I denne delen undersøker vi innbyggernes holdninger til digitale helsetjenester gjennom at de tar stilling til hvor enig eller uenig de er i utvalgte påstander. Vi søker å finne eventuell systematikk i besvarelsene for å kunne si noe om hvilke grupper som har mer eller mindre utbredte positive eller negative holdninger til digitale helsetjenester.
Ved inngangen til denne tematikken i spørreskjemaet, minnes respondentene om hvordan digitale helsetjenester beskrives i undersøkelsen: «Vi minner om at digitale helsetjenester i denne sammenhengen innebærer kommunikasjon med lege, sykehus eller annen behandler over internett eller mobilapplikasjoner. Kontakten kan være skriftlig, via video eller telefon. Vi tenker også på tilgang til helseopplysninger over internett eller mobilapplikasjoner, som pasientjournal og kjernejournal.»
Alt i alt var det vekst i innbyggernes positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester fra 2019 til 2020, dvs. i perioden før koronapandemien inntraff og like etter (figur 9.1a–figur 9.1d). Deretter forholdt holdningene seg relativt uendret frem til 2022. Fra 2022 til 2023 er det en reduksjon i både positive og negative oppfatninger, og en vekst i andelen som ikke tar stilling til påstandene. Dette henger sammen med muligheten til å velge svaralternativet «verken enig eller uenig» fra og med 2023. Fra 2023 til 2025 er det noe reduksjon i andelen med positive erfaringer parallelt med en tendens til at flere ikke tar stilling til påstandene gjennom «verken enig eller uenig» eller «vet ikke»-svar. Fra 2025 til 2026 er bildet sammensatt. Det er en tendens til noe mer utbredte positive holdninger ved enkelte utsagn, og uendret utvikling ved andre. Samtidig foretrekker en større andel å møte helsepersonell ansikt til ansikt. Det tydeligste resultatet er en vekst i innbyggerandelen som tar stilling til påstandene.
Oppsummert er hovedbildet uendret utvikling i innbyggernes oppfatninger og holdninger parallelt med at andelen som ikke tar stilling til påstandene er redusert fra 2025 til 2026.
Vi finner at:
- 72 % av innbyggerne er enig i påstanden «Jeg foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt.» i 2026, en vekst på 7 prosentpoeng fra 2025 (65 %). Vi har tidligere sett at over 69 % foretrekker fysisk oppmøte hos fastlege / privat allmennlege ved behov for hjelp i 2026 (figur 6.1).
- 69 % av innbyggerne er enig i påstanden «Digitale helsetjenester gjør det lettere for meg å komme i kontakt med helsepersonell.» i 2026, en økning på 8 prosentpoeng fra 2025 (61 %).
- 26 % av innbyggerne er enig i at telefon, video eller skriftlig digital kontakt ved konsultasjon med helsepersonell gir en like grundig behandling som ved fysisk konsultasjon i 2026. Dette er på nivå med 2025 (24 %), og endringen er ikke utenfor feilmarginen.
- 50 % er enig i påstanden «Digitale helsetjenester gjør at jeg får mulighet til å løse flere oppgaver selv.» i 2026. Det er på nivå med 2025 (48 %), dvs. endringen er ikke utenfor feilmarginen.
Kjennetegn ved gruppene som svarer i mindre positiv / mer negativ retning på holdningsspørsmålene om digitale helsetjenester (figur 9.1a–figur 9.1d) er at de oftere er over 60 år og har mindre erfaring med digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand). Vi finner blant annet at mens 72 % av innbyggerne foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt, er tilsvarende andel 79 % for gruppen over 60 år. Videre er det en tendens til at gruppene som svarer i mindre positiv / mer negativ retning på holdningsspørsmålene hyppigere er misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand).
Kjennetegn ved innbyggere med mer utbredte positive holdninger til digitale helsetjenestevbeskrivelsen over.[1] På tvers av påstandene er disse innbyggerne noe hyppigere mellom 30 og 44 år og har oftere erfaring med digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand). Videre er det en tendens til at de oftere ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag og er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene Norge sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand).
I en nordisk innbyggerundersøkelse om e-helse, finner Nordic eHealth Research Network (NeRN) at 6 av 10 innbyggere i Norge er enig i påstanden «Digitalisering av helsetjenestene gjør det lettere for meg å komme i kontakt med helsepersonell.» i 2023.[2],[3] Dette er tett opp til resultatene fra innbyggerundersøkelsen, hvor tilsvarende andel er 64 % i 2023, 66 % i 2024, 61 % i 2025 og 69 % i 2026 (figur 9.1b). Majoriteten i de øvrige nordiske landene er også enig i påstanden. Resultatene spenner fra at 57 % av innbyggerne i Danmark er enig i påstanden til 66 % på Island i 2023.
Vi sammenholder resultater for innbyggere (figur 9.2a) med resultater for helsepersonell (figur 9.2b) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026.[4]
Det er langt mer utbredt å oppleve at digitale helsetjenester gjør kontakt lettere blant innbyggere (69 %) enn blant helsepersonell (34 %) i 2026 (figur 9.2a og 9.2b). Andelen innbyggere som opplever at digitale helsetjenester gjør kontakt lettere er redusert fra 2022 til 2023. Resultatet henger sammen med at innbyggerne siden 2023 har hatt mulighet for å svare «verken enig eller uenig». Det har bidratt til redusert enig-andel (og redusert uenig-andel) fra 2022 til 2023. Fra 2025 til 2026 har enig-andelen økt.
For helsepersonell er enig-andelen redusert fra 2025 til 2026. Merk at bak gjennomsnittet til helsepersonell på 34 %, ligger en spredning innad blant helsepersonell avhengig av om de er helsepersonell i helseforetak (33 % enig), helsepersonell i kommunene (33 % enig) eller fastleger (84 % enig).
Videre kan resultater fra påstanden i innbyggerundersøkelsen «Digitale helsetjenester gjør at jeg får mulighet til å løse flere oppgaver selv.» (figur 9.1d) sammenholdes med påstanden «Digitale helsetjenester gjør at pasientene får mulighet til å løse flere oppgaver selv.» i Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering av helse- og omsorgstjenesten 2026. Det er mer utbredt å oppleve at digitale helsetjenester gjør at innbyggerne/pasienter får mulighet til å løse flere oppgaver selv blant innbyggerne (50 %) enn helsepersonell (35 %) i 2026.
På spørsmål om innbyggerne opplever å ha tilgang til henholdsvis enkle og sikre digitale helsetjenester, gjør innbyggerne overordnede vurderinger av hvordan nytten eller effektene av de digitale helsetjenestene er for den enkelte (figur 9.3a og figur 9.3b).
Det er fremdeles mer utbredt å oppleve at man har tilgang til enkle (74 %) enn sikre (56 %) digitale helsetjenester i 2026. Utbredelsen av positive oppfatninger av å ha tilgang til enkle digitale helsetjenester har økt med 5 prosentpoeng fra 2025 (69 %) til 2026 (74 %), samtidig som andelen som svarer enten «verken eller» eller «vet ikke» er redusert tilsvarende. Andelen som er enig i at de har tilgang til sikre digitale helsetjenester er uendret fra 2025 til 2026. Samtidig har andelen som er uenig i utsagnet økt fra 4 % i 2025 til 6 % i 2026. Andelen er lav, men en størrelse vi må følge nøye med på fremover. Blant annet kan dataangrep mot offentlige myndigheter påvirke innbyggernes opplevelse av å ha tilgang til sikre digitale helsetjenester. Rapporten Ressursbruk på IKT i helseregionene og nasjonale virksomheter 2024 peker på at kostnader knyttet til IT-driftsovervåkning, tjenestekontinuitet og sikkerhet har hatt den sterkeste prosentvise veksten av alle IKT-funksjonsområder siden 2020. Helseregionene samlet har økt kostnadene til IT-driftsovervåkning, tjenestekontinuitet og sikkerhet med 85 % fra 2020 til 2024. De nasjonale virksomhetene har økt de tilsvarende kostnadene med 60 % i samme periode. Helsesektoren har prioritert IKT-sikkerhet høyere enn tidligere, blant annet som følge av et økt trusselbilde og større krav til sikkerhet og beredskap.
Vi finner at:
- 74 % er enig i påstanden «Jeg har tilgang til enkle digitale helsetjenester» i 2026. 6 % er uenig i påstanden, og 20 % svarer enten «verken eller» eller «vet ikke».
- 56 % er enig i påstanden «Jeg har tilgang til sikre digitale helsetjenester» i 2026. 6 % er uenig i påstanden, og 38 % svarer enten «verken eller» eller «vet ikke». Det tyder på at det er mer krevende for innbyggerne å ta stilling til om tjenestene er sikre enn om de er enkle.
Tidligere i rapporten har vi sett at majoriteten av innbyggerne har positive oppfatninger om tilgang til helseopplysninger og informasjonssikkerhet i 2026 (kapittel 8).
Resultatene underbygger oppsummeringen av de innledende holdningspåstandene i dette kapitlet. Hovedbildet er uendret utvikling i innbyggernes oppfatninger og holdninger fra 2025 til 2026.
Å oppleve at man har tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester forekommer hyppigere blant innbyggere som har gjort seg positive erfaringer med dem i 2026. Videre har gruppene som opplever å ha tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester mer hyppig erfaring med digitale helsetjenester (tre eller flere ganger) de siste 12 månedene og er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand). De har sjeldnere udekkede behov for digitale helsetjenester enn gjennomsnittet. Vi finner kun mindre forskjeller i svar på tvers av demografiske kjennetegn, men legger merke til at det er mer utbredt å oppleve at man har tilgang til enkle digitale helsetjenester blant innbyggere bor i Oslo og Akershus. Gruppen som bor i minst sentrale kommuner, svarer oftere "vet ikke" på spørsmålet om de har tilgang til sikre digitale helsetjenester (23 %) enn innbyggergjennomsnittet (18 %).
I den svenske Undersökning om digitala tjänster inom hälso- och sjukvård 2023 (ehalsomyndigheten.se, PDF) oppga om lag to av tre innbyggere (68 %) at de var positive til økt digitalisering i helse- og omsorgstjenestene. Den senere undersøkelsen for 2025 (publisert i juni 2026) inneholdt ikke et direkte sammenlignbart spørsmål om holdninger til digitalisering. Resultatene viste imidlertid at innbyggerne i stor grad oppfattet digitale tjenester som viktige for tilgjengelighet, effektivitet og deltakelse i helsetjenesten.[5] Rapporten IT och digitalisering i hälso- och sjukvården 2025 (inera.se, PDF) viser til at 77 % av innbyggerne i Sverige er positive til å bruke 1177s digitale tjenester, mens 44 % er positive til konsultasjon og behandling ved hjelp av digital teknologi og 56 % er positive til hjemmebasert behandling med støtte fra digital teknologi.
I OECDs Patient-Reported Indicator Surveys (PaRIS) (fhi.no, PDF) måles indikatoren «tillit til helsevesenet» som andelen respondenter med minst én kronisk tilstand som er enige eller helt enige i påstanden om at helsevesenet er til å stole på. Gjennomsnittet blant de deltakende landene var 62 %, mens andelen i Norge var 73 %. Det norske resultatet var statistisk signifikant høyere enn gjennomsnittet. Spania hadde den høyeste andelen (89 %), mens Hellas hadde den laveste (36 %). Resultater om oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester bygger på et fundament av høy tillit til helsetjenesten i Norge.
[1] Her ser vi på resultater for innbyggergruppen som er uenig i at de foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt, gruppen som er enig i at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med helsepersonell, gruppen som er enig i at hvis de bruker telefon, video eller skriftlig digital kontakt ved konsultasjon med helsepersonell blir behandlingen like grundig som ved fysisk konsultasjon og gruppen som er enig i at digitale helsetjenester gjør at de får mulighet til å løse flere oppgaver selv.
[2] Eriksen, J., Hjermitslev, C. B., Tuulikki, V., Hardardóttir, G. A., Koch, S., Faxvaag, A., Kyytsönen, M., Viitanen, J., Lintvedt, O., Pedersen, R., Vimarlund, V., Nordheim, E. S., Reponen, J. and Nøhr, C. (2023), A Nordic survey to monitor citizens use and experience with eHealth. Nordic Council of Ministers. TemaNord 2023:541
[3] Summen av svarene «strongly agree» og «agree» omtales som «enig».
[4] Helsedirektoratet (2027), Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026 (Publikasjonen er under utarbeidelse.)
[5] E-hälsomyndigheten (2026), Undersökning om digitala tjänster inom hälso- och sjukvård 2025