I dette kapitlet ser vi nærmere på om innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, eller om de har tjenestene de trenger, dvs. om de har udekkede behov. Hvilke tjenester ønsker innbyggerne med eventuelle udekkede behov for digitale helsetjenester seg? Hva kjennetegner gruppen som opplever udekkede behov for digitale helsetjenester? Samlet utgjør spørsmålene sentrale indikatorer for innbyggernes behov og forventninger til de digitale helsetjenestene.
Innbyggerne er delt i om de ønsker tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag (41 %) eller om de har tilgang til det de trenger (33 %) i 2026 (figur 10.1). Resultatene er uendret fra 2025, dvs. endringene er ikke utenfor feilmarginene. Fra 2021 (31 %) til 2026 (41 %) har andelen som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester økt med 10 prosentpoeng. Gjennom måleperioden er det gjennomgående mellom 5 og 7 % som oppgir at de ikke bruker digitale helsetjenester.
Hva kjennetegner innbyggerne som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester (41 %)?
- I denne innbyggergruppen inngår oftere personer med barn under 16 år (52 %), personer i alderen 30 til 44 år (51 %), de med høyere utdanning (høyere grad universitet/høyskole) (50 %), personer som er pårørende for eldre person med bistandsbehov (49 %), personer som bor i Oslo (49 %) og personer med et langvarig helseproblem (46 %) sammenlignet med gjennomsnittet (41 %).
Gruppen har mer erfaring med digitale helsetjenester og oftere positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester enn innbyggerne samlet.
Hva kjennetegner innbyggerne som opplever å ha tilgang til de digitale helsetjenestene de trenger (33 %)?
- Hos disse innbyggerne finner vi en større andel personer over 60 år (40 %) og personer med videregående utdanningsnivå som høyeste fullførte utdanning (38 %) sammenlignet med gjennomsnittet (33 %). Det er også en større andel som bor i Troms (44 %), men merk at basen liten.[1]
I denne innbyggergruppen spenner resultater om holdninger til digitale helsetjenester fra spørsmål til spørsmål. Det er mer utbredt å oppleve at man har tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet. Samtidig er det flere som er i uenig i at telefon, video eller skriftlig digital kontakt ved konsultasjon med helsepersonell gir like grundig behandling som ved fysisk oppmøte. Videre er innbyggerne oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge (40 %) sammenlignet med gjennomsnittet (33 %). Tilfredshet gjenspeiler forventningene til tjenesten, og denne innbyggergruppen er tilfreds og «mettet» på det digitale helsetjenestetilbudet.
Hva kjennetegner innbyggerne som oppgir at de ikke bruker digitale helsetjenester (5 %)?
- Innbyggergruppen som oppgir at de ikke bruker digitale helsetjenester består oftere av personer under 30 år (8 %) og de med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå (10 %) sammenlignet med gjennomsnittet (5 %). Holdningene til digitale helsetjenester er oftere mindre positive / mer negative sammenlignet med gjennomsnittet.
Innbyggerne som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag er stilt et spørsmål om hvilke helsetjenester dette kan være (figur 10.2).
Tilgang til journal fra fastlegen og prøvesvar er helsetjenester innbyggerne oftest ønsker seg digital tilgang til. Innbyggere kan få digital tilgang til egne prøvesvar gjennom Helsenorge. Ved å logge inn kan de se svar på enkelte prøver og undersøkelser, for eksempel blodprøver, CT- og røntgenundersøkelser. Ikke alle prøvesvar er tilgjengelige digitalt ennå. Tjenesten innføres gradvis i helse- og omsorgstjenesten.
Innbyggerne har ulike ønsker på tvers av ulike aldersgrupper. Sammenlignet med gjennomsnittet, ønsker innbyggere:
- under 30 år hyppigere digital tilgang til informasjon om behandling knyttet til psykisk helse
- mellom 30 og 44 år oftere digital tilgang til journal fra kommunale helsetjenester, informasjon / opplysninger om barn / andre man har omsorgsansvar og digital tilgang til informasjon om behandling knyttet til psykisk helse
- over 60 år oftere digital tilgang til journal fra fastlegen
Vi finner ikke signifikante forskjeller i svar på tvers av sentralitetsnivået til innbyggernes bostedskommune, dvs. om de bor i mest sentrale, mellomsentrale eller minst sentrale kommuner. På dette spørsmålet finner vi imidlertid enkelte andre utslag. Gruppen som bor i Oslo ønsker seg oftere videokonsultasjon (42 %) enn innbyggergjennomsnittet (32 %). Vi har tidligere sett at videokonsultasjon benyttes oftere av de som bor i Oslo og Nordland sammenlignet med gjennomsnittet (figur 5.5e).
Vi sammenholder resultater for innbyggere (figur 10.3a) med resultater for helsepersonell (figur 10.3b og 10.3c) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026.[2]
Mens 41 % av innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, er tilsvarende andeler 23 % for helsepersonell når det gjelder kommunikasjon med pasient og 39 % når det gjelder kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient i 2026. Innbyggerne ønsker seg oftest digital tilgang til journal fra fastlegen og digitale prøvesvar. Helsepersonell ønsker seg hyppigst muligheter knyttet til digital kommunikasjon mellom behandler og pasient / pårørende (sikker) (f.eks. app eller chat) i kommunikasjon med pasient, og sikker dialog med helsepersonell i andre deler av helse- og omsorgstjenesten (meldinger) i kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient.
Folkehelseinstituttet har kartlagt pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2023-2024 (fhi.no). Blant pasientene hadde 4,5 % hatt en videokonsultasjon, 27,9 % en tekstkonsultasjon, og 31,7 % en telefonkonsultasjon de siste to årene. Samtidig var etterspørselen høyere: 24 % ønsket videokonsultasjon, 38,7 % tekstkonsultasjon, og 47,6 % telefonkonsultasjon. Flere ønsket også digital timebestilling, reseptfornyelse og tilgang til helseopplysninger, noe som viser et gap mellom bruk og ønsket tilgang til digitale helsetjenester. Merk at resultatene er begrenset til pasienterfaringer med fastlegen.
E-hälsomyndigheten finner at svenske innbyggere i stor grad oppfatter digitale tjenester som et viktig bidrag til tilgjengelighet, effektivitet og deltakelse i helsetjenesten.[3] Samtidig etterspør innbyggerne bedre digital tilgang til journalopplysninger, resepter og bedre deling av informasjon mellom ulike deler av helsetjenesten. Én av fire respondenter oppgir at det er vanskelig å finne den helserelaterte informasjonen eller den digitale tjenesten de søker etter.
[1] N=77, dvs. 77 respondenter som bor i Tromsø har besvart spørsmålet.
[2] Helsedirektoratet (2027), Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026 (Publikasjonen er under utarbeidelse.)
[3] E-hälsomyndigheten (2026), Undersökning om digitala tjänster inom hälso- och sjukvård 2025