Kapittel 14 Hovedtrekk på tvers av demografi

Vi finner enkelte utslag i innbyggernes bruk av og holdninger til digitale helsetjenester på tvers av kjønn, alder, utdanningsnivå, geografi, sentralitet, langvarige helseproblemer og pårørenderolle i 2026.[1] Resultatene under sammenlignes med resultatene for innbyggerne samlet i 2026, med mindre annet er angitt.

Kjønn

• Kvinner har oftere vært i kontakt med helsetjenesten, både fysisk og digitalt, de siste 12 månedene, sammenlignet med menn.
• Utover dette finner vi kun mindre forskjeller mellom kjønnene.

Alder

• Digital kontakt med helsetjenesten er mest utbredt blant innbyggere mellom 45 og 59 år, og minst utbredt blant innbyggere under 30 år.
• Innbyggere under 30 år har sjeldnere erfaring med digitale helsetjenester, kjenner i mindre grad til hvilke digitale tjenester fastlegen tilbyr og foretrekker sjeldnere videokonsultasjon. Samtidig har gruppen mer erfaring med bruk av KI-verktøy for helseråd enn innbyggerne samlet. De ønsker også sjeldnere at alle helseopplysninger skal være tilgjengelige på tvers av helsetjenesten.
• Innbyggere mellom 30 og 44 år foretrekker sjeldnere fysisk oppmøte og oftere videokonsultasjon eller skriftlig digital kontakt hos fastlege / privat allmennlege ved behov for hjelp enn innbyggerne samlet. Gruppen har gjennomgående mer positive holdninger til digitale helsetjenester og uttrykker oftere ønske om tilgang til flere digitale tjenester. Innbyggere under 44 år har oftere blitt anbefalt av helsetjenesten å bruke apper og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av sin behandling.
• Innbyggere mellom 45 og 59 år svarer oftere at konsultasjonsform er mindre viktig så lenge de får den hjelpen de trenger. De ønsker også oftere at enkelte helseopplysninger skal være tilgjengelige på tvers i helsetjenesten.
• Innbyggere over 60 år har oftere vært i fysisk kontakt med helsetjenesten de siste 12 månedene og har oftere et langvarig helseproblem enn innbyggerne samlet. Ved behov for hjelp fra fastlege / privat allmennlege foretrekker de oftere fysisk oppmøte eller telefonkontakt, og sjeldnere skriftlig konsultasjon eller videokonsultasjon. De har mindre erfaring med bruk av KI-verktøy for helseråd og mindre positive holdninger til digitale helsetjenester. Samtidig ønsker de oftere at helseopplysninger skal være tilgjengelige på tvers av helsetjenesten ved behov for helsehjelp. Flere opplever at de allerede har tilgang til de digitale helsetjenestene de trenger, men ønsker oftere digital tilgang til journalen hos fastlegen. Vi finner derimot bare mindre forskjeller i tilfredshet med digitale helsetjenester på tvers av aldersgruppene.
• Oppsummert finner vi gjennomgående mer positive holdninger til digitale helsetjenester blant innbyggere mellom 30 og 44 år, og mindre positive / mer negative holdninger blant innbyggere over 60 år.

Utdanningsnivå

• Innbyggere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning har sjeldnere vært i digital kontakt med helsetjenesten siste 12 måneder og svarer oftere at de ikke bruker digitale helsetjenester.[2]
• Denne gruppen foretrekker også sjeldnere videokonsultasjon ved behov for hjelp fra fastlege / privat allmennlege og svarer oftere «vet ikke» på spørsmål i undersøkelsen.
• Digital kontakt med helsetjenesten er mer utbredt blant innbyggere med høyere utdanning. De foretrekker oftere videokonsultasjon, ønsker oftere deling av helseopplysninger på tvers og uttrykker oftere ønske om tilgang til flere digitale helsetjenester.
• Erfaring med KI-verktøy for helseråd er mer utbredt både blant personer med grunnskoleutdanning og blant personer med høyere utdanning enn innbyggerne samlet.
• Oppsummert finner vi ikke systematiske forskjeller i holdninger til eller tilfredshet med digitale helsetjenester på tvers av utdanningsnivå.

Geografi og sentralitet

• Vi finner ingen systematiske forskjeller på tvers av sentralitet, geografisk område eller helseregionen innbyggerne tilhører, men trekker frem noen enkeltfunn:  
• Innbyggerne i de minst sentrale kommunene har sjeldnere brukt KI-verktøy for helseråd. Gruppen tar noe oftere ikke stilling til spørsmålene i undersøkelsen.
• En større andel av de med videregående utdanning som høyeste utdanningsnivå bor i de minst sentrale kommunene enn innbyggerne samlet.
• Innbyggere i Nordland har oftere vært i digital kontakt med helsetjenesten siste 12 måneder enn innbyggerne samlet. Videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege benyttes oftere av de som bor i Nordland.
• Innbyggere i Oslo benytter og foretrekker oftere videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege, har mer erfaring med KI-verktøy for helseråd og ønsker oftere tilgang til flere digitale helsetjenester.
• Innbyggere i Troms foretrekker sjeldnere videokonsultasjon ved behov for hjelp fra fastlege / privat allmennlege, men opplever oftere å ha tilgang til de digitale helsetjenestene de trenger.
• Innbyggere i Trøndelag har sjeldnere vært i digital kontakt med helsetjenesten siste 12 måneder og har mindre erfaring med KI-verktøy for helseråd, men har oftere blitt tilbudt å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy.

Langvarige helseproblemer

• Innbyggere med langvarige helseproblemer har oftere og hyppigere digital kontakt med helsetjenesten enn innbyggerne samlet. Langvarig helseproblem er den enkeltfaktoren som i størst grad henger sammen med innbyggernes kontakt med helsetjenesten, både samlet sett og for bruk av fysiske eller digitale kontaktformer.
• Gruppen ønsker også oftere tilgang til flere digitale helsetjenester.

• Når det gjelder oppfatninger/holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester, svarer de i hovedsak som innbyggerne samlet.

Pårørende

• Pårørende til personer med alvorlig sykdom og/eller eldre personer med bistandsbehov har oftere brukt digitale helsetjenester tre eller flere ganger de siste 12 månedene.
• Pårørende til eldre personer med bistandsbehov ønsker oftere tilgang til flere digitale helsetjenester.
• Utover dette skiller pårørende seg i liten grad fra innbyggerne samlet når det gjelder holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester.