Kapittel 8 Holdninger til digitale helsetjenester

I denne delen undersøker vi innbyggernes holdninger til digitale helsetjenester gjennom at de tar stilling til hvor enig eller uenig de er i utvalgte påstander. Vi søker å finne eventuell systematikk i besvarelsene for å kunne si noe om hvilke grupper som har mer eller mindre utbredte positive eller negative holdninger til digitale helsetjenester.

Figur 8.1 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om bruk av digitale helsetjenester? (2019–2025)

Ved inngangen til denne tematikken i spørreskjemaet, minnes respondentene om hvordan digitale helsetjenester beskrives i undersøkelsen: «Vi minner om at digitale helsetjenester i denne sammenhengen innebærer kommunikasjon med lege, sykehus eller annen behandler over internett eller mobilapplikasjoner. Kontakten kan være skriftlig, via video eller telefon. Vi tenker også på tilgang til helseopplysninger over internett eller mobilapplikasjoner, som pasientjournal og kjernejournal.» 

Alt i alt var det vekst i innbyggernes positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester fra 2019 til 2020, dvs. i perioden før koronapandemien inntraff og like etter (figur 8.1). Deretter har holdningene forholdt seg relativt stabile frem til 2022. Fra 2022 til 2023 er det en reduksjon i både positive og negative oppfatninger, og en vekst i andelen som ikke tar stilling til påstandene. Dette henger sammen med muligheten til å velge svaralternativet «verken enig eller uenig» fra og med 2023. Utviklingen fra 2023 til 2024 er uendret. Fra 2024 til 2025 er innbyggerandelen med positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester redusert ved flere av påstandene.

Samtidig er andelen som foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt redusert, dvs. bildet er sammensatt. Innbyggerandelene med negative oppfatninger er redusert (mindre utslag) ved enkelte påstander og uendret ved andre fra 2024 til 2025. Parallelt er det tydelig vekst i andelene som ikke tar stilling til påstandene gjennom «verken enig eller uenig» eller «vet ikke»-svar. Disse andelene varierer mellom ca. 30 og 40 % i 2025, mot mellom ca. 20 og 35 % i 2024.

Oppsummert er hovedbildet reduksjon i innbyggerandelen med positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester samtidig som andelen som ikke tar stilling til påstandene har økt fra 2024 til 2025.  

Vi finner at:

• 65 % av innbyggerne er enig i påstanden «Jeg foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt.» i 2025, en reduksjon på 9 prosentpoeng fra 2024 (74 %). Vi har tidligere sett at over 55 % foretrekker fysisk oppmøte hos fastlege / privat allmennlege ved behov for hjelp i 2025 (figur 6.7).
• 61 % av innbyggerne er enig i påstanden «Digitale helsetjenester gjør det lettere for meg å komme i kontakt med helsepersonell.» i 2025, en reduksjon på 5 prosentpoeng fra 2024 (66 %)  
• 24 % av innbyggerne er enig i at telefon, video eller skriftlig digital kontakt ved konsultasjon med helsepersonell gir en like grundig behandling som ved fysisk konsultasjon i 2025, en reduksjon på 6 prosentpoeng fra 2024 (30 %).
• 48 % er enig i påstanden «Digitale helsetjenester gjør at jeg får mulighet til å løse flere oppgaver selv.» i 2025, en reduksjon på 6 prosentpoeng fra 2024 (54 %).

Kjennetegn ved gruppene som svarer i mindre positiv / mer negativ retning på holdningsspørsmålene om digitale helsetjenester fra figur 8.1 er at de oftere er over 60 år og har mindre erfaring med digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand). Vi finner blant annet at mens 65 % av innbyggerne foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt, er tilsvarende andel 80 % for gruppen over 60 år. Videre er det en tendens til at de hyppigere er misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand).

Kjennetegn ved innbyggere med mer utbredte positive holdninger til digitale helsetjenester blir motsatsen til beskrivelsen over. [34] På tvers av påstandene er disse innbyggerne hyppigere mellom 30 og 44 år og har oftere erfaring med digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand). Videre er det en tendens til at de oftere ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag og er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene Norge sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand).

I en nordisk innbyggerundersøkelse om e-helse, finner Nordic eHealth Research Network (NeRN) at 6 av 10 innbyggere i Norge er enig i påstanden «Digitalisering av helsetjenestene gjør det lettere for meg å komme i kontakt med helsepersonell.» i 2023. [35], [36] Dette er tett opp til resultatene fra innbyggerundersøkelsen, hvor tilsvarende andel er 64 % i 2023,  66 % i 2024 og 61 % i 2025 (figur 8.1). Majoriteten i de øvrige nordiske landene er også enig i påstanden. Resultatene spenner fra at 57 % av innbyggerne i Danmark er enig i påstanden til 66 % på Island i 2023.

Vi sammenholder resultater for innbyggere (figur 8.2a) med resultater for helsepersonell (figur 8.2b) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025.

Det er langt mer utbredt å oppleve at digitale helsetjenester gjør kontakt lettere blant innbyggere (61 %) enn blant helsepersonell (36 %) i 2025 (figur 8.2a og 8.2b). Andelen innbyggere som opplever at digitale helsetjenester gjør kontakt lettere er redusert fra 2022 til 2023. Resultatet henger sammen med at innbyggerne siden 2023 har hatt mulighet for å svare «verken enig eller uenig». Det har bidratt til redusert enig-andel (og redusert uenig-andel) fra 2022 til 2023. Fra 2024 til 2025 er enig-andelen videre redusert.

For helsepersonell er enig-andelen uendret fra 2024 til 2025. Merk at bak gjennomsnittet til helsepersonell på 36 %, ligger en spredning innad blant helsepersonell avhengig av om de er helsepersonell i helseforetak (34 % enig), helsepersonell i kommunene (36 % enig) eller fastleger (84 % enig).

Videre kan resultater fra påstanden i innbyggerundersøkelsen «Digitale helsetjenester gjør at jeg får mulighet til å løse flere oppgaver selv.» (figur 8.1) sammenholdes med påstanden «Digitale helsetjenester gjør at pasientene får mulighet til å løse flere oppgaver selv.» i Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering av helse- og omsorgstjenesten 2025. Det er mer utbredt å oppleve at digitale helsetjenester gjør at innbyggerne/pasienter får mulighet til å løse flere oppgaver selv blant innbyggerne (48 %) enn helsepersonell (39 %) i 2025.

Figur 8.3 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? (2021–2025)

På spørsmål om innbyggerne opplever å ha tilgang til henholdsvis enkle og sikre digitale helsetjenester, gjør innbyggerne overordnede vurderinger av hvordan nytten eller effektene av de digitale helsetjenestene er for den enkelte (figur 8.3). 

Det er fremdeles mer utbredt å oppleve at man har tilgang til enkle (69 %) enn sikre (58 %) digitale helsetjenester i 2025. Utbredelsen av positive oppfatninger av å ha tilgang til enkle digitale helsetjenester er redusert med 7 prosentpoeng fra 2024 (76 %) til 2025 (69 %), samtidig som andelen som svarer enten «verken eller» eller «vet ikke» har økt tilsvarende. Andelen som er enig i at de har tilgang til sikre digitale helsetjenester har avtatt med 5 prosentpoeng fra 2024 til 2025, mens andelen som svarer «verken eller» eller «vet ikke» har økt omtrent tilsvarende. Vi finner at:

• 69 % er enig i påstanden «Jeg har tilgang til enkle digitale helsetjenester» i 2025. 5 % er uenig i påstanden, og 26 % svarer enten «verken eller» eller «vet ikke».

• 58 % er enig i påstanden «Jeg har tilgang til sikre digitale helsetjenester» i 2025. 4 % er uenig i påstanden, og 37 % svarer enten «verken eller» eller «vet ikke» i 2025. Det tyder på at det er mer krevende for innbyggerne å ta stilling til om tjenestene er sikre enn om de er enkle.

Tidligere i rapporten har vi sett at majoriteten av innbyggerne har positive oppfatninger om tilgang til helseopplysninger og informasjonssikkerhet i 2025 (se kapittel 7).

Resultatene underbygger oppsummeringen av de innledende holdningspåstandene i dette kapitlet. Hovedbildet er en reduksjon i innbyggerandelen med positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester samtidig som andelen som ikke tar stilling til påstandene har økt fra 2024 til 2025. 

Å oppleve at man har tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester forekommer hyppigere blant innbyggere som har gjort seg positive erfaringer med dem i 2025. Videre har gruppene som opplever å ha tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester mer hyppig erfaring med digitale helsetjenester (tre eller flere ganger) de siste tolv månedene og er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand).

Vi finner kun mindre forskjeller i svar på tvers av demografiske kjennetegn, men legger merke til at det er mer utbredt å oppleve at man har tilgang til enkle digitale helsetjenester blant innbyggere som tilhører opptaksområdet til Helse Nord og innbyggere som bor i Troms og Finnmark. Gruppen som bor i minst sentrale kommuner, svarer oftere «vet ikke» på spørsmålet om de har tilgang til enkle digitale helsetjenester (13 %) enn innbyggergjennomsnittet (6 %).

I den svenske Undersökning om digitala tjänster inom hälso- och sjukvård (ehalsomyndigheten.se) finner man at omkring to av tre innbyggere (68 %) er positivt innstilt til at mer innen helse- og omsorgstjenestene digitaliseres, mens hver fjerde innbygger (26 %) ikke er så positive eller ikke positive i det hele tatt i 2023. Rapporten IT och digitalisering i hälso- och sjukvården 2025 (inera.se, PDF) viser til at 44 % av innbyggerne er positiv til omsorg, konsultasjon og behandling ved hjelp av digital teknologi, og 56 % er positive til å få behandling hjemme med hjemmebesøk og støtte fra digital teknologi.