I dette kapitlet kartlegger vi helsepersonells overordnede tilfredshet med digitale helsetjenester i Norge.
Helsepersonells tilfredshet med de digitale helsetjenestene i Norge er uendret fra 2024 (48 %) til 2025 (47 %) (figur 11.1). Andelen misfornøyde er uendret på 15 %. I 2021 var 55 % av helsepersonell fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge, noe som er den høyeste tilfredsheten hittil i målingen. Tilfredsheten er i 2025 tilbake på nivået før koronapandemien (2019).
Hva kjennetegner helsepersonell som er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge (47 %)?
-
Fastleger (79 %), helsesekretærer (71 %) og radiografer (60 %) er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (47 %).
Helsepersonell som er fornøyd med de digitale helsetjenestene har oftere positive opplevelser av pasienters tilgang til helseopplysninger, er oftere fornøyd med EPJ-systemet på arbeidsplassen og har hyppigere positive holdninger til digitale helsetjenester enn helsepersonellgjennomsnittet. De opplever oftere å ha nødvendige ferdigheter for å bruke digitale verktøy og systemer på arbeidsplassen på en god og effektiv måte. Denne gruppen opplever også oftere at arbeidsplassen legger til rette for bruk av digitale verktøy, og de har oftere positive erfaringer med IT-utstyret og IT-systemene de bruker i arbeidet med pasientene sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.
Hva kjennetegner helsepersonell som er misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge (15 %)?
-
Totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (27 %) og særlig leger innen somatikk i offentlige sykehus (34 %) er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (15 %). Det gjelder også helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (23 %) og helsepersonell med arbeidssted i Møre og Romsdal (23 %).
Helsepersonell som er misfornøyd med de digitale helsetjenestene har sjeldnere positive opplevelser av pasienters tilgang til helseopplysninger, er oftere misfornøyd med EPJ-systemet på arbeidsplassen, har hyppigere mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester og opplever sjeldnere å ha nødvendige ferdigheter for å bruke digitale verktøy og systemer på arbeidsplassen på en god og effektiv måte. Denne gruppen opplever også sjeldnere at arbeidsplassen legger til rette for bruk av digitale verktøy, og de har sjeldnere positive / oftere negative erfaringer med IT-utstyret og IT-systemene de bruker i arbeidet med pasientene sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.
Under sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 11.2a) med innbyggere (figur 11.2b) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025.[1]
Helsepersonell (47 %) er fortsatt sjeldnere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med innbyggerne (57 %) i 2025 (figur 11.2a og figur 11.2b). Andelen som er fornøyd er uendret blant helsepersonell og redusert blant innbyggerne fra 2024 til 2025.
En kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt senter for e-helseforskning finner at «ulike digitale samhandlingsløsninger mellom helsepersonell, og pasient og helsepersonell i all hovedsak hadde positive effekter og erfaringer. Tilgang til informasjon om pasienten på tvers av sykehus og nivå kan bidra til tryggere og bedre behandling, spesielt i akuttsituasjoner. Økt engasjement og egenomsorg som følge av enkel tilgang til pasientportaler og digitale kommunikasjonskanaler direkte til helsepersonell kan gi både bedre helse og redusert helsetjenesteforbruk. Både helsepersonell og pasienter var stort sett fornøyde med enkel tilgang til helseinformasjon, e-konsultasjoner og andre typer digitale tjenester via samhandlingsportaler.
På tvers av diagnoser er e-konsultasjoner spesielt nyttig for pasienter med lang reisevei og for å støtte oppfølging i utkantstrøk. Samtidig ble digitalt utenforskap, personvern, egnethet for enkelte pasientgrupper, manglende interesse og forståelse for egen helse fremhevet som utfordringer som det må settes fokus på for å sikre lik tilgang og like muligheter for alle grupper i samfunnet.»[2]
[1] Helsedirektoratet (2026), Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025
[2] Breivik, E., Johansen, M., Bønes, E., Mørken, K., Lind, K. F., Jøsendal, A. V., Bjørvig, S., og Bergmo, T. S. (2025), Kunnskapsoppsummering om effekter av digital samhandling (Rapport nr. 01-2025). Nasjonalt senter for e-helseforskning.