere utdanningsnivå og høyere alder. Christopher Le mfl. i Befolkningens helsekompetanse, del I finner at ferdighet i å kunne ta i bruk digitale helsetjenester har sammenheng med alder, utdanningsbakgrunn og sykdomsbilde: Gruppen under 65 år, personer med langvarige sykdommer og lavt utdannede personer oppga i gjennomsnitt svakere ferdigheter enn andre grupper. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen 2024 underbygger funnene fra de to studiene knyttet til utdanningsnivå og alder. Vi finner ikke noen sammenheng mellom bistandsbehov og ev. langvarig helseproblem.  

Nordic eHealth Research Network (NeRN) gjennomførte en nordisk undersøkelse om innbyggernes bruk av og holdninger til e-helse i 2023.[3] Flere funn er relevante for tematikken digital helsekompetanse og underelementer av dette. NeRN finner at 87 % av innbyggerne i Norge er enig i påstanden «Jeg vet hvor jeg kan få tilgang til mine digitale helsedata på nett.» i 2023. Resultatene for innbyggere i Norge plasserer seg i midten av øvrige nordiske land. Innbyggerne i Finland har den høyeste enig-andelen til påstanden (93 %), mens denne andelen er lavest blant innbyggerne i Sverige (73 %). Videre er 77 % av innbyggerne i Norge enig i påstanden «Det er enkelt å forstå informasjonen som er tilgjengelig når jeg finner mine helsedata på nett.» i 2023. Også dette resultatet befinner seg i midten av øvrige nordiske resultater. De norske resultatene befinner seg med andre ord mellom de andre nordiske landenes resultater både ved kjennskap til hvor man kan få tilgang til digitale helsedata på nett og hvor enkelt det er å forstå informasjonen.

Helsenorge har mulighet for innlogging med eID på høyt sikkerhetsnivå (digdir.no) på vegen av andre. Det var mellom 7 og 9,5 millioner innlogginger pr. måned i 2024 (ekskludert juli måned). Av disse er 1 027 000 innlogginger på vegne av andre, herunder ca. 840 000 (8,8-12 %) på vegne av barn og 147 000 (1,5-2 %) med avgitt fullmakt.