Kapittel 8 Oppfatninger av tilgang til helseopplysninger og informasjonssikkerhet

I dette kapitlet kartlegger vi innbyggernes oppfatninger om tilgang til helseopplysninger. Vi undersøker hvor mye av ens helseopplysninger innbyggerne ønsker at helsepersonell har tilgang til på tvers av ulike deler av helsetjenesten når innbygger har behov for helsehjelp. Videre kartlegger vi innbyggernes tillit til at ens helseopplysninger er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), tillit til at ens helseopplysninger er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) og tillit til at ens helseopplysninger er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet).

Fra 2019 (før koronapandemien) til 2021 var det årlig økning i positive oppfatninger om tilgang til egne helseopplysninger blant innbyggerne (figur 8.1a, figur 81b og figur 8.1c). Fra 2021 til 2022 kom en reduksjon i utbredelsen av positive oppfatninger i tillegg til en tiltakende andel som ikke tar stilling til påstandene gjennom å svare «verken eller» eller «vet ikke». Fra 2022 til 2025 ble andelene med positive oppfatninger videre redusert samtidig som en større andel ikke tok stilling på påstandene. Fra 2025 til 2026 er det en tendens til mer utbredte positive erfaringer og reduksjon i andelene som ikke tar stilling til påstandene. Omfanget av negative oppfatninger er på et relativt lavt og nivå over tid. Vi finner at: 

• 6 av 10 innbyggere er enig i påstanden «Jeg har tilgang til de helseopplysningene om meg selv som jeg har behov for.» i 2026, mot 59 % i 2025, dvs. uendret utvikling. 
• 67 % av innbyggerne er enig i påstanden «Jeg føler meg tryggere på behandlingen jeg mottar når jeg har tilgang til informasjon om behandlingen digitalt.» i 2026, mot 58 % i 2025, dvs. en økning på 9 prosentpoeng.
• 72 % av innbyggerne er enig i påstanden «Digital tilgang til mine helseopplysninger hjelper meg til å forstå min helsesituasjon bedre.» i 2026, sammenlignet med 61 % i 2025, dvs. en økning på 11 prosentpoeng.

Innbyggerne som er enig i påstandene i 2026 har oftere positive holdninger til og er hyppigere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet. På den andre siden har gruppene som er uenig i påstandene oftere mindre positive/mer negative holdninger til og er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn gjennomsnittet.

Over 7 av 10 innbyggere er enig i påstanden «Digital tilgang til mine helseopplysninger hjelper meg til å forstå min helsesituasjon bedre.» i 2026. Til sammenligning finner NeRN i deres nordiske innbyggerundersøkelse om e-helse at 1 av 3 innbyggere i Norge er enig i påstanden «Tilgang til mine digitale helsedata har bidratt til at jeg forstår min helsesituasjon bedre.» i 2023.[1] Dette er den laveste målte andelen på tvers av de nordiske landene. Innbyggerne i Finland har den høyeste enig-andelen i påstanden (58 %). Selv om spørsmålsformuleringene i de to undersøkelsene ikke identiske og datainnsamlingsperioden er ulik, legger vi merke til betydelige forskjeller i resultatene. Her blir det viktig å følge indikatoren over tid.

I 2025-målingen ble det lagt til et nytt spørsmål om hvor mye av ens helseopplysninger innbyggerne ønsker at helsepersonell har tilgang til på tvers, når man har behov for helsehjelp. Kunnskap om innbyggernes vilje til å dele helseopplysninger er særlig relevant inn i arbeidet med helsedataforordningen, som skal forbedre enkeltpersoners tilgang til og kontroll over helseopplysninger som omhandler dem selv.

I overkant av 7 av 10 innbyggere ønsker at alle helseopplysningene er tilgjengelig på tvers av ulike deler av helsetjenesten ved behov for helsehjelp i 2026, en økning på 8 prosentpoeng fra 2025 (figur 8.2). 23 % ønsker at noen helseopplysninger er tilgjengelig på tvers, dvs. de ønsker å kunne sperre tilgang til utvalgte helseopplysninger, mens 1 % ønsker at ingen helseopplysninger er tilgjengelig på tvers.

For 2026 finner vi følgende resultater for undergrupper: 

• Innbyggere over 60 år (79 %) og de som bor i Østfold (80 %) ønsker oftere, mens de under 30 år (65 %), pårørende for eldre person med bistandsbehov (65 %) og de som bor i Møre og Romsdal (62 %) ønsker sjeldnere at alle helseopplysninger er tilgjengelig på tvers sammenlignet med innbyggergjennomsnittet (71 %). Denne gruppen opplever oftere å ha tilgang til sikre digitale helsetjenester enn gjennomsnittet. Videre er de oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge, men ønsker seg sjeldnere tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag enn gjennomsnittet.
• Pårørende for eldre person med bistandsbehov (30 %), pårørende for person med alvorlig sykdom (29 %), innbyggere med høyere utdanning (høyere grad universitet/høyskole) (29 %), de mellom 45 og 59 år (27 %) og de som jobber i helse- og omsorgssektoren (27 %) ønsker oftere at noen helseopplysninger er tilgjengelig på tvers, mens de over 60 år (16 %) og gruppen med videregående utdanning som høyeste utdanningsnivå (19 %) sjeldnere ønsker dette sammenlignet med innbyggergjennomsnittet (23 %).
• Innbyggere med grunnskole utdanning som høyeste utdanningsnivå (14 %) og de under 30 år (12 %) svarer oftere "vet ikke" på spørsmålet om tilgang til helseopplysninger for helsepersonell enn gjennomsnittet (5 %).

En dansk befolkningsundersøkelse (ida.dk) finner at 9 av 10 er positive til at helseopplysninger brukes til forskning, diagnostikk, behandling og utvikling av nye behandlingsmetoder.[2] Samtidig ønsker mange kontroll over hvordan opplysningene brukes; 34 % ønsker full anonymisering, mens 26 % ønsker å bli spurt hver gang opplysningene skal benyttes. 5 % vil ikke dele helsedata. Dette understreker betydningen av å legge til rette for åpenhet og valgmuligheter knyttet til bruk av helseopplysninger.

I 2023-undersøkelsen ble spørsmålene til innbyggerne om informasjonssikkerhet, målt gjennom begrepene konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet, endret.[3] Vi finner at det er utbredt med tillit til at ens helseopplysninger er sikret. Alt i alt er tilliten til de ulike elementene av informasjonssikkerhet uendret fra 2025 til 2026.

73 % har tillit til at ens helseopplysninger er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), 69 % har tillit til at ens helseopplysninger er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet) og 64 % har tillit til at ens helseopplysninger er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) i 2026 (figur 8.3a, figur 8.3b og figur 8.3c).

Alt i alt finner vi kun mindre forskjeller i svar på tvers av demografiske kjennetegn. Innbyggerne som er enig i påstandene, har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og er oftere fornøyd med dem sammenlignet med gjennomsnittet.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) gjennomfører regelmessige innbyggerundersøkelser (dfo.no). Undersøkelsen kartlegger blant annet innbyggernes tillit til at personopplysninger som lagres i offentlige registre, oppbevares sikkert. 62 % av innbyggerne har høy tillit til at informasjon som lagres om den enkelte i offentlige registre oppbevares sikkert i 2026. Tilsvarende andel var 60 % i 2024. Merk at svarene reflekterer tillit til offentlige registre i stort, hvor helsedata vil være en delmengde.

For å få innsikt i om og eventuelt hvordan innbyggere og helsepersonell har divergerende oppfatninger om informasjonssikkerhet, sammenholder vi resultater for innbyggere (figur 8.4a, 8.4c og 8.4e) med resultater for helsepersonell (figur 8.4b, 8.4d og figur 8.4f) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026.[4]