Dette kapitlet utgjør rapportens analysedel, og oppbyggingen tar utgangspunkt i undersøkelsens rammeverk (kapittel 3). Analysekapitlet er av deskriptiv karakter. Vi kommenterer på utvikling over tid, hovedfunn og funn for undergrupper ved betydelige forskjeller i svar for seneste måling. [3] Se vedlegg 1 for oversikt over analysevariabler i rapporten. Videre ser vi funnene opp mot resultater fra andre relevante undersøkelser.
Innledningsvis i spørreskjemaet beskrives «digitale helsetjenester» som «kommunikasjon med lege, sykehus eller annen behandler over internett eller mobilapplikasjoner (for eksempel via Helsenorge/HelsaMi). Kontakten kan være skriftlig, via video eller telefon.* Vi tenker også på tilgang til helseopplysninger over internett eller mobilapplikasjoner, som pasientjournal og kjernejournal.»
*Telefon inngår i samlebegrepet «digital konsultasjon» etter mars 2020.
Innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten de siste 12 måneder (figur 5.1 og 5.2) omtales ofte som innbyggere som har benyttet/brukt digitale helsetjenester eller har erfaring med digitale helsetjenester i rapporten.
Merk at når respondenter i 2022 besvarte spørsmål om digital kontakt med helsetjenesten de siste 12 måneder, inkluderte dette både perioder med relativt sett høye og lave smittenivå av korona og tilsvarende oppmerksomhet rundt koronapandemien. [4] Når respondenter i 2023 besvarer spørsmål om digital kontakt med helsetjenesten de siste 12 måneder, får vi de første resultatene etter pandemien. Tidsserien gir innsikt i om innbyggerne fortsetter å bruke digitale helsetjenester etter pandemien.
Signifikanstesting benyttes for å avgjøre om forskjeller i et datamateriale er så store at vi med en gitt sannsynlighet kan utelukke at forskjellene skyldes tilfeldigheter. I denne rapporten er resultatene testet på 95 %-nivå, noe som innebærer at vi med 95 % sannsynlighet kan slå fast at de forskjellene vi finner, ikke skyldes statistiske tilfeldigheter. Det benyttes ulike matematiske tilnærminger for å teste for signifikans avhengig av om man sammenlikner frekvensfordelinger, prosentandeler eller gjennomsnitt.
[3] Historiske endringer i spørsmålsformuleringer og svaralternativ som vi vurderer ikke har påvirket svaravgivelsene, er kun omtalt i rapporten for det aktuelle året med endring.
Merk at enkelte undergrupper består av små baser / få respondenter i hver kategori og har dermed større feilmarginer enn undergrupper med større baser.
[4] I perioden rundt og etter årsskiftet 2021/2022 var det relativt sett høye andeler påviste tilfeller av koronavirus jf. Folkehelseinstituttets nettsider (hentedato: 03.10.2025). Underveis i datainnsamlingsperioden for 2022 (31. august til 26. september 2022) var det relativt lavt smittenivå og liten oppmerksomhet om korona.