Kapittel 5.1 Vedlegg 1: Eksempler på anvendelser

I dette vedlegget besvares to spørsmål relatert til hvordan en fordeling av helsetjenestekostnader på finansieringskilder kan anvendes i samfunnsøkonomiske analyser. Utgangpunktet er Helsedirektoratets kalkulator for å anslå samfunnsgevinster av fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2024b). Spørsmålene er:

1. Er det mulig/tilrådelig å utvide kalkulatoren for samfunnsgevinster av fysisk aktivitet til også å ta med gevinst i form av potensielt sparte helsetjenestekostnader? For eksempel slik disse er tatt med i beregningene som er gjort ifm. revisjon av Statens vegvesens håndbok V712 (Helsedirektoratet, 2025).
2. Og er det mulig/tilrådelig å fordele de potensielt sparte helsetjenestekostnadene på hhv. stat, kommune og private husholdninger?

Vedr. spørsmål 1:
Svaret på spørsmål 1 er: ja, potensielt sparte helsetjenestekostnader kan tas med i tillegg til redusert sykdomsbyrde og potensielt redusert produksjonstap som er de to komponentene som inngår i den økonomiske verdien som anvendes på DALY i kalkulatoren nå. Det blir for eksempel ikke dobbelttelling, eller andre metodiske problemer ved å ta med også helsetjenestekostnader.

Et annet, og delvis tilgrensende, spørsmål er om vi samtidig skal vise den isolerte effekten av potensielt redusert produksjonstap. Jamfør at dette er gjort i rapporten om samfunnskostnader av sykdom og ulykker. Dersom en vurderer å gjøre dette, er det i tilfelle viktig å få frem at dette er tall med stor usikkerhet. For eksempel kan det hevdes at det er lite hensiktsmessig å vise potensiell reduksjon i produksjonstap separat ettersom det er mange andre faktorer enn helse som også har betydning for om folk deltar i arbeidslivet eller ikke. Og at den potensielle gevinsten i stor grad er vanskelig å realisere. Dette er for øvrig også en type motargumenter som kan anføres mot å vise potensiell reduksjon i helsetjenestekostnader, se vurderingene under spørsmål 2.

Det viktigste motargumentet, mot å vise den isolerte effekten av potensielt redusert produksjonstap, er imidlertid at Finansdepartementet ikke har angitt et separat anslag på produksjonstapets andel i verdien av et statistisk liv, og at Helsedirektoratet (2024c) dermed også kun angir en verdi på et statistisk leveår. Denne inkluderer også annen livskvalitet enn den helserelaterte som inngår i DALY, og produksjonstap. Det betyr at produksjonstapets andel p.t. ikke kan tilrådes angitt som en separat størrelse. Det riktige vil være å vente med slike beregninger til det såkalte "uavklarte metodiske problemet" med produksjonstapets andel av VSL og VSLY (jf. omtale i Helsedirektoratets temaveileder (Helsedirektoratet, 2024c)) har kommet noe nærmere en avklaring.

Vedr. spørsmål 2:
I tabell 5 i kapittel 3 over er det laget en fordeling av helsetjenestekostnaden på hhv. statlig-, kommunal- og privat finansiering/budsjett for de ulike sykdomsgruppene som inngår for året 2021 i rapporten om samfunnskostnader. En slik fordeling kan da i prinsippet anvendes sammen med kunnskap om hvilke sykdomsgrupper som påvirkes av ulike risikofaktorer til å anslå hvor store potensielle helsetjenestekostnadsbesparelser som f.eks. kan forventes å tilfalle det kommunale budsjettet. Et vesentlig spørsmål blir da: Er kunnskap om hvilke sykdomsgrupper som påvirkes av ulike risikofaktorer god nok?

For fysisk aktivitet har vi i beregningene som er gjort for Statens vegvesen (Helsedirektoratet, 2025) antatt at risikoen for alle de største sykdomsgruppene reduseres (jf. rapporten om helseeffekter av fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2024d)), og brukt totalandelen for helsetjenestekostnader som anslag på potensielt sparte helsetjenestekostnader som følge av redusert fysisk inaktivitet. Da kan vi i prinsippet også fordele denne totalandelen av helsetjenestekostnadene på hhv. statlig, kommunal og private husholdninger, og anta at dette gir et rimelig bra anslag som fordeling på de ulike finansieringskildene. En slik beregningsmåte baserer seg på en del antagelser om effekten av fysisk aktivitet på ulike sykdomsgrupper (jf. Helsedirektoratet (2024d)), men også antagelser om "proporsjonalt" forhold mellom sykdomsbyrde og helsetjenestekostnader for de ulike sykdomsgruppene. Det siste er en antagelse som bør undersøkes nærmere, men som et første beregningsanslag er dette en mulig tilnærming som kan tilrådes. Svaret på spørsmål 2 er dermed også: ja.

Noen forbehold om usikkerhet og vurderinger om andre risikofaktorer

Anslagene i rapporten om samfunnskostnader er omtalt som "usikre", men å være av "riktig størrelsesorden". Det må derfor også presiseres at anslag på potensiell reduksjon i helsetjenestekostnader som resultat av økt fysisk aktivitet også vil være usikre, men av riktig størrelsesorden. Og at det også gjelder dersom potensiell reduksjon i helsetjenestekostnader fordeles på ulike budsjetter/finansieringskilder. 

For eventuelt tilsvarende beregninger for andre risikofaktorer som tobakk, alkohol og kosthold (jf. oppdrag TB2025-1 i tildelingsbrevet for 2025 til Helsedirektoratet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2025)), kan vi på tilsvarende måte som for fysisk inaktivitet bruke kunnskap om hvilke sykdomsgrupper de ulike risikofaktorene påvirker og forsøke å få til en tilsvarende fordeling på finansieringskilder basert på Helsedirektoratet (2024a).

En fordeling av helsetjenestekostnadene som i prinsippet kan anvendes i kalkulatoren som beregner helseeffekter av fysisk aktivitet og andre primærforebyggende tiltak

Basert på tabell 5 i kapittel 3 over ser vi at de totale helsetjenestekostnadene fordeler seg med omtrent 54 prosent på statlige-, 32 prosent på kommunale- og 14 prosent på private budsjetter i 2021. Anslaget på budsjettfordeling er usikkert, men antas likevel å gi et noenlunde riktig bilde på fordeling av helsetjenestekostnadene på ulike finansieringskilder.

Dette anslaget kan, sammen med anslaget fra rapporten om samfunnskostnader om at helsetjenestekostnadene i 2021 utgjorde 18 prosent av de totale samfunnsøkonomiske kostnadene, anvendes i kalkulatoren som beregner helseeffekter av fysisk aktivitet. Det vil i tilfelle være en anvendelse på mer detaljert nivå enn i beregningen av helseeffekter av fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2025) som inngår i kommende reviderte utgave av Statens vegvesens håndbok V712, der helsetjenestekostnadene kun inngår med sin totale andel på 18 prosent, men er i prinsippet helt tilsvarende.

Ettersom dette er en andel som kan endres over tid, for eksempel som resultat av at verdien på et statistisk liv endres, må det også tas forbehold om slik usikkerhet når man anvender et annet beregningsår enn 2021.

Basert på forholdet mellom størrelsen på verdien av sykdomsbyrden i den norske befolkningen, som også inkluderer verdien av produksjonstap og de totale helsetjenestekostnadene i Norge, kan vi altså anslå en potensiell reduksjon i helsetjenestekostnadene som følge av at hele eller deler av befolkningen blir friskere. Dette gjelder uansett hvilket primærforebyggende tiltak som er årsak til den bedrede folkehelsen. At tiltaket i disse beregningene må være primærforebyggende kan forklares med at verdien av statistiske liv inkluderer total livskvalitet og er rettet mot en såkalt "ellers frisk befolkning". Dette er omtalt både i Helsedirektoratet (2024a) og Helsedirektoratet (2024c).

Et realistisk anslag på potensiell reduksjon i helsetjenestekostnadene må ta utgangspunkt i den delen av sykdomsbyrden (beregnet i helsetapsjusterte leveår, DALY) som utgjøres av helsetap, altså sykdomsdelen, ikke den delen som utgjøres av tapte leveår. I kalkulatoren beregner vi en gevinst av fysisk aktivitet i DALY og har da valgt å omtale de helsetapsjusterte leveårene som "friske leveår". Gevinsten er også anslått i leveår. Gevinsten i form av redusert sykdom kan da beregnes som antall DALY minus antall leveår. Det er dette reduserte sykdomsomfanget i den aktuelle befolkningsgruppen som potensielt sett kan gi en reduksjon i helsetjenestekostnader.

En konkretisering av hvordan helsetjenestekostnader kan inkluderes i kalkulatoren om helsegevinster av fysisk aktivitet

Helsedirektoratets kalkulator som beregner helseeffektene av fysisk aktivitet, angir størrelsen og den økonomiske verdien av sykdomsbyrden. Et eksempel på resultat fra en beregning fra versjon 1 av kalkulatoren fra april 2025 er gjengitt under.

Basert på anslaget på friske leveår (DALYs) som kan vinnes, og den økonomiske verdien av disse, kan vi også under gitte forutsetninger (omtalt over) beregne den "tilhørende" potensielle reduksjonen i helsetjenestekostnadene. For at et anslag på potensielt reduserte helsetjenestekostnader skal gi god mening og være anvendbart som utgangspunkt for tiltaksvurderinger, vil det være en fordel å regne om verdien av redusert sykdomsbyrde (som i kalkulatoren er angitt i et livsløpsperspektiv) til en gjennomsnittlig årlig reduksjon. Vi må da i tilfelle gjøre oppmerksom på at dette er en forenkling ettersom effekten av forebygging kommer over hele det gjenværende livsløpet for den aktuelle befolkningsgruppen, og mest på slutten av livsløpet, men at dette likevel vil kunne gi et rimelig anslag på effekten av forebygging. (Jf. Helsedirektoratets tilsvarende beregninger (Helsedirektoratet, 2025) til Statens vegvesen håndbok V712.)

I eksempelet fra kalkulatoren som er gjengitt over vil gjennomsnittlig antall DALYs være 1538/200 = 7,69 per person i et livsløp og gjennomsnittlig antall leveår vunnet vil være 770/200 = 3,85 per person. Hvis man anvender tall fra SSB-tabell 05375 for forventet gjenstående levetid for den aktuelle aldersgruppen (her: 78,41 år fra 5 års alder) og legger til antall vunne leveår (3,85) får vi en gjennomsnittlig forventet levealder på 82,26 år for disse personene [4]. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 7,69/82,26 = 0,09 DALY per person per år. For gruppen på 200 personer som helhet tilsvarer dette en forventet redusert sykdomsbyrde på 18,7 DALY i gjennomsnitt per år. Og med en verdi per DALY på 1,68 mill. 2023-kr (som også inkluderer produksjonstap), er den økonomiske verdien på den reduserte sykdomsbyrden inkludert produksjonstap på 18,7*1,68 = 31,4 mill. 2023-kr per år for gruppen på 200 personer.

Basert på anslått verdi på sykdomsbyrden kan vi bruke at helsetjenestekostnadene utgjør 18 prosent av totalen (fra Helsedirektoratet (2024a)), og at redusert sykdomsomfang utgjør omtrent halvparten av sykdomsbyrden (jf. beskrivelsen av dette over), til å anslå at tilhørende potensiell reduksjon i helsetjenestekostnader utgjør 3,4 mill. 2023-kr per år. I eksempelet fra kalkulatoren som er gjengitt over kan vi dermed for eksempel føye til følgende tekst for også å få med helsetjenestekostnadene[5]:

"For en befolkningsgruppe som blir friskere og vinner anslagsvis 1538 friske leveår (DALYs) i et livsløpsperspektiv, vil det potensielt også kunne gi en reduksjon i helsetjenestekostnader. For den aktuelle gruppen på 200 personer blir dette en redusert sykdomsbyrde på i gjennomsnitt 18 DALY per år som har en økonomisk verdi på omtrent 30 mill. 2023-kr per år. Basert på anslag om at verdien av sykdomsbyrde (inkludert verdien av produksjonstap) utgjør 82 prosent av totale samfunnskostnader og "tilhørende" helsetjenestekostnader utgjør 18 prosent (Helsedirektoratet, 2024a), vil den anslåtte reduserte sykdomsbyrden tilsi en potensiell reduksjon i helsetjenestekostnader på 3,4 mill. 2023-kr per år. Denne potensielle reduksjonen er kun basert på unngått helsetap, ikke unngått tap av leveår.

Helsetjenestekostnadene fordeler seg med omtrent

• 54 prosent på statlige-,
• 32 prosent på kommunale- og
• 14 prosent på private husholdnings- budsjetter (basert på 2021-tall i Helsedirektoratet (2025)).

Noen viktige forbehold:

• Beregningen over baserer seg på forventede gjennomsnittsverdier for helsegevinster av fysisk aktivitet på befolkningsnivå og angir størrelsesorden på en tilhørende potensiell redusert ressursbruk i helsetjenesten.
• Dette er beregninger med utgangspunkt i befolkningsgrupper som er i kategorien "en ellers frisk befolkning". Altså personer som ikke er spesielt mye sykere enn gjennomsnittet for sin aldersgruppe. For de eldste aldersgruppene vil trolig mange ha en helsetilstand som begrenser hvor høyt aktivitetsnivå som er realistisk å oppnå.
• Hvor vidt en reduksjon i ressursbruk faktisk vil finne sted, eller om en friskere befolkning med redusert behov for helsetjenester vil føre til andre endringer i helsetjenesten, for eksempel økt kvalitet på tjenestene, er et fremtidig politisk valg for en i hovedsak offentlig finansiert helsetjeneste, og dermed et spørsmål som ikke bevares her." 

Det kan være verdt å merke seg at ved tiltak for økt fysisk aktivitet rettet mot eldre aldersgrupper i et gitt tidsrom (f.eks. fra de er 70 til 80 år) vil både redusert sykdomsbyrde og potensielt reduserte helsetjenestekostnader per år kunne være betydelig større enn ved tiltak i et tilsvarende tidsrom rettet mot yngre aldersgrupper (f.eks. fra de er 20 til 30 år), og også større enn for befolkningen generelt (alle aldersgrupper i et livsløpsperspektiv) som inngikk i eksempelet over. På den andre siden vil den gjennomsnittlige økonomiske verdsettingen som anvendes på statistiske leveår også inneholde verdien av gjennomsnittlig produksjonstap, noe som tilsier en overvurdering av potensielle gevinster for eldre aldersgrupper. Dette er en del av usikkerheten og omtrentligheten som ligger i bruk av gjennomsnittsverdier.