Kapittel 7 Oppfatninger av tilganger til helseopplysninger og informasjonssikkerhet

I dette kapitlet kartlegger vi innbyggernes oppfatninger om tilgang til helseopplysninger. Vi undersøker hvor mye av ens helseopplysninger innbyggerne ønsker at helsepersonell har tilgang til på tvers av ulike deler av helsetjenesten når innbygger har behov for helsehjelp. Videre kartlegger vi innbyggernes tillit til at ens helseopplysninger er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), tillit til at ens helseopplysninger er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) og tillit til at ens helseopplysninger er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet).

Figur 7.1 Det lanseres stadig nye tjenester som gir deg som pasient og innbygger enklere tilgang til dine helseopplysninger. Eksempler er innloggingstjenester som gir deg tilgang til deler av din journal. Med helseopplysninger mener vi opplysninger om en persons fysiske eller psykiske helse, inkludert hvilke legemidler man bruker. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om digitale helsetjenester? (2019–2025)

Fra 2019 (før koronapandemien) til 2021 var det årlig økning i positive oppfatninger om tilgang til egne helseopplysninger blant innbyggerne (figur 7.1). Fra 2021 til 2022 kom en reduksjon i utbredelsen av positive oppfatninger i tillegg til en tiltakende andel som ikke tar stilling til påstandene gjennom å svare «verken eller» eller «vet ikke». Fra 2022 til 2025 er utbredelsen av positive oppfatninger videre redusert samtidig som en større andel ikke tar stilling på påstandene. Omfanget av negative oppfatninger er på et relativt lavt og nivå over tid. Vi finner at: 

• 59 % av innbyggerne er enig i påstanden «Jeg har tilgang til de helseopplysningene om meg selv som jeg har behov for.» i 2025, mot 68 % i 2024, dvs. en reduksjon på 9 prosentpoeng. 
• 58 % av innbyggerne er enig i påstanden «Jeg føler meg tryggere på behandlingen jeg mottar når jeg har tilgang til informasjon om behandlingen digitalt.» i 2025, mot 61 % i 2024, dvs. en reduksjon på 3 prosentpoeng.
• 61 % av innbyggerne er enig i påstanden «Digital tilgang til mine helseopplysninger hjelper meg til å forstå min helsesituasjon bedre.» i 2025, sammenlignet med 66 % i 2024, dvs. en reduksjon på 5 prosentpoeng.

Innbyggerne som er enig i påstandene i 2025 har oftere positive holdninger til og er hyppigere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet. På den andre siden har gruppene som er uenig i påstandene oftere mindre positive/mer negative holdninger til og er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn gjennomsnittet.

6 av 10 innbyggere er enig i påstanden «Digital tilgang til mine helseopplysninger hjelper meg til å forstå min helsesituasjon bedre.» i 2025, en reduksjon på 5 prosentpoeng fra 2024 (66 %). Til sammenligning finner NeRN i deres nordiske innbyggerundersøkelse om e-helse at 1 av 3 innbyggere i Norge er enig i påstanden «Tilgang til mine digitale helsedata har bidratt til at jeg forstår min helsesituasjon bedre.» i 2023. [32] Dette er den laveste målte andelen på tvers av de nordiske landene. Innbyggerne i Finland har den høyeste enig-andelen i påstanden (58 %). Selv om spørsmålsformuleringene i de to undersøkelsene ikke identiske og datainnsamlingsperioden er ulik, legger vi merke til betydelige forskjeller i resultatene. Her blir det viktig å følge indikatoren over tid.

I den seneste målingen er det lagt til et nytt spørsmål om hvor mye av ens helseopplysninger innbyggerne ønsker at helsepersonell har tilgang til på tvers, når man har behov for helsehjelp. Kunnskap om innbyggernes vilje til å dele helseopplysninger er særlig relevant inn i arbeidet med helsedataforordningen, som skal forbedre enkeltpersoners tilgang til og kontroll over helseopplysninger som omhandler dem selv.

Majoriteten (63 %) av innbyggerne ønsker at alle helseopplysningene er tilgjengelig på tvers av ulike deler av helsetjenesten ved behov for helsehjelp i 2025. 3 av 10 ønsker at noen helseopplysninger er tilgjengelig på tvers, dvs. de ønsker å kunne sperre tilgang til utvalgte helseopplysninger, mens 1 % ønsker at ingen helseopplysninger er tilgjengelig på tvers.

For 2025 finner vi følgende resultater for undergrupper: 

• Innbyggere over 60 år (77 %) ønsker oftere, mens de under 30 år (46 %), de som jobber i helse- og omsorgssektoren (48 %) og pårørende for eldre person med bistandsbehov (56 %) ønsker sjeldnere at alle helseopplysninger er tilgjengelig på tvers sammenlignet med innbyggergjennomsnittet (63 %). Det er mer utbredt med hyppig erfaring med digitale helsetjenester (benyttet tre eller flere ganger) de siste tolv månedene blant de som ønsker at alle helseopplysninger er tilgjengelig på tvers sammenlignet med gjennomsnittet. Samtidig foretrekker denne gruppen oftere å møte helsepersonell ansikt til ansikt enn gjennomsnittet, noe som henger sammen med høy alder. Videre er de oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge, men ønsker seg sjeldnere tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag enn gjennomsnittet.  
• Innbyggere som jobber i helse- og omsorgssektoren (47 %), de under 30 år (43 %), pårørende for eldre person med bistandsbehov (38 %) og pårørende for person med alvorlig sykdom (37 %) ønsker oftere at noen helseopplysninger er tilgjengelig på tvers, mens de over 60 år (17 %), de som tilhører opptaksområdet til Helse Nord (19 %) og gruppen med videregående utdanning som høyeste utdanningsnivå (23 %) sjeldnere ønsker dette sammenlignet med innbyggergjennomsnittet (29 %). Denne gruppen har mindre hyppig erfaring med digitale helsetjenester (dvs. oftere benyttet én til to ganger) de siste tolv måneder, er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge og ønsker seg oftere tilgang til flere digitale helsetjenester enn gjennomsnittet.   
• Innbyggere som bor i de minst sentrale kommunene (13 %) og de med grunnskole eller videregående utdanning som høyeste utdanningsnivå (10 %) svarer oftere «vet ikke» på spørsmålet om tilgang til helseopplysninger for helsepersonell enn gjennomsnittet (7 %). 

Figur 7.3 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander: Jeg har tillit til at mine helseopplysninger er ... (2023–2025)

I 2023-undersøkelsen (kapittel 3.4) ble spørsmålene til innbyggerne om informasjonssikkerhet, målt gjennom begrepene konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet, endret. Vi finner at det er utbredt med tillit til at ens helseopplysninger er sikret. Samtidig er enig-andelene redusert fra 2024 til 2025.

68 % har tillit til at ens helseopplysninger er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), 67 % har tillit til at ens helseopplysninger er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet) og 65 % har tillit til at ens helseopplysninger er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) i 2025 (figur 7.3).

Vi finner kun mindre forskjeller i svar på tvers av demografiske kjennetegn. Samtidig er det en tendens til at den eldste aldersgruppen oftere har tillit til påstandene sammenlignet med innbyggergjennomsnittet. Innbyggerne som er enig i påstandene, har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og er oftere fornøyd med dem sammenlignet med gjennomsnittet.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) gjennomfører regelmessige innbyggerundersøkelser. Der kartlegges blant annet innbyggernes tillit til sikkerhet rundt informasjon om den enkelte innbygger som lagres i offentlige registre. Ved spørsmålet "Hvor stor eller liten tillit har du til at informasjon som lagres om deg i offentlige registre oppbevares sikkert?", har innbyggerne et gjennomsnittsvar på 6 (ved skalaen 0 (svært lav tillit) til 10 (svært høy tillit) i DFØs innbyggerundersøkelse 2024 (dfo.no). Merk at svarene reflekterer tillit til offentlige registre i stort, hvor helsedata vil være en delmengde.

For å få innsikt i om og eventuelt hvordan innbyggere og helsepersonell har divergerende oppfatninger om informasjonssikkerhet, sammenholder vi resultater for innbyggere (figur 7.4a, 7.4c og 7.4e) med resultater for helsepersonell (figur 7.4b, 7.4d og figur 7.4f) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025. [33]

Helsepersonell, som til daglig arbeider med helseopplysninger, har oftere tillit til alle elementene av informasjonssikkerhet sammenlignet med innbyggere i 2025.

[32] Eriksen, J., Hjermitslev, C. B., Tuulikki, V., Hardardóttir, G. A., Koch, S., Faxvaag, A., Kyytsönen, M., Viitanen, J., Lintvedt, O., Pedersen, R., Vimarlund, V., Nordheim, E. S., Reponen, J., and Nøhr, C.  (2023), A Nordic survey to monitor citizens use and experience with eHealth. Nordic Council of Ministers. TemaNord 2023:541 [Tilbake til tekst]