I denne delen ser vi nærmere på innbyggernes erfaringer med digitale helsetjenester. Vi kartlegger hvilke kommunikasjonsformer innbyggerne foretrekker i kontakt med fastlege / privat allmennlege og om de synes det er greit å ha digital kontakt med en annen lege dersom egen fastlege / privat allmennlege ikke er tilgjengelig. Vi undersøker også om innbyggere som har hatt videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege opplevde at de fikk tilstrekkelig hjelp med sitt problem, og hvor tilfreds de var med konsultasjonen.
Det er fortsatt mest utbredt å foretrekke fysisk oppmøte hos fastlege / privat allmennlege ved behov for hjelp (figur 6.1). Andelen falt markant til 55 % i 2025, men økte igjen til 69 % i 2026 og er dermed tilbake på nivået fra før 2025. 36 % mener det ikke spiller noen rolle hvordan konsultasjonen blir gjort, så lenge de får hjelpen de trenger i 2026. Det er en økning på 9 prosentpoeng fra 2025. 3 av 10 foretrekker telefonkontakt, en vekst på 10 prosentpoeng fra 2025. 16 % foretrekker skriftlig konsultasjon i 2026, noe som er uendret fra 2025. 16 % foretrekker videokonsultasjon i 2026, en vekst på 5 prosentpoeng fra 2025.
Innbyggerandelen som foretrekker fysisk oppmøte hos fastlege / privat allmennlege er størst blant de over 60 år (75 %) og lavest blant de mellom 30 og 44 år (63 %) i 2026. I Innlandet (77 %) er det mer utbredt å foretrekke fysisk oppmøte enn hos innbyggergjennomsnittet (69 %). Innbyggerne som foretrekker fysisk oppmøte, har mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet.
Innbyggere mellom 45 og 59 år (40 %) mener oftere at det ikke spiller noen rolle hvordan konsultasjonen blir gjort bare de får den hjelpen de trenger sammenlignet med innbyggerne samlet (36 %) i 2026.
Det er mer utbredt å foretrekke telefonkontakt ved behov for hjelp fra fastlege / privat allmennlege blant gruppen over 60 år (32 %), de som jobber i helse- og omsorgssektoren (34 %) og de med et langvarig helseproblem (32 %) enn blant gjennomsnittet (29 %) i 2026. Skriftlig konsultasjon er oftere foretrukket blant innbyggere mellom 30 og 44 år (22 %) og sjeldnere foretrukket blant innbyggere over 60 år (10 %) enn gjennomsnittet (16 %) i 2026.
I innbyggergruppen som foretrekker videokonsultasjon finner vi oftere personer som bor i Oslo (25 %), personer mellom 30 og 44 år (23 %), personer med høyere utdanning (lavere eller høyere grad universitet/høyskole) (20 %) og de som jobber i helse- og omsorgssektoren (20 %), og sjeldnere de med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå (5 %), de som bor i Troms (7 %), de yngste under 30 år (10 %) og de eldste over 60 år (12 %) sammenlignet med innbyggergjennomsnittet (16 %) i 2026.
Innbyggerne som foretrekker videokonsultasjon, skriftlig konsultasjon og/eller mener det ikke spiller noen rolle hvordan konsultasjonen blir gjort, har noe oftere positive holdninger til digitale helsetjenester, som å oppleve at digital kontakt kan erstatte noen av ens fysiske møter med helsetjenesten sammenlignet med gjennomsnittet. Disse gruppene ønsker også oftere tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag enn innbyggerne samlet.
Fritekstsvarene på spørsmålet handler i stor utstrekning om at årsaken til konsultasjonen vil være bestemmende for hva man vil foretrekke, dvs. dette vil være situasjonsavhengig.
Også Novartis’ pasientundersøkelse fra 2023 om bruk av og preferanser for digitale helsetjenester finner at fysiske konsultasjoner oftere er foretrukket foran digitale alternativ (video, telefon eller skriftlig digital kontakt) for alle aldersgrupper.[1] Innbyrdes for ulike aldersgrupper er det enkelte forskjeller: Mens 7 av 10 pasienter i alderen 66 år eller mer foretrekker fysisk møte er tilsvarende andel 49 % for aldersgruppen under 35 år. Videokonsultasjon er hyppigst foretrukket blant de yngste (22 % i alderen under 35 år og 4 % i alderen 66 år eller mer).
Vi sammenholder resultater for innbyggere (figur 6.2a) med helsepersonell (figur 6.2b) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026.[2]
Fysisk oppmøte hos fastlege / privat allmennlege foretrekkes av innbyggerne (69 %) ved behov for hjelp i 2026, og fysisk konsultasjon er stadig helsepersonells foretrukne pasientkontaktform (80 %) i 2026 (figur 6.2a og 6.2b).[3] Merk at spørsmålsformuleringer og svaralternativ i de to undersøkelsene ikke er helt sammenlignbare.
I 2023 og 2024 ble innbyggerne spurt om de opplever at muligheten for å ta kontakt med fastlegen / privat allmennlege gjør at de kontakter dem oftere enn før dette var mulig. Dvs. om det fører til lavere terskel for å ta kontakt. Det er langt mer utbredt å oppleve at digital kontaktmulighet ikke fører til lavere terskel for å ta kontakt enn å oppleve at terskelen er senket. Denne andelen er stabil fra 2023 (64 %) til 2024 (65 %). Samtidig opplever en redusert andel at mulighet for digital kontakt gjør at de kontakter fastlegen / privat allmennlege oftere enn før fra 2023 (15 %) til 2024 (13 %). Funnet underbygges av fastlegenes opplevelser av pasientenes endrede terskel for å ta kontakt. En kvalitativ, oppfølgende studie av funn fra helsepersonellundersøkelsen (ehelse.no) finner at mange fastleger opplever at digitalisering har økt tilgjengeligheten deres, og at det er lavere terskel for å ta kontakt. Økt tilgjengelighet gir mer kontakt med samme pasient.
Under spør vi om innbyggerne synes det er greit å ha digital kontakt med en annen lege dersom fastlegen / privat allmennlege ikke er tilgjengelig.
77 % av innbyggerne mener det er greit å ha digital kontakt med en annen lege dersom ens fastlege / privat allmennlege ikke er tilgjengelig i 2026, en økning fra 7 av 10 i 2025 (figur 6.3). 12 % mener det ikke er greit i 2026. Resultatet er relevant i lys av forsøksordningen med kommunal nettlege, da det viser bred aksept for digital kontakt med en annen lege dersom egen fastlege ikke er tilgjengelig.
De som bor i Oslo (83 %) eller Akershus (81 %), de som bor i mest sentrale kommuner (81 %), de med høyere utdanning (høyere grad universitet/høyskole) (81 %) og gruppen som ikke har et langvarig helseproblem (81 %) mener oftere, mens de over 60 år (73 %), de som bor i mellomsentrale kommuner (73 %) og de som bor i Telemark (64 %) mener sjeldnere at dette er greit sammenlignet med innbyggergjennomsnittet (77 %) i 2026. De som bor i Telemark (24 %), personer med videregående skole som høyeste fullførte utdanningsnivå (15 %), de som bor på Sør-/Vestlandet (15 %), de som har et langvarig helseproblem (15 %) og de som bor i mellomsentrale (14 %) eller minst sentrale kommuner (16 %) svarer oftere nei på spørsmålet sammenlignet med gjennomsnittet (12 %), dvs. at det ikke er greit å ha digital kontakt med en annen lege dersom fastlegen / privat allmennlege ikke er tilgjengelig.
Gruppen som mener det er greit å ha digital kontakt med en annen lege dersom ens fastlege / privat allmennlege ikke er tilgjengelig, har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester, de er oftere fornøyde med de digitale helsetjenestene i Norge og de ønsker seg oftere tilgang til flere digitale helsetjenester enn innbyggerne samlet.
Det er mer utbredt å oppleve at digital kontakt kan erstatte noen av ens fysiske møter med helsetjenesten enn ikke: 55 % av innbyggerne er enig i påstanden «Digital kontakt kan erstatte noen av mine fysiske møter med helsetjenesten.» i 2026, en økning på 16 prosentpoeng fra 2025 (39 %) (figur 6.4). 1 av 4 er uenig i 2026. Dette tyder på at mange innbyggere ser digital kontakt som en integrert del av tjenestetilbudet. Merk at utsagnet er noe endret fra 2025 til 2026, se figurnote.
Innbyggere med høyere utdanning (høyere grad universitet/høyskole) (65 %), de mellom 30 og 44 år (62 %), de som har barn under 16 år (62 %) og de som bor i Oslo og omegn (61 %) er oftere enig i at digital kontakt kan erstatte noen av ens fysiske møter med helsetjenesten sammenlignet med gjennomsnittet (55 %) i 2026. Gruppen som er enig i påstanden har oftere erfaring med digital kontakt, har hyppigere positive holdninger til digitale helsetjenester, det er mer utbredt å ønske tilgang til flere digitale helsetjenester enn man har tilgang til i dag og gruppen er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn innbyggerne samlet.
Innbyggere over 60 år (30 %) er oftere uenig i at digital kontakt kan erstatte noen av ens fysiske møter med helsetjenesten sammenlignet med gjennomsnittet (24 %) i 2026. Gruppen som er uenig i påstanden har oftere ikke benyttet digitale helsetjenester, har mindre utbredte positive / mer utbredte negative holdninger til digitale helsetjenester og ønsker seg sjeldnere tilgang til flere digitale helsetjenester enn man har tilgang til i dag enn innbyggergjennomsnittet.
Vi kan sammenholde resultater for innbyggere med helsepersonell fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026.[4] Det er mer utbredt å oppleve at digital kontakt kan erstatte noen av ens fysiske pasientmøter/møter med helsetjenesten blant innbyggerne (55 %) enn blant helsepersonell (28 %) i 2026.
Blant innbyggere som har hatt videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege de siste 12 månedene, opplevde 62 % at de fikk tilstrekkelig hjelp i 2026 (figur 6.5). 23 % så behov for fysisk oppmøte etterpå, mens 5 % hadde behov for ny digital oppfølging i etterkant av videokonsultasjonen.
Det er en reduksjon på 8 prosentpoeng i andelen som fikk behov for ny digital oppfølging fra 13 % i 2025 til 5 % i 2026. Øvrige resultater er uendret fra 2025 til 2026, noe som henger sammen med små baser, dvs. få respondenter som har mottatt/besvart spørsmålet.
Svaralternativet «Det ble behov for ny digital oppfølging.» er nytt i 2024. Videre er det siden 2024 mulig med flere svar ved alternativene «Jeg fikk tilstrekkelig hjelp med mitt problem.» og «Det ble behov for ny digital oppfølging.». Dette gir brudd i tidsserien på spørsmålet, og resultater før 2024 omtales kun tekstlig her. Tidligere resultater viser stabilitet andelen som opplever å ha fått tilstrekkelig hjelp med sitt problem ved seneste videokonsultasjon på ca. 70 % fra 2020 til 2023. Før koronapandemien (2019) var tilsvarende andel 54 %.
En nasjonal undersøkelse blant brukere av kommunale legevakter viser gjennomgående gode erfaringer med digitale kontaktformer. Videosamtaler oppnår en skår på 82 av 100, som er den høyeste av de målte indikatorene.
I overkant av 6 av 10 innbyggere som har benyttet videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege de siste 12 måneder sier seg alt i alt fornøyd med tjenesten i 2026 (figur 6.6). 8 % var misfornøyd i 2026. Merk at antall respondenter på dette spørsmålet er lavt, og særlig lavt i 2019 (n=15). Årlige endringer på dette spørsmålet er ofte ikke utenfor feilmarginen, dvs. tilfredsheten med bruk av video når det gjelder konsultasjon med fastlege / privat allmennlege er uendret. Dette henger sammen med små baser. Endring i andelen som er verken fornøyd eller misfornøyd fra 2025 (26 %) til 2026 (16 %) og endringen i andelen som svarer "vet ikke" fra 2025 (7 %) til 2026 (15 %), er utenfor feilmarginen.
Folkehelseinstituttet har kartlagt pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2023-2024 (fhi.no). De finner at 4,5 % av pasientene i løpet av de siste to årene har hatt videokonsultasjon med fastlegen.[5] Helsedirektoratet finner i innbyggerundersøkelsen at 6 % av innbyggerne har hatt videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege siste 12 måneder i 2026 (figur 5.5e).[6] 79,5 % av pasientene med erfaring med videokonsultasjon med fastlegen var (i stor grad eller svært stor grad) fornøyd med videokonsultasjonene i Folkehelseinstituttets kartlegging. Resultatene om tilfredshet er høyere hos Folkehelseinstituttet enn i innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten (figur 6.6). Merk samtidig at svarskala er ulik i de to undersøkelsene.
Under sammenholder vi resultater for innbyggere (figur 6.7a) med helsepersonell (figur 6.7b) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026.[7]
Innbyggere (61 %) er oftere fornøyd med videokonsultasjon sammenlignet med helsepersonell (51 %) i 2026 (figur 6.7a og 6.7b). Merk at innbyggerne svarer om konsultasjon med fastlege / privat allmennlege, mens spørsmålet til helsepersonell ikke er avgrenset til fastlege / privat allmennlege.
[1] NordiMED (2023), Novartis patient survey. Telemedicine usage and preferences in Norway
[2] Helsedirektoratet (2027), Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026 (Publikasjonen er under utarbeidelse.)
[3] 80 % av helsepersonell foretrekker fysisk konsultasjon som pasientkontakt i 2026. Deretter følger telefonkontakt (9 %), skriftlig digital kontakt (5 %) og video (4 %) i 2026.
[4] Helsedirektoratet (2027), Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026 (Publikasjonen er under utarbeidelse.)
[5] Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden fra 5. desember 2023 til 3. april 2024.
[6] Merk at disse størrelsene ikke er direkte sammenlignbare, ettersom Folkehelseinstituttets pasientundersøkelse består av respondenter som er pasienter med minst én konsultasjon hos fastlegen siste 12 måneder, mens Helsedirektoratets innbyggerundersøkelse består av innbyggere uten krav til å ha hatt kontakt med helsetjenesten siste 12 måneder for å bli inkludert. Videre er resultatene både knyttet til ulike år og for ulik varighet (siste to år vs siste 12 måneder).
[7] Helsedirektoratet (2027), Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026 (Publikasjonen er under utarbeidelse.)