Generative kunstig intelligens-verktøy (KI-verktøy) gir innbyggerne nye muligheter til å innhente helseinformasjon og råd utenfor de tradisjonelle kanalene i helsetjenesten.
Helsepersonellplan 2040 (regjeringen.no) skal møte utfordringen med mangel på arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene fram mot 2040. Planen er innrettet etter to hovedspor for tiltak som samlet skal bidra til tilstrekkelig bemanning i helse- og omsorgstjenestene: (1) tiltak for å øke tilbudet av arbeidskraft og (2) tiltak for å redusere etterspørselen etter arbeidskraft. Teknologi, digitalisering og KI er særlig relevant innenfor det andre hovedsporet. I tillegg til at teknologi, digitalisering og KI kan frigjøre tid og øke helsepersonells kapasitet, kan digitalisering legge til rette for nye måter å organisere og levere helse- og omsorgstjenester på. Det kan bidra til økt produktivitet.
Dette kapittelet belyser omfanget av innbyggernes bruk av KI-verktøy for helseråd, brukens påvirkning på hvor ofte innbyggerne tar kontakt med helsetjenesten, om innbyggerne opplever å være bedre forberedt til møter med helsetjenesten som følge av KI-bruk i tillegg til om de deler helseopplysninger med KI-verktøy.
Innbyggerne er delt i om de har erfaring med KI-verktøy for helseråd. 46 % av innbyggerne har brukt KI-verktøy for å få råd om sin egen eller næres helse, mens 52 % ikke har erfaring med dette i løpet av de siste 12 månedene i 2026 (figur 7.1).
Hva kjennetegner innbyggerne som har brukt KI-verktøy for helseråd (46 %)?
- I denne innbyggergruppen inngår oftere de som jobber i helse- og omsorgssektoren (56 %), de som har barn under 16 år (55 %), de som bor i Oslo (54 %) og kvinner (50 %) sammenlignet med gjennomsnittet (46 %). Det er mer utbredt blant de med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå (54 %) og blant de med høyere utdanningsnivå (høyere grad universitet/høyskole) (51 %) å ha brukt KI-verktøy siste 12 måneder enn blant innbyggergjennomsnittet (46 %). Andelen som har erfaring med KI-verktøy, synker med økende alder: 59 % av de under 30 år har brukt KI-verktøy siste 12 måneder mot 32 % av de over 60 år.
Det er en tendens til mer utbredte positive oppfatninger til digitale helsetjenester i denne gruppen, som å oppleve at digital kontakt kan erstatte noen av ens fysiske møter med helsetjenesten, sammenlignet med innbyggergjennomsnittet. Gruppen er hyppigere misfornøyd med tilgang til egne helseopplysninger og ønsker seg oftere tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag enn gjennomsnittet. Resultatet tyder på at disse innbyggerne har større forventninger til de digitale helsetjenestene enn hva tjenestene kan levere i dag.
Hva kjennetegner innbyggerne som ikke har brukt KI-verktøy for helseråd (52 %)?
- Hos disse innbyggerne finner vi en større andel personer over 60 år (66 %) og en mindre andel under 30 år (37 %) sammenlignet med gjennomsnittet (52 %). De som bor minst sentrale kommuner (61 %) og de som bor i Trøndelag (58 %) har oftere ikke brukt KI-verktøy enn innbyggergjennomsnittet (52 %).
Gruppen som ikke har brukt KI-verktøy siste 12 måneder har hyppigere ikke benyttet digitale helsetjenester, har mindre utbredte positive / mer utbredte negative holdninger til digitale helsetjenester og ønsker seg sjeldnere tilgang til flere digitale helsetjenester enn man har tilgang til i dag enn gjennomsnittet.
Blant de som har brukt KI-verktøy for helseråd de siste 12 månedene, opplever over 8 av 10 at deres bruk av KI ikke påvirker hvor ofte de tar kontakt med helsetjenesten i 2026 (figur 7.2). Selv om de fleste ikke opplever noen endring, er andelen som opplever å ta sjeldnere kontakt med helsetjenesten (12 %) høyere enn andelen som opplever å ta oftere kontakt (3 %). Resultatene kan ses i sammenheng med diskusjonen i Helsepersonellplan 2040 (regjeringen.no) om hvordan teknologi kan påvirke behovet for helsetjenester.
Innbyggerandelen som opplever at de tar sjeldnere kontakt med helsetjenesten har oftere grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå (22 %) enn innbyggergjennomsnittet (12 %). Innbyggerne som opplever at de tar oftere kontakt med helsetjenesten er hyppigere under 30 år (5 %) enn gjennomsnittet (3 %). Gruppen som mener det ikke påvirker hvor ofte man tar kontakt, er sjeldnere under 30 år (73 %) og oftere over 60 år (89 %). De har sjeldnere grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå (70 %) enn gjennomsnittet (81 %). Videre er gruppen oftere alt i alt misfornøyd med de digitale helsetjenestene. Utover dette er det få demografiske forskjeller. For enkelte svar inngår få respondenter i gruppene, dvs. det er små baser.
Vi legger merke til at aldersgruppen under 30 år har mer erfaring med bruk av KI-verktøy for helseråd og opplever at de tar hyppigere kontakt med helsetjenesten. Samtidig har gruppen med grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå også mer erfaring med bruk av KI-verktøy for helseråd. Denne gruppen opplever at de tar sjeldnere kontakt med helsetjenesten.
Blant innbyggerne som har brukt KI-verktøy for helseråd de siste 12 månedene, opplever nærmere halvparten (49 %) at KI gjør en bedre forberedt til kontakt med helsetjenesten (f.eks. fastlegen) i 2026 (figur 7.3). Menn (53 %) opplever oftere at de blir bedre forberedt til kontakt enn kvinner (46 %), dvs. de er hyppigere enig i påstanden. Gruppen med høyere utdanning (høyere grad universitet/høyskole) (58 %) opplever seg oftere bedre forberedt enn innbyggerne samlet (49 %).
Halvparten av innbyggerne har delt fakta om egen eller næres helse med KI-verktøy i 2026 (figur 7.4). Andelen som har delt fakta synker med økende alder. 59 % av de under 30 år svarer "ja" på spørsmålet, mot 34 % for de over 60 år. Det er mer utbredt å ha delt fakta blant de som jobber i helse- og omsorgssektoren (58 %) enn blant gjennomsnittet (50 %).
Det er en tendens til mer utbredte positive oppfatninger til digitale helsetjenester blant de som har delt fakta om egen eller næres helse med KI-verktøy sammenlignet med innbyggerne samlet. Gruppen er hyppigere misfornøyd med tilgang til egne helseopplysninger og ønsker seg oftere tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag enn gjennomsnittet. Resultatet tyder på at disse innbyggerne har større forventninger til de digitale helsetjenestene enn hva tjenestene kan levere i dag.
Resultatene på dette spørsmålet er relativt likt som ved spørsmålet om man har brukt KI-verktøy for å få råd om din egen eller næres helse i løpet av de siste 12 månedene (figur 7.1.).
Respons Analyse har undersøkt innbyggernes bruk av kunstig intelligens for helseråd i 2026 (linkedin.com). De finner at 42 % av befolkningen bruker søkemotorer som for eksempel Google for råd og informasjon om helse, mens bare 8 % svarer at de stoler mest på disse søkemotorene om helse-informasjon. Videre finner de at 20 % bruker kunstig intelligens-verktøy, mens bare 5 % har høyest tillit til disse kildene. Befolkningen stoler mest på leger og helsemyndigheter.
Uu-tilsynet har gjort et sektortilsyn med digitale løsninger i helsesektoren. Tilsynsrapporten (uutilsynet.no) viser at 3 av 10 innbyggere bruker KI til å finne og forstå helseinformasjon. 2 av 10 føler seg trygge på å bruke KI til helseformål, mens 15 % bruker KI til å ta avgjørelser om egen helse.
Oppsummert peker resultatene i retning av at KI-verktøy kan bidra til økt mestring og bedre forberedelse til kontakt med helsetjenesten for en del innbyggere.