HP. 1 Sykehus

HP.1 Sykehus består av tre underkapitler. HP.1.1 Somatiske sykehus, HP.1.2 Institusjoner innen psykisk helsevern og rusbehandling og HP.1.3 Spesialsykehus.

HP.1.1 Somatiske sykehus

Finansieringsansvaret for de somatiske sykehusene er delt mellom staten og private husholdninger. Kommunen har reelt sett ikke et finansieringsansvar her, selv om det kan være medfinansieringsordninger ved ulike samarbeidsaktiviteter. Denne aktiviteten sees vekk i fra her da dette gjelder en svært litt andel av de samlede kostnadene.  

Staten er den største finansieringskilden for sykehusene. Det er imidlertid et innslag av privat finansiering gjennom egenandeler [2]. For å fordele finansieringsansvaret mellom staten og private husholdninger tas det utgangspunkt i at totalen hovedsakelig er statlig finansiert, før deretter beløpet av den polikliniske egenandelen (takst 201b) trekkes ut av totalen. Dersom pasienter har nådd frikortgrensen, vil staten dekke pasientens egenandel gjennom frikortordningen, slik at det kun er de pasientbetalte egenandelene som trekkes ut og ansees som del av det private finansieringsansvaret. Det må nevnes at vi ikke har tatt hensyn til annen pasientbetalt egenbetaling for særskilt helsehjelp, jf. § 9 i Forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta (lovdata.no). Dette kan vurderes inkludert ved en senere anledning dersom et økt presisjonsnivå anses vesentlig for anvendelse av dataene.

Informasjon om egenandelene er hentet i KUHR-databasen (Helsedirektoratet, 2019), og i refusjonskravene er det også registrert ICD-10 kode. Det er derfor mulig å trekke ut sum av egenandelene per sykdomsgruppe ganske så treffsikkert.

Med andre ord er det hovedsakelig brukt samme metodikk som i rapporten om samfunnskostnader. Det er imidlertid gjort en liten forenkling ettersom det i Helsedirektoratet (2024a) ble gjort en korrigering av kostnader opprinnelig fordelt til kapittel 21 og "uregistrert", til andre kapitler basert det aktuelle oppholdets DRGs HDG (hoveddiagnosegruppe). Dette da enkeltoppholdets hovedtilstand ble ansett som misvisende [3]. Tilsvarende korrigering er imidlertid ikke mulig å gjøre for egenandelene. En konsekvens av dette er at det blir et negativt kostnadsbeløp for disse kapitlene når egenandelsbeløpet trekkes fra, ettersom egenandelsbeløpet er større enn de gjenværende kostnadene for disse kapitlene etter korrigeringen. For å hindre negative kostnadsbeløp for kapittel 21 og "uregistrert", ble disse egenandelene lagt til de øvrige kapitlene basert på andelene egenandelene fra de respektive kapitlene utgjør av de totale egenandelene (ekskl. kapittel 21 og "uregistrert").

HP.1.2 Institusjoner innen psykisk helsevern og rusbehandling.

For kostnadene innen psykisk helsevern og rusbehandling har det blitt gjort en antakelse om at hele kostnadsposten er å anse som et statlig finansieringsansvar. Det er imidlertid ikke helt usannsynlig at det også her er noe finansiering fra kommunene eller private husholdninger, men det er vanskelig å finne gode kilder som kan bekrefte eller antyde et nivå på dette.

Hva gjelder fordeling på sykdomsgrupper er alle kostnadene lagt til kap. 5, slik som i rapporten.

HP1.3 Spesial sykehus

Ikke tatt i betraktning da kostnadstallene er null.

 

 

[2] Egenandel ved poliklinisk radiologi (takst 202) er sett bort i fra ettersom det er en egen kostnadspost knyttet til laboratorie- og radiologiske undersøkelser.

[3] Se Vedlegg 2 i Helsedirektoratet (2024a) for nærmere beskrivelse av denne korrigeringen.

Siste faglige endring: 23. mai 2025