Vedlegg 1. Beskrivelse av utvalget og analysevariabler 2025

Bakgrunnskjennetegn

Bakgrunnskjennetegn ved respondentene er gjengitt under uten vekt og eventuelle filter.

Tabell V1. Kjønn, antall og prosent

 

Antall

Prosent

Kvinner

825

52

Menn

765

48

Sum

1590

100

Tabell V2. Alder, antall og prosent

 

Antall

Prosent

Under 30 år

224

14

30–44 år

482

30

45–59 år

398

25

60 år eller over

486

31

Sum

1590

100

Tabell V3. Fylke, antall og prosent

 

Antall

Prosent

Oslo

243

15

Østfold

92

6

Akershus

211

13

Buskerud

52

3

Innlandet

89

6

Vestfold

75

5

Telemark

46

3

Agder

70

4

Rogaland

119

8

Vestland

176

11

Møre og Romsdal

57

4

Trøndelag

176

11

Nordland

94

6

Troms

68

4

Finnmark

22

1

Sum

1590

100

Tabell V4. Geografisk område, antall og prosent

 

Antall

Prosent

Oslo og omegn

451

28

Øvrige Østland

357

23

Sør-/Vestlandet

422

27

Trøndelag/Nord-Norge

360

23

Sum

1590

100

Tabell V5. Helseregion, antall og prosent1

 

Antall

Prosent

Helse Sør-Øst

878

55

Helse Vest

295

19

Helse Midt-Norge

233

15

Helse Nord

184

12

Sum

1590

100

1 Respondentene er fordelt i helseregioner etter opptaksområder (bostedsfylker).

Tabell V6. Sentralitet, antall og prosent1

 

Antall

Prosent

Mest sentrale kommuner

803

51

Mellomsentrale kommuner

610

38

Minst sentrale kommuner

177

11

Sum

1590

100

1 Respondentene er fordelt på tredelt sentralitet på bostedskommune etter Statistisk sentralbyrås klassifisering via sentralitetsindeksen. Statistisk sentralbyrå benytter 6 nivåer fra mest (nivå 1) til minst (nivå 6) sentrale kommuner. I analyser og rapport har vi gruppert dette inn i tre nivåer: sentralitetsindeksens nivå 1 og 2 er mest sentrale, nivå 3 og 4 er mellomsentrale og nivå 5 og 6 er minst sentrale kommuner. 
Tabell V7. Utdanningsnivå, antall og prosent

 

Antall

Prosent

Grunnskole

64

4

Videregående skole eller fagskole

530

33

Universitet/høyskole (lavere grad)

523

33

Universitet/høyskole (høyere grad)

473

30

Sum

1590

100

Tabell V8. Langvarig helseproblem, antall og prosent

 

Antall

Prosent

Nei

808

51

Ja

662

42

Annet

21

1

Vet ikke / Ønsker ikke svare

95

6

Ikke besvart

4

0

Sum

1590

100

Tabell V9. Pårørende for person med alvorlig sykdom, antall og prosent

 

Antall

Prosent

Ja

261

16

Nei

1291

81

Ønsker ikke svare

38

2

Sum

1590

100

Tabell V10. Er pårørende for eldre person med bistandsbehov, antall og prosent

 

Antall

Prosent

Ja

279

18

Nei

1291

81

Ønsker ikke svare

20

1

Sum

1590

100

Tabell V11. Har barn under 16 år, antall og prosent

 

Antall

Prosent

Ja

374

24

Nei

1204

76

Ønsker ikke svare

12

1

Sum

1590

100

Tabell V12. Jobber i helse- og omsorgssektoren, antall og prosent

 

Antall

Prosent

Nei

1327

83

Ja, ved offentlig sykehus

75

5

Ja, ved fastlegepraksis

28

2

Ja, i kommunal helse og omsorgstjeneste

82

5

Ja, i privat helsetjeneste

26

2

Ja, annet sted

20

1

Vet ikke / Ønsker ikke svare

28

2

Ikke besvart

4

0

Sum

1590

100

Analysevariabler

Ved analyse av funn har vi inkludert bakgrunnskjennetegnene kjønn, alder, geografisk område, helseregion, sentralitet, utdanningsnivå, om man har et langvarig helseproblem og om man er pårørende med undergrupper slik de er kategorisert i tabeller i vedlegg 1. Om respondentene jobber i helse- og omsorgssektoren er gruppert i (1) ja, (2) nei.

Ved omtale av «holdninger til digitale helsetjenester», inngår én eller flere av følgende variabler, hvor svarene er gruppert ut ifra om man har gitt uttrykk for om man er enig eller uenig i fremsatte påstandene:

  • «Jeg foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt.»
  1. Enig
  2. Uenig
  • «Digitale helsetjenester gjør det lettere for meg å komme i kontakt med helsepersonell.
  1. Enig
  2. Uenig
  • «Hvis jeg bruker telefon, video eller skriftlig digital kontakt ved konsultasjon med helsepersonell blir behandlingen min like grundig som når jeg møter opp fysisk.»
  1. Enig
  2. Uenig
  • «Digital kontakt kan erstatte flere av mine fysiske møter med helsetjenesten.»
  1. Enig
  2. Uenig
  • «Jeg har tilgang til enkle digitale helsetjenester.»
  1. Enig
  2. Uenig
  • «Jeg har tilgang til sikre digitale helsetjenester.»
  1. Enig
  2. Uenig

Videre er en rekke spørsmål fra undersøkelsen brukt som nedbrytningsvariabler i analysene, som:

  • Tilfredshet med de digitale helsetjenestene i Norge
  1. Fornøyd
  2. Misfornøyd
  • Ønsker tilgang til flere digitale helsetjenester enn man har tilgang til i dag
  1. Ja
  2. Nei
  3. Jeg bruker ikke digitale helsetjenester
  • Digital kontakt med helsetjenesten de siste 12 månedene (omtales ofte som erfaring med / ikke erfaring med digitale helsetjenester eller bruk / ikke bruk av digitale helsetjenester)
  1. Har vært i digital kontakt
  2. Har ikke vært i digital kontakt
  • Hyppighet av bruk av digitale helsetjenester
  1. En til to ganger
  2. Tre ganger eller flere

Siste faglige endring: 30. januar 2026