Rapporten Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2019-2021 (Helsedirektoratet, 2024a) ble publisert i desember 2024. Rapporten estimerte de totale samfunnsøkonomiske kostnadene, som utgjøres av sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap, til å være 1 945, 1 955 og 2 204 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021. Kostnadene ble videre fordelt på sykdomsgrupper, representert som ICD-10 kapitler. Tabell 1 nedenfor gir en oppsummering av resultatene fra året 2021.
Hovedkapittel ICD-10 | Totalt | Sykdomsbyrde | Helsetjenestekostnader | Produksjonstap | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
Infeksjons- og parasittsykdommer | 44,6 | 37,3 | 5,2 | 2,1 | ||
Svulster | 302,1 | 245,0 | 25,3 | 31,7 |
| |
Sykdommer i blod og bloddannende organer | 2,9 | 0,9 | 1,6 | 0,4 |
| |
Endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer | 68,9 | 41,9 | 18,1 | 8,9 |
| |
Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser | 446,4 | 201,6 | 74,4 | 170,3 |
| |
Sykdommer i nervesystemet | 212,8 | 120,8 | 54,6 | 37,4 |
| |
Sykdommer i øyet og øret | 70,1 | 44,2 | 20,0 | 6,0 |
| |
Sykdommer i sirkulasjonssystemet | 239,2 | 174,6 | 42,8 | 21,9 |
| |
Sykdommer i åndedrettssystemet | 123,0 | 86,5 | 18,9 | 17,6 |
| |
Sykdommer i fordøyelsessystemet | 64,9 | 36,7 | 16,8 | 11,4 |
| |
Sykdommer i hud og underhud | 49,8 | 35,2 | 9,2 | 5,4 |
| |
Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev | 274,8 | 136,6 | 22,1 | 116,1 |
| |
Sykdommer i urin- og kjønnsorganene | 71,2 | 54,3 | 13,9 | 3,0 |
| |
Svangerskap, fødsel og barseltid | 30,5 | 14,6 | 9,2 | 6,7 |
| |
Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden | 2,4 | - | 2,4 | - |
| |
Medfødte misdannelser og kromosomavvik | 21,4 | 10,3 | 3,1 | 8,0 |
| |
Symptomer, tegn | 8,3 | - | 6,8 | 1,5 |
| |
Skader, forgiftninger, og vold | 148,3 | 95,2 | 19,6 | 33,5 |
| |
Alle andre diagnoser | 51,8 | 34,3 | 8,5 | 9,0 |
| |
Diagnose mangler foreløpig | 61,1 | - | 52,2 | 8,9 |
| |
I ALT | 2 294,4 | 1 370,0 | 424,4 | 500,0 |
| |
I forbindelse med anvendelser av resultatene fra denne rapporten, har det kommet forespørsler om kostnadene til helse- og omsorgstjenester (betegnet helsetjenestekostnader i tabell 1) kan fordeles på henholdsvis statlige, kommunale og private finansieringskilder. I denne suppleringsrapporten til rapporten om samfunnskostnader foretar vi en slik fordeling på finansieringskilder for årene 2019-2021.
I kapittel 2 er det forklart hvordan fordeling er gjort og resultatene av fordelingen er vist i kapittel 3. Dette har vi ikke gjort før. Hvis fremgangsmåten for fordelingen etter kvalitetssikring og eventuelle tilbakemeldinger kan anses som akseptabel, og fordelingen anses som nyttig i anvendelser, kan en slik fordeling på finansieringskilder vurderes inkludert i fremtidige rapporter med oversikt over samfunnskostnader ved sykdom og ulykker. Under gir vi noen eksempler på dagsaktuelle anvendelser.
Eksempler på aktuelle anvendelser
I første versjon av Helsedirektoratets Kalkulator for å beregne helseeffekter av fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2024b) ble det beregnet en helsegevinst i helsetapsjusterte leveår (DALY). Helsegevinsten ble verdsatt økonomisk basert på verdien av et statistisk leveår (VSLY) angitt i Helsedirektoratets temaveileder Virkninger på helse og livskvalitet i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser (Helsedirektoratet, 2024c). Hvilke potensielle besparelser en friskere befolkning vil kunne gi for helsetjenesten ble ikke beregnet i første versjon av kalkulatoren. For kommuner og andre som vurderer å iverksette tiltak som kan øke hele eller deler av befolkningens fysiske aktivitetsnivå var tilbakemeldingen at det vil kunne være nyttig med anslag også på eventuelle gevinster i form av reduserte helsetjenestekostnader i denne kalkulatoren. Hvordan helsetjenestekostnader fordelt på finansieringskilder kan inkluderes i kalkulatoren er vist i vedlegg 1.
I vedlegget omtales også bruk av resultatene fra samfunnskostnadsrapporten til beregning av samfunnsøkonomiske helsegevinster av gang- og sykkeltiltak i Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser (PDF) (Statens vegvesen, 2021) og mulige anvendelser i analyser av hvordan nullvekstmålet (regjeringen.no) i biltrafikken kan nås i våre største byområder (Samferdselsdepartementet, 2025).
Som eksempel på en tredje dagsaktuell anvendelse omtales det i vedlegget hvordan fordelingen av helsetjenestekostnader på ulike finansieringskilder for ulike sykdomsgrupper i kapittel 3 kan anvendes i tiltaksanalyser relatert til også andre risikofaktorer enn fysisk inaktivitet. Eksempler på slike er tobakksrøyking, alkoholkonsum, dårlig kosthold og fedme, jf. oppdrag i tildelingsbrevet (regjeringen.no) for 2025 til Helsedirektoratet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2025).