Kapittel 9 Om udekkede behov for digitale helsetjenester

I dette kapitlet ser vi nærmere på om innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, eller om de har tjenestene de trenger, dvs. om de har udekkede behov. Hvilke tjenester ønsker innbyggerne med eventuelle udekkede behov for digitale helsetjenester seg? Hva kjennetegner gruppen som opplever udekkede behov for digitale helsetjenester? Samlet utgjør spørsmålene sentrale indikatorer for innbyggernes behov og forventninger til de digitale helsetjenestene

Innbyggerne er delt i om de ønsker tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag (38 %) eller om de har tilgang til det de trenger (34 %) i 2025 (figur 9.1). Innbyggerandelen som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag er uendret fra 2024 (37 %) til 2025 (38 %), dvs. endringen er ikke utenfor feilmarginen. Fra 2021 (31 %) til 2025 (38 %) har andelen økt med 7 prosentpoeng. Gjennom måleperioden er det gjennomgående mellom 6 og 7 % som oppgir at de ikke bruker digitale helsetjenester.

Hva kjennetegner innbyggerne som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester (38 %)?

• I denne innbyggergruppen inngår oftere personer som er pårørende for eldre person med bistandsbehov (51 %), personer med barn under 16 år (50 %), personer som jobber innen helse- og omsorg (50 %), pårørende for person med alvorlig sykdom (46 %), personer med et langvarig helseproblem (45 %), personer i alderen 30 til 44 år (45 %) og de med høyere utdanning (høyere grad universitet/høyskole) (44 %) sammenlignet med gjennomsnittet (38 %).
  
  Gruppen er sammensatt. Den har mer erfaring med digitale helsetjenester enn gjennomsnittet. Samtidig er 77 % misfornøyd med mulighet for digital kontakt med helsepersonell. På holdningsspørsmål varierer resultatene for denne innbyggergruppen fra mer utbredte positive oppfatninger, som å oppleve at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med helsepersonell, til mindre utbredte positive opplevelser av selv å ha tilgang til enkle digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet.
  
  Videre er innbyggerne som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt (66 %) sammenlignet med gjennomsnittet (38 %). Resultatet tyder på at disse innbyggerne har større forventninger til de digitale helsetjenestene enn hva tjenestene kan levere i dag. 

Hva kjennetegner innbyggerne som opplever å ha tilgang til de digitale helsetjenestene de trenger (34 %)?

• Hos disse innbyggerne finner vi en større andel personer over 60 år (46 %) sammenlignet med gjennomsnittet (34 %).
  
  I denne innbyggergruppen spenner resultater om holdninger til digitale helsetjenester fra spørsmål til spørsmål. Det er mer utbredt å oppleve at man har tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet. Samtidig er det flere som er i uenig i at telefon, video eller skriftlig digital kontakt ved konsultasjon med helsepersonell gir like grundig behandling som ved fysisk oppmøte. Videre er innbyggerne oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge (44 %) sammenlignet med gjennomsnittet (34 %). Tilfredshet gjenspeiler forventningene til tjenesten, og denne innbyggergruppen er tilfreds og «mettet» på det digitale helsetjenestetilbudet. 

Hva kjennetegner innbyggerne som oppgir at de ikke bruker digitale helsetjenester (6 %)?

• Innbyggergruppen som oppgir at de ikke bruker digitale helsetjenester består oftere av personer som bor i Oslo (10 %) og sjeldnere kvinner (4 %) og sjeldnere av de som bor i Akershus (3 %) sammenlignet med gjennomsnittet (6 %). Holdningene til digitale helsetjenester er oftere mindre positive / mer negative sammenlignet med gjennomsnittet.

Innbyggerne som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag er stilt et spørsmål om hvilke helsetjenester dette kan være (figur 9.2).

Tilgang til journal fra fastlegen og prøvesvar er helsetjenester innbyggerne oftest ønsker seg digital tilgang til. Resultatet om prøvesvar er relevant opp mot «pasientens prøvesvar» (nhn.no), en nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar som gjør det mulig å dele prøvesvar på tvers av helsetjenestene. Dette skal gi helsepersonell enklere tilgang på pasientenes prøvesvar når de gir helsehjelp, i stedet for at de må ta nye prøver. Pasientens prøvesvar er en ny tjeneste under utprøving, som gradvis vil breddes til flere virksomheter. Innbyggerne har ulike ønsker på tvers av ulike aldersgrupper. Sammenlignet med gjennomsnittet, ønsker innbyggere:

• under 30 år hyppigere digital tilgang til informasjon om behandling knyttet til psykisk helse
• mellom 30 og 44 år oftere digital tilgang til journal fra kommunale helsetjenester og informasjon / opplysninger om barn / andre man har omsorgsansvar
• mellom 45 og 59 år hyppigere digital tilgang til journal fra fastlegen og informasjon om kommunikasjon mellom behandlere og mellom behandlere og andre
• over 60 år oftere digital tilgang til journal fra fastlegen og oversikt over egen informasjon

Det er relativt få forskjeller i svar på tvers av sentralitetsnivået til innbyggernes bostedskommune, dvs. om de bor i mest sentrale, mellomsentrale eller minst sentrale kommuner. På dette spørsmålet finner vi imidlertid enkelte utslag: Gruppen som bor i minst sentrale kommuner ønsker seg hyppigere digital tilgang til informasjon om behandling knyttet til psykisk helse (34 %) sammenlignet med gjennomsnittet (24 %). Gruppen som bor i mellomsentrale kommuner ønsker seg oftere digital tilgang til prøvesvar (63 %), informasjon om kommunikasjon mellom behandlere og mellom behandlere og andre (51 %) og timebestilling/avbestilling (45 %).

Vi sammenholder resultater for innbyggere (figur 9.3a) med resultater for helsepersonell (figur 9.3b og 9.3c) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025. [37]

Mens 38 % av innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, er tilsvarende andeler 23 % for helsepersonell når det gjelder kommunikasjon i kontakt med pasient og 38 % når det gjelder kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient i 2025.

Innbyggerne ønsker seg oftest digital tilgang til journal fra fastlegen og digitale prøvesvar. Helsepersonell ønsker seg hyppigst muligheter knyttet til digital kommunikasjon mellom behandler og pasient / pårørende (sikker) (f.eks. app eller chat) i kommunikasjon med pasient, og sikker dialog med helsepersonell i andre deler av helse- og omsorgstjenesten (meldinger) i kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient.

Folkehelseinstituttet har kartlagt pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2023-2024 (fhi.no, PDF). Blant pasientene hadde 4,5 % hatt en videokonsultasjon, 27,9 % en tekstkonsultasjon, og 31,7 % en telefonkonsultasjon de siste to årene. Samtidig var etterspørselen høyere: 24 % ønsket videokonsultasjon, 38,7 % tekstkonsultasjon, og 47,6 % telefonkonsultasjon. Flere ønsket også digital timebestilling, reseptfornyelse og tilgang til helseopplysninger, noe som viser et gap mellom bruk og ønsket tilgang til digitale helsetjenester. Merk at resultatene er begrenset til pasienterfaringer med fastlegen.