Kapittel 5 Bruk av digitale helsetjenester

Folkehelseinstituttet presenterer statistikk over andelen av alle konsultasjoner hos fastlege som er e-konsultasjoner (fhi.no). Denne andelen gjorde et sprang fra 3,5 % i februar 2020 til 34,5 % i mars 2020. Toppen ble notert i april 2020 (41,1 %) i tilknytning til koronapandemien.

Som årsgjennomsnitt økte andelen e-konsultasjoner hos fastlege betydelig fra 3,0 % i 2019 til 23,8 % i 2020 (tabell 5.1). Deretter økte andelen videre til 27,3 % i 2021, for så å avta til 16,8 % i 2025 (t.o.m. juni 2025).

Helsedirektoratets innbyggerundersøkelse måler hvor stor andel av innbyggerne som har vært i digital kontakt med fastlegen i løpet av de siste tolv månedene, mens statistikken fra Folkehelseinstituttet (tabell 5.1) viser andelen av alle konsultasjoner hos fastlege som var e-konsultasjoner. Disse to ulike størrelsene for digital kontakt med fastlegen viser tilsvarende utvikling med betydelig vekst fra 2019 til 2020. Etter 2021 er det økning i digital kontakt målt i innbyggerundersøkelsen (figur 5.2), mens statistikk over andel e-konsultasjoner hos fastlege viser en avtakende tendens.

The Nordic eHealth Research Network (NeRN) gjennomførte en nordisk undersøkelse om innbyggernes bruk av og holdninger til e-helse i 2023. [10] De finner at innbyggerne i Norge oftest har vært i digital kontakt med fastlegen (79 %), etterfulgt av digital kontakt med sykehus (35 %) og digital kontakt med poliklinikk / distriktspsykiatrisk senter (18 %) i løpet av de siste tolv månedene i 2023.

Resultatene i NeRNs og Helsedirektoratets innbyggerundersøkelse er ikke direkte sammenlignbare. [11] Vi legger likevel merke til at innbyggerandelene som har vært i digital kontakt med fastlege og sykehus er høyere i NeRNs enn i Helsedirektoratets innbyggerundersøkelse (figur 5.2). Ifølge NeRN har 79 % av norske innbyggere vært i digital kontakt med fastlegen (general practitioner) i løpet av de siste tolv månedene i 2023. De finner tilsvarende andeler på 77 % for Island, 77 % for Danmark og 65 % for Sverige. I Finland har 44 % vært i digital kontakt med private helse- og omsorgstjenester, både primær og spesialisthelsetjenesten. 

Novartis’ pasientundersøkelse om bruk av og preferanser for digitale helsetjenester er gjennomført i 2023. [12] De finner at 7 av 10 pasienter har hatt en ikke-fysisk konsultasjon i løpet av de seneste tolv månedene. Ikke-fysiske konsultasjoner er mer utbredt i kontakt med fastleger enn i spesialisthelsetjenesten, og telefon er den mest benyttede ikke-fysiske konsultasjonsmetoden.

Kontakthyppighet blant innbyggere som har benyttet digitale helsetjenester

Blant innbyggerne som har benyttet digitale helsetjenester i løpet av de siste tolv månedene, har det vært en betydelig årlig vekst i gruppen som har brukt digitale helsetjenester tre eller flere ganger frem til 2022, før denne andelen stabiliserte seg. Andelen er uendret fra 2024 til 2025. Andelen har økt fra 37 % i 2019 til 55 % i 2025 (figur 5.3). Dette kan tyde på at innbyggerne får lavere terskel for å benytte digitale helsetjenester igjen når man først har fått erfaring med dem.

Innbyggergruppen med hyppigst bruk av digitale helsetjenester, dvs. gruppen som har benyttet dette tre eller flere ganger i løpet av de siste tolv månedene, er oftere over 60 år (67 %), har oftere et langvarig helseproblem (66 %) og er oftere kvinner (62 %) sammenlignet med gjennomsnittet (55 %) i 2025. 

En kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt senter for e-helseforskning (ehealthresearch.no, PDF) finner at kroniske sykdommer krever langvarig oppfølging og behandling, og kan dermed være egnet til bruk av e-helseløsninger over tid. Resultatene viser i mange tilfeller at e-helseløsninger gir like gode eller bedre resultater enn oppfølging ansikt til ansikt.

Hensikt med bruk av digitale helsetjenester

Fornye resept (59 %) er den klart mest brukte tjenesten i gruppen som har benyttet digitale helsetjenester i løpet av de siste tolv månedene i 2025 (figur 5.4). Etter noe høyere bruk av reseptfornyelse i 2024 (66 %), har bruken nå justert seg tilbake på nivået rundt 60 %. [13]

Se, bestille eller endre time er benyttet av 4 av 10, lese og svare på brev og meldinger er brukt av 3 av 10 og konsultasjon med helsepersonell (skriftlig, video eller telefon) er brukt av 28 % i 2025. Se prøvesvar er stadig benyttet av ca. 1 av 4. Få svar på spørsmål er benyttet av 19 %, se henvisning til spesialist er brukt av 15 % og 13 % benyttet seg av å få tilgang til journaldokumenter (digitalt) i 2025. Fylle ut digitalt skjema, for eksempel i forbindelse med innleggelse eller oppfølging er benyttet av 12 % i 2025. Bruk av digitale helsetjenester for å be om sykemelding er brukt av 6 %, en reduksjon på 4 prosentpoeng fra 2024. Utviklingen for alle tjenestene er uendret fra 2024 til 2025, bortsett fra fornye resept og be om sykemelding, hvor bruken er redusert i samme periode.

For 2025 finner vi følgende resultater for undergrupper: 

• Innbyggere over 60 år har oftere fornyet resept, benyttet se, bestille og endre time og lese og svare på brev og meldinger enn gjennomsnittet. Innbyggere mellom 30 og 44 år har oftere erfaring med digital konsultasjon med helsepersonell sammenlignet med gjennomsnittet.
• Personer med langvarig helseproblem bruker oftere tjenesten fornye resept sammenlignet med gjennomsnittet.
• De som jobber innen helse- og omsorgssektoren bruker oftere tjenesten fylle ut digitalt skjema, for eksempel i forbindelse med innleggelse eller oppfølging sammenlignet med gjennomsnittet.
• Innbyggere i Oslo og omegn har oftere brukt se prøvesvar og innbyggere på Sør- og Vestlandet har oftere brukt få tilgang til journaldokumenter (digitalt) sammenlignet med gjennomsnittet. Innbyggere i minst sentrale kommuner har sjeldnere brukt se prøvesvar enn innbyggergjennomsnittet. Bruken av se prøvesvar henger sammen med utbredelse av den nye prøvesvartjenesten (helsenorge.no), som er under utprøving og innføring i 2025. 

Bruken av en rekke av de digitale tjenestene har økt siden første målepunkt (ofte 2019) (figur 5.4). Parallelt har utbredelse av Helsenorge-tjenesten Digital Dialog Fastlege (DDFL) økt. DDFL er en fellesløsning for digital dialog mellom fastlege og pasient, der fastlegens elektroniske pasientjournal (EPJ) kobles mot Helsenorge. Tjenester som timereservasjon, reseptfornyelse og digital konsultasjon blir da tilgjengelig for fastlegens pasienter på Helsenorge. I desember 2025 hadde 90 % av fastlegene tatt i bruk DDFL. Tilsvarende andel var 87 % i desember 2024 og 75 % i desember 2023.

Statistiska centralbyrån (SCB) har på oppdrag for E-hälsomyndigheten i Sverige gjennomført en undersøkelse av innbyggernes erfaringer med og holdninger til digitale tjenester innen helse- og omsorg i 2023. [14] Undersøkelsen er tidligere gjennomført i 2021 og 2019. SCB finner at andelen innbyggere som har benyttet internett for å søke informasjon om sykdom eller behandling har økt fra 61 % i 2019 til 76 % i 2023. Av de undersøkte digitale helsetjenestene har det vært størst økning i «å bruke en digital tjeneste for å kommunisere skriftlig (for eksempel melding eller nettprat) med helsepersonell» fra 2021 (33 %) til 2023 (44 %).

Figur 5.5. Kjenner du til om fastlegen /privat allmennlege tilbyr følgende tjenester, og har du brukt noen av disse siste tolv måneder? (2025)

Det er mest utbredt med kjennskap til at fastlegen / privat allmennlege tilbyr å fornye resepter digitalt, mens videokonsultasjon er minst kjent i 2025:

• 85 % kjenner til at fastlegen / privat allmennlege tilbyr å fornye resepter digitalt. Resultatet er relevant opp mot at fornye resept er den klart mest brukte tjenesten i gruppen som har benyttet digitale helsetjenester i løpet av de siste tolv månedene (figur 5.4).  
• 79 % kjenner til at fastlegen / privat allmennlege tilbyr digital timebestilling/-endring [15]
• 2 av 3 kjenner til at de kan kontakte legekontoret/resepsjonen digitalt
• 58 % kjenner til at de kan benytte skriftlig digital konsultasjon
• 1 av 3 kjenner til at de kan benytte videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege[16]

Det er mest utbredt blant innbyggerne å ha fornyet resept digitalt de siste tolv måneder i 2025 (58 %) (figur 5.5). Tilsvarende resultat finnes i figur 5.4. Resultatet om mer bruk av skriftlig digital konsultasjon (26 %) enn videokonsultasjon (6 %) siste tolv måneder, underbygges av funnet i figur 6.7, dvs. at innbyggerne oftere ville foretrekke skriftlig digital kontakt enn videokonsultasjon ved behov for hjelp fra fastlege / privat allmennlege i 2025.

Den norske resultatrapporten fra OECDs Patient-Reported Indicator Surveys (PaRIS) (fhi.no, PDF) finner i pasientundersøkelsen at de fleste praksiser (ifølge pasientene) tilbyr timebestilling og fornying av resepter på nett og et stort flertall av pasientene har benyttet seg av det.

Gjennom Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre (regjeringen.no) pekes det på at andelen fastleger som i dag tilbyr videokonsultasjoner er lav. Forskningsartikler finner lav bruk av videokonsultasjon. En artikkel i Journal of Medical Internet Research (nih.gov) anslår at andelen videokonsultasjon som andel av totalt antall konsultasjoner utgjorde under 5 % i Norge under koronapandemien. Folkehelseinstituttet har kartlagt pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2023-2024 (fhi.no, PDF), De finner at 4,5 % av pasientene hadde hatt en videokonsultasjon, 27,9 % en tekstkonsultasjon, og 31,7 % en telefonkonsultasjon de siste to årene.

13 % av innbyggerne har blitt anbefalt av helsetjenesten å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av sin behandling i 2025. Halvparten har ikke blitt anbefalt dette, og over 1 av 3 opplever at det ikke har vært relevant.

Vi finner følgende resultater for undergrupper i 2025:

• Andelen som har blitt anbefalt å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy synker med økende alder: 21 % av de under 30 år har blitt anbefalt dette. Tilsvarende andel er 6 % blant de over 60 år. Videre er det mer utbredt å ha blitt tilbudt å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy blant de som jobber i helse- og omsorgssektoren (29 %), blant pårørende for person med alvorlig sykdom (24 %) og/eller pårørende for eldre person med bistandsbehov (19 %) sammenlignet med innbyggergjennomsnittet (13 %). [19]
• Innbyggere som tilhører opptaksområdet til Helse Midt-Norge (59 %) og de som bor i Trøndelag (58 %) svarer oftere «nei» på spørsmålet sammenlignet med gjennomsnittet (50 %), dvs. at de ikke har blitt anbefalt å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av sin behandling.
• Gruppen over 60 år opplever langt oftere (46 %) enn gjennomsnittet (36 %) at det ikke har vært relevant med app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen.

Under sammenholder vi resultater for innbyggere (figur 5.7a) med helsepersonell (figur 5.7b) fra Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025. [20]

Det er mer utbredt blant helsepersonell å ha anbefalt pasienter å laste ned app(er) og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen (37 %) enn innbyggerne opplever å ha blitt anbefalt av helsetjenesten å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen (13 %) i 2025 (figur 5.7a og figur 5.7b). Merk at helsepersonell har kunnet svare «ja, ofte» eller «ja, sjelden», mens innbyggerne har kun hatt én mulighet for å besvare «ja». Begge målgruppene har kunnet svare «nei», «har ikke vært relevant» og «vet ikke».