Kapittel 5 Bruk av digitale helsetjenester

I dette kapitlet ser vi nærmere på innbyggernes bruk av digitale helsetjenester i kontekst av bruk av fysiske helsetjenester. Vi kartlegger hvilke helsetjenester innbyggerne har vært i kontakt med (fastlege, sykehus, legevakt mv.), kontakthyppighet og hensikt med bruken. Vi undersøker også kjennskap til om fastlegen / privat allmennlege tilbyr ulike digitale tjenester i tillegg til om innbyggerne har blitt anbefalt av helsetjenesten å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen.

Digital kontakt med helsetjenesten

Innbyggerne er bedt om å merke av hvilke helsetjenester de har vært i kontakt med i løpet av de siste 12 månedene (figur 5.2a og figur 5.2b). Fra dette avleder vi at bruken av digitale helsetjenester fortsetter å øke (figur 5.1).

Innbyggerandelen som har vært i kontakt med helsetjenesten er uendret fra 2025 til 2026. Samtidig har innbyggerandelene som har vært i hhv. fysisk kontakt og digital kontakt med helsetjenesten økt i samme periode.[1]

• 93 % av innbyggerne har vært i kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene i 2026. Kontakten kan ha vært fysisk og/eller digital. Utviklingen fra 2025 (92 %) til 2026 (93 %) er uendret, dvs. forskjellen på ett prosentpoeng er ikke utenfor feilmarginen. Tilsvarende andeler var 93 % i 2024, 92 % i 2023, 91 % i 2022, 87 % i 2021, 89 % i 2020 og 90 % i 2019. 
• 90 % av innbyggerne har vært i fysisk kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene i 2026. Andelen var 86 % i 2025, noe som innebærer en økning på 4 prosentpoeng fra 2025 til 2026. Tilsvarende andeler var 88 % i 2024, 86 % i 2023 og 2022, 81 % i 2021, 84 % i 2020 og 88 % i 2019.
• 64 % av innbyggerne har vært i digital kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene i 2026 (figur 5.1). Andelen var 60 % i 2025, noe som innebærer en økning på 4 prosentpoeng fra 2025 til 2026.

Det var betydelig vekst i andelen innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten fra 2019 (33 %) til 2020 (47 %). Veksten henger sammen med koronapandemien, som medførte økt bruk av digitale helsetjenester og økt bruk av teknologi, mye som følge av begrensninger på fysisk og sosial kontakt. Fra 2020 til 2021 var utviklingen stabil, etterfulgt av en vekst på 8 prosentpoeng fra 2021 (46 %) til 2022 (54 %). 2023-målingen (57 % har vært i digital kontakt med helsetjenesten) gir første resultater i etterkant av koronapandemien, se nærmere omtale i kapittel 4. I 2024 hadde 59 % av innbyggerne vært i digital kontakt med helsetjenesten siste 12 måneder.  

• I 2026 oppgir 5 % av innbyggerne at de ikke bruker digitale helsetjenester (figur 10.1).

Digital kontakt med helsetjenesten er mer utbredt blant innbyggere med et langvarig helseproblem (75 %)​, de som bor i Nordland (74 %), de som jobber i helse- og omsorgssektoren (72 %)[2]​, de med barn under 16 år (72 %)​, de mellom 45 og 59 år (71 %), kvinner (69 %) ​og de med høyere utdanningsnivå (68 %) enn hos innbyggergjennomsnittet i 2026 (64 %). Personer med et langvarig helseproblem har hyppigere kontakt med helsetjenesten, både fysisk og digitalt, enn gjennomsnittet.[3] Tilsvarende gjelder for kvinner. De under 30 år (51 %), de med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå (53 %)[4], de som bor i Trøndelag (57 %) og de som ikke har langvarig helseproblem (58 %) har sjeldnere vært i digital kontakt med helsetjenestene de siste 12 måneder sammenlignet med gjennomsnittet (64 %) i 2026.

Innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten de siste 12 månedene har oftere mer positive opplevelser av og holdninger til digitale helsetjenester, som å oppleve at man har tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester, og de er oftere alt i alt fornøyd med de digitale helsetjenestene enn gjennomsnittet i 2026. De ønsker seg også oftere tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag enn innbyggergjennomsnittet i 2026.

De yngste innbyggerne (under 30 år) (83 %) har sjeldnere, mens de eldste (over 60 år) (95 %) har oftere vært i fysisk kontakt med helsetjenesten sammenlignet med gjennomsnittet (90 %) i 2026.[5]

I et sektortilsyn av digitale løsninger i helsesektoren fant Uu-tilsynet (uutilsynet.no) at særlig digital kompetanse og helsekompetanse skiller dem som bruker digitale løsninger fra dem som ikke gjør det. Videre fant tilsynet at andelen som ikke bruker digitale løsninger, er lavere blant personer med funksjonsnedsettelse enn blant personer uten funksjonsnedsettelse (7 % mot 12 %). En mulig forklaring er at digitale løsninger kan gjøre det enklere for personer med funksjonsnedsettelse å få tilgang til tjenester og mestre hverdagen.

Totalresultatene om andelen innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene (figur 5.1) er aggregert opp fra resultater i figur 5.2a. Figur 5.2a viser resultater for digital kontakt, mens figur 5.2b viser resultater for fysisk kontakt med helsetjenesten på mer detaljert nivå. Det er klart mest utbredt med fysisk oppmøte hos fastlege blant innbyggerne: 83 % har hatt slik kontakt de seneste 12 månedene i 2026. Deretter følger digital kontakt med fastlege (56 %). Begge andelene har økt fra 2025 til 2026.

Samtidig er det en tydelig trendmessig vekst i innbyggerandelen som har hatt digital kontakt med fastlegen eller offentlig sykehus fra 2019 til 2026. Den største veksten i digital kontakt med fastlegen fant sted fra 2019 til 2020, noe som henger sammen med koronapandemien som medførte økt bruk av digitale helsetjenester. Andelen som har hatt digital kontakt med offentlig sykehus økte fra 7 % i 2019 til 20 % i 2026, det vil si en nær tredobling i løpet av perioden.

11 % av innbyggerne har hatt digital kontakt med privat allmennlege / legesenter i 2026, uendret fra 2025. Folkehelseinstituttet har kartlagt pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2023–2024 (fhi.no, PDF). De fant at 13,7 % av pasientene hadde benyttet en privat allmennlegetjeneste én eller flere ganger det siste året.[6] Blant disse var lang ventetid hos fastlegen (28,9 %) og behov for akutt / øyeblikkelig hjelp (20 %) de vanligste årsakene til å oppsøke en privat allmennlegetjeneste.

Samlet sett har personer i alderen 45–59 år oftere vært i digital kontakt med helsetjenesten, mens personer under 30 år sjeldnere har vært det, sammenlignet med innbyggergjennomsnittet de siste 12 månedene i 2026. For ulike tjenester er det også enkelte forskjeller på tvers av forskjellig alder: 

• Innbyggere under 30 år har sjeldnere hatt henholdsvis fysisk oppmøte hos fastlege, digital kontakt med fastlege, fysisk oppmøte (time eller innleggelse) på offentlig sykehus (ikke legevakt), digital kontakt med offentlig sykehus, fysisk oppmøte (time eller innleggelse) på privat sykehus (ikke legevakt) og/eller digital kontakt med privat sykehus sammenlignet med innbyggergjennomsnittene.
• Innbyggere mellom 30 og 44 år har oftere hatt digital kontakt med fastlege, fysisk oppmøte hos andre offentlige helsetjenester som sykehjem, legevakt, helsestasjon eller annet og/eller digital kontakt med andre offentlige helsetjenester som sykehjem, legevakt, helsestasjon eller annet sammenlignet med innbyggergjennomsnittene.
• Innbyggere mellom 45 og 59 år har oftere hatt digital kontakt med fastlege enn innbyggergjennomsnittet.
• Innbyggere over 60 år har oftere hatt henholdsvis fysisk oppmøte hos fastlege og/eller fysisk oppmøte (time eller innleggelse) på privat sykehus (ikke legevakt) og sjeldnere hatt fysisk oppmøte hos andre offentlige helsetjenester som sykehjem, legevakt, helsestasjon eller annet og/eller digital kontakt med andre offentlige helsetjenester som sykehjem, legevakt, helsestasjon eller annet sammenlignet med innbyggergjennomsnittene.

Vi legger til at det er mer utbredt blant kvinner å ha hatt fysisk oppmøte hos fastlege, digital kontakt med fastlege, fysisk oppmøte (time eller innleggelse) på offentlig sykehus (ikke legevakt) og/eller fysisk oppmøte hos andre offentlige helsetjenester som sykehjem, legevakt, helsestasjon eller annet sammenlignet med menn i 2026.

Merk at vi med bakgrunn i endret utvalgsmetode i 2026 har sammenlignet totalresultater for de ulike hovedtemaene/kapitlene i rapporten for 2025 og 2026 (vedlegg 2). De største forskjellene finner vi om bruk av digitale helsetjenester, hvor innbyggernes bruk av digitale helsetjenester har økt fra 2025 til 2026 (figur 5.1). Veksten er sterkest for digital kontakt med fastlegen (figur 5.2a).

Folkehelseinstituttet presenterer statistikk over andelen av alle konsultasjoner hos fastlege som er e-konsultasjoner (fhi.no) [7] Denne andelen gjorde et sprang fra 3,5 % i februar 2020 til 34,5 % i mars 2020. Toppen ble notert i april 2020 (41,1 %) i tilknytning til koronapandemien.

^{Note. Andel for 2025 viser status f.o.m. januar t.o.m. juni 2025. Mer oppdaterte tall er ikke tilgjengelig pr. oktober 2026. Kilde: Folkehelseinstituttet}

Som årsgjennomsnitt økte andelen e-konsultasjoner hos fastlege betydelig fra 3,0 % i 2019 til 23,8 % i 2020 (tabell 5.1). Andelen økte videre til 27,3 % i 2021, før den avtok til 16,8 % i 2025 (t.o.m. juni 2025). Helsedirektoratets innbyggerundersøkelse måler andelen innbyggerne som har vært i digital kontakt med fastlegen i løpet av de siste 12 månedene, mens statistikken fra Folkehelseinstituttet (tabell 5.1) viser andelen av alle fastlegekonsultasjoner som gjennomføres som e-konsultasjoner. Disse to ulike størrelsene for digital kontakt med fastlegen viser tilsvarende utvikling med betydelig vekst fra 2019 til 2020. Etter 2021 er det økning i digital kontakt målt i innbyggerundersøkelsen (figur 5.2), mens statistikk over andel e-konsultasjoner hos fastlege viser en avtakende tendens.

The Nordic eHealth Research Network (NeRN) gjennomførte en nordisk undersøkelse om innbyggernes bruk av og holdninger til e-helse i 2023.[8] Undersøkelsen viser at innbyggerne i Norge oftest har vært i digital kontakt med fastlege (79 %), etterfulgt av sykehus (35 %) og poliklinikk eller distriktspsykiatrisk senter (18 %) i løpet av de siste 12 månedene i 2023. Resultatene fra NeRN og Helsedirektoratets innbyggerundersøkelse er ikke direkte sammenlignbare.[9] Det er likevel verdt å merke seg at andelene som har vært i digital kontakt med fastlege og sykehus er høyere i NeRNs undersøkelse enn i Helsedirektoratets innbyggerundersøkelse (figur 5.2a). NeRN finner at 79 % av norske innbyggere har vært i digital kontakt med fastlege i løpet av de siste 12 månedene i 2023. Tilsvarende andeler er 77 % i Island, 77 % i Danmark og 65 % i Sverige. I Finland oppgir 44 % å ha vært i digital kontakt med private helse- og omsorgstjenester i primær- eller spesialisthelsetjenesten.

Novartis’ pasientundersøkelse om bruk av og preferanser for digitale helsetjenester er gjennomført i 2023.[10] De finner at 7 av 10 pasienter har hatt en ikke-fysisk konsultasjon i løpet av de seneste 12 månedene. Ikke-fysiske konsultasjoner er mer utbredt i kontakt med fastleger enn i spesialisthelsetjenesten, og telefon er den mest benyttede ikke-fysiske konsultasjonsmetoden.

Kontakthyppighet blant innbyggere som har benyttet digitale helsetjenester 

Blant innbyggerne som har benyttet digitale helsetjenester i løpet av de siste 12 månedene, er det en betydelig vekst i andelen som har brukt digitale helsetjenester tre eller flere ganger fra 2025 (55 %) til 2026 (69 %) (figur 5.3). Det tilsvarer en økning på 14 prosentpoeng etter flere år med relativt stabil utvikling i andelen. Dette er en av de største endringene i resultater vi ser fra 2025 til 2026, sammen med resultater om bruk av digitale helsetjenester. Utviklingen kan henge sammen med endret utvalgsmetode fra webpanel (2019 til 2025) til folkeregistertrekk (2026). Uavhengig av endret utvalgsmetode, tyder resultatene over tid på at innbyggere som har erfaring med digitale helsetjenester, får lavere terskel for å benytte tjenestene på nytt. Innbyggergruppen med hyppigst bruk av digitale helsetjenester, dvs. gruppen som har benyttet dette tre eller flere ganger i løpet av de siste 12 månedene, har oftere et langvarig helseproblem (79 %), er oftere pårørende for person med alvorlig sykdom (78 %) eller pårørende for eldre person med bistandsbehov (75 %), og er sjeldnere under 30 år (59 %) sammenlignet med gjennomsnittet (69 %) i 2026.

En kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt senter for e-helseforskning (ehealthresearch.no, PDF) finner at kroniske sykdommer krever langvarig oppfølging og behandling, og kan dermed være egnet til bruk av e-helseløsninger over tid. Resultatene viser i mange tilfeller at e-helseløsninger gir like gode eller bedre resultater enn oppfølging ansikt-til-ansikt.

Hensikt med bruk av digitale helsetjenester

Fornye resept (67 %) er den klart mest brukte tjenesten i gruppen som har benyttet digitale helsetjenester i løpet av de siste 12 månedene i 2026 (figur 5.4). Etter lavere bruk av reseptfornyelse i 2025 (59 %), har bruken nå justert seg tilbake på nivået fra 2024 (66 %).[11] Se, bestille eller endre time er benyttet av 55 %, henholdsvis se prøvesvar og lese og svare på brev og meldinger er brukt av 4 av 10 i 2026. Disse tre andelene har økt fra 2025 til 2026. Bruken av se prøvesvar kan ses i sammenheng med den pågående utprøvingen og innføringen av tjenesten pasientens prøvesvar, som gir innbyggerne innsyn i egne prøvesvar via Helsenorge.

Konsultasjon med helsepersonell (skriftlig, video eller telefon) er stadig brukt av 3 av 10. Se henvisning til spesialist er benyttet av 22 % i 2026, en økning fra 2025. Få svar på spørsmål er brukt av 21 % i 2026, uendret fra 2025. 16 % benyttet seg av å få tilgang til journaldokumenter (digitalt) i 2026, en økning fra 2025. Fylle ut digitalt skjema, for eksempel i forbindelse med innleggelse eller oppfølging er stadig benyttet av 11 % i 2026. Bruk av digitale helsetjenester for å be om sykemelding er brukt av 11 %, en økning på 5 prosentpoeng fra 2025. App-basert oppfølging er benyttet av 5 % i 2026.  

For 2026 finner vi følgende resultater for undergrupper: 

• Innbyggere over 45 år har oftere fornyet resept enn gjennomsnittet. Innbyggere mellom 30 og 44 år har oftere erfaring med digital konsultasjon med helsepersonell, se henvisning til spesialist, be om sykemelding, få tilgang til journaldokumenter (digitalt) og app-basert oppfølging sammenlignet med gjennomsnittet. De under 30 år har oftere bedt om sykemelding enn innbyggergjennomsnittet.  
• De med høyere utdanningsnivå (lavere grad universitet/høyskole) har oftere fornyet resept, mens de med høyere utdanningsnivå (høyere grad universitet/høyskole) har oftere erfaring med se prøvesvar enn gjennomsnittet.
• Personer med langvarig helseproblem har oftere erfaring med de fleste av tjenestene sammenlignet med gjennomsnittet.
• Innbyggere i Oslo og omegn har oftere erfaring med konsultasjon med helsepersonell (skriftlig, video eller telefon), se prøvesvar og se, bestille eller endre time sammenlignet med gjennomsnittet.
• Innbyggere som bor i mest sentrale kommuner har oftere mens de som bor i minst sentrale kommuner har sjeldnere erfaring med se prøvesvar enn gjennomsnittet.

Kjennskap til om fastlegen / privat allmennlege tilbyr ulike digitale tjenester

Under følger spørsmål om innbyggernes kjennskap til om fastlegen / privat allmennlege tilbyr ulike digitale tjenester, og om innbyggerne har brukt dem.

Det er mest utbredt med kjennskap til at fastlegen / privat allmennlege tilbyr digital timebestilling/-endring, mens videokonsultasjon er minst kjent i 2026:

• 84 % kjenner til at fastlegen / privat allmennlege tilbyr digital timebestilling/-endring i 2026, en økning på 5 prosentpoeng fra 2025 (79 %).[12]
• 82 % kjenner til at fastlegen / privat allmennlege tilbyr å fornye resepter digitalt i 2026, en reduksjon på 3 prosentpoeng fra 2025 (85 %). Høy kjennskap er relevant opp mot at fornye resept er den klart mest brukte tjenesten i gruppen som har benyttet digitale helsetjenester i løpet av de siste 12 månedene (figur 5.4).  
• 69 % kjenner til at de kan kontakte legekontoret/resepsjonen digitalt i 2026, en vekst på 3 prosentpoeng fra 2025 (66 %).
• 59 % kjenner til at de kan benytte skriftlig digital konsultasjon i 2026, uendret fra 2025.
• Ca. 1 av 3 kjenner til at de kan benytte videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege i 2026, uendret fra 2025.[13]

Innbyggerne har oftest fornyet resept digitalt (63 %) og/eller benyttet digitale tjenester for å se, bestille eller endre time (62 %) de siste 12 måneder i 2026 (figur 5.5b og figur 5.5a). Tilsvarende funn kommer frem i figur 5.4, som ikke er avgrenset til fastlege / privat allmennlege. Videre finner vi at skriftlig digital konsultasjon (31 %) er mer brukt enn videokonsultasjon (6 %) siste 12 måneder i 2026. På spørsmål om hvilken konsultasjonsform innbyggerne ville foretrekke ved behov for hjelp fra fastlege / privat allmennlege, er imidlertid andelene som foretrekker skriftlig konsultasjon (16 %) og videokonsultasjon (16 %) like store i 2026 (figur 6.1).  

Funn for undergrupper viser at kvinner oftere har brukt de ulike digitale tjenestene (bortsett fra videokonsultasjon) siste 12 måneder sammenlignet med innbyggergjennomsnittet.[14] Videokonsultasjon benyttes oftere av de som bor i Nordland og de som bor i Oslo sammenlignet med gjennomsnittet. Menn og de under 30 år svarer gjennomgående oftere at de ikke vet om fastlegen / privat allmennlege tilbyr de ulike tjenestene enn kvinner i 2026.

Den norske resultatrapporten fra OECDs Patient-Reported Indicator Surveys (PaRIS) (fhi.no, PDF) viser at de fleste allmennlegepraksiser, ifølge pasientene, tilbyr timebestilling og fornying av resepter på nett.  Rapporten viser videre at et stort flertall av pasientene har benyttet seg av disse tjenestene.

Forskningsartikler finner lav bruk av videokonsultasjon. En artikkel fra Journal of Medical Internet Research (ncbi.nlm.nih.gov) anslår at andelen videokonsultasjon som andel av totalt antall konsultasjoner utgjorde under 5 % i Norge under koronapandemien. Folkehelseinstituttet har kartlagt pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2023–2024 (fhi.no, PDF). De finner at 4,5 % av pasientene hadde hatt en videokonsultasjon, 27,9 % en tekstkonsultasjon, og 31,7 % en telefonkonsultasjon de siste to årene.

Tilbudet av digitale tjenester varierer fortsatt noe mellom fastlegekontorer / private allmennleger, men de grunnleggende digitale tjenestene er i større grad standardisert gjennom regelverket. Fastleger skal kunne motta elektroniske timebestillinger, og fra 1. april 2026 er det krav om at alle fastleger skal tilby digitale konsultasjoner i form av video, tekst og telefon for henvendelser som egner seg for digital oppfølging. Det er fastlegen som vurderer om en henvendelse kan håndteres digitalt, eller om den krever fysisk konsultasjon. Videre skal pasientene kunne bestille time via Helsenorge.

Anbefaling om bruk av apper og digitale selvhjelpsverktøy

Denne delen handler om hvorvidt innbyggerne har blitt anbefalt å bruke apper eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen.

10 % av innbyggerne som har vært i kontakt med helsetjenesten siste 12 måneder har blitt anbefalt av helsetjenesten å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av sin behandling i 2026 (figur 5.6). Det er en reduksjon på 3 prosentpoeng fra 2025 (13 %). I overkant av 6 av 10 innbyggere har ikke blitt anbefalt dette, og 1 av 4 opplever at det ikke har vært relevant i 2026. Vi har tidligere sett at app-basert oppfølging (f.eks. øvelser, oppgaver, livsstils- og mestringsstøtte, legemiddeloppfølging, oppfølging av kronisk sykdom) er benyttet av 5 % av innbyggerne som har vært i digital kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene i 2026 (figur 5.4).

Vi finner følgende resultater for undergrupper i 2026:

• Andelen som har blitt anbefalt å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy synker med økende alder: 15 % av de under 44 år har blitt anbefalt dette mot 5 % blant de over 60 år. Videre er det mer utbredt å ha blitt tilbudt å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy blant de med barn under 16 år (16 %), de som bor i Trøndelag (15 %), de som jobber i helse- og omsorgssektoren (15 %) og de med et langvarig helseproblem (13 %) sammenlignet med innbyggergjennomsnittet (10 %).
• Innbyggere over 60 år (66 %) svarer oftere "nei" på spørsmålet sammenlignet med gjennomsnittet (62 %), dvs. at de ikke har blitt anbefalt å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av sin behandling.
• Vi finner kun mindre forskjeller i svar på tvers av demografiske kjennetegn blant innbyggerne som svarer at det ikke har vært relevant med app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen.

En dansk befolkningsundersøkelse (ida.dk, PDF) finner høy oppslutning om digitale oppfølgingstjenester. I undersøkelsen oppga 77 % at de var positive til bruk av apper eller sensorer som kan overvåke helsetilstanden og varsle helsepersonell ved behov. Funnene kan indikere et potensial for videre utbredelse av denne typen tjenester.[15]

Under sammenholder vi resultater for innbyggere (figur 5.7a) med helsepersonell (figur 5.7b) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2026.[16]

Det er mer utbredt blant helsepersonell å ha anbefalt pasienter å laste ned app(er) og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen (39 %) enn innbyggerne opplever å ha blitt anbefalt av helsetjenesten å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen (10 %) i 2026 (figur 5.7a og figur 5.7b). Merk at helsepersonell har kunnet svare «ja, ofte» eller «ja, sjelden», mens innbyggerne har kun hatt én mulighet for å besvare «ja». Begge målgruppene har kunnet svare «nei», «har ikke vært relevant» og «vet ikke». 

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​