Helse- og omsorgstjenestene, helsepersonell og helseforvaltningen skal i økende grad ta beslutninger basert på data, jf. Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren. Mer datadrevne beslutninger vil bidra til bedre ressursutnyttelse, økt kvalitet og innovasjon i tjenesten i tillegg til bedre forskning, helseovervåkning, beredskap og folkehelse.
Dette kapitlet omhandler utvalgte digitale verktøy med mål om å forenkle arbeidshverdagen til helsepersonell. Vi kartlegger helsepersonells tilgang til, bruk av og erfaringer med henholdsvis digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere, beslutningsstøtteverktøy og verktøy med automatiske forslag til journalnotater basert på lydopptak fra konsultasjoner.
24 % av helsepersonell har tilgang til eller bruker verktøy hvor de mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere, og 19 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden i 2025 (figur 10.1a). 46 % har ikke tilgang til verktøy hvor de mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere, og over 3 av 10 vet ikke om de har dette / vurderer det ikke som relevant.
Helsepersonellandelen som har tilgang til eller bruker verktøy hvor de mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere har økt med 2 prosentpoeng fra 2024 (22 %) til 2025 (24 %).
Det er mer utbredt med tilgang til eller bruk av verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere blant fastleger (39 %) og mindre utbredt blant helsepersonell ansatt i kommuner (17 %) sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (24 %) i 2025 (figur 10.1b).
Hva kjennetegner helsepersonell som regelmessig bruker verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne (11 %)?
-
Psykologer (39 %), jordmødre (22 %) og helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus (20 %) bruker oftere verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne på regelmessig basis sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (11 %).
Videre har denne gruppen hyppigere bruk av digitale helsetjenester i kommunikasjon med pasient og annet helsepersonell om behandling av pasient og har mer utbredte positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester enn helsepersonellgjennomsnittet. Helsepersonell som regelmessig bruker verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne har oftere udekkede behov for digital kommunikasjon i kontakt med pasient og med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient, og er noe oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt (14 %) sammenlignet med gjennomsnittet (11 %).
Hva kjennetegner helsepersonell som ikke har tilgang til verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne (46 %)?
-
Ambulansearbeidere eller paramedic (66 %), sykepleiere (51 %), de som hovedsakelig jobber innen somatikk (49 %) og de som har arbeidssted i Oslo (51 %) har oftere ikke tilgang til verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (46 %). Andelen som ikke har tilgang til denne typen verktøy er større blant helsepersonell ansatt i de minst sentrale kommunene (53 %) enn for helsepersonellgjennomsnittet (46 %).
Gruppen har mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester og oftere udekkede behov for digital kommunikasjon i kontakt med pasient og med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Gruppen er oftere alt i alt misfornøyd (51 %) med de digitale helsetjenestene i Norge enn helsepersonellgjennomsnittet (46 %).
Figur 10.2 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand? (2024–2025) Filter: Kun stilt til gruppen som har tilgang til og bruker verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne regelmessig eller sjelden.
Av helsepersonell som har tilgang til og bruker verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne regelmessig eller sjelden, er majoriteten (55 %) enig i påstanden «Bruk av digital selvrapportering fra innbygger bidrar til å gjøre min arbeidshverdag enklere.» mens 15 % er uenig i 2025 (figur 10.2). Resultatene er uendret fra 2024 til 2025. Vi finner kun mindre forskjeller på tvers av ulike undergrupper, noe som henger sammen med relativt små baser, dvs. få respondenter på undergrupper som eksempelvis yrke. Samtidig finner vi at det er mer utbredt å være enig i utsagnet blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord (68 %) sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (55 %).
18 % av helsepersonell har tilgang til eller bruker beslutningsstøtteverktøy, og 14 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden i 2025 (figur 10.3a). Begge disse andelene har økt fra 2024 til 2025. Halvparten av helsepersonell har ikke tilgang til beslutningsstøtteverktøy, og 3 av 10 vet ikke om de har dette / vurderer det ikke som relevant i 2025.
Det er langt mer utbredt med tilgang til eller bruk av beslutningsstøtteverktøy blant fastleger (60 %) sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (18 %) i 2025 (figur 10.3b). Tilsvarende andeler er 17 % blant helsepersonell ansatt i helseforetakene og 18 % blant helsepersonell ansatt i kommunene.
Hva kjennetegner helsepersonell som regelmessig bruker beslutningsstøtteverktøy (7 %)?
-
Fastleger (38 %), ambulansearbeidere eller paramedic (23 %), totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (16 %) og helsepersonell med arbeidssted i Vestfold (22 %) og Telemark (21 %) bruker oftere beslutningsstøtteverktøy regelmessig sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (7 %). Denne gruppen bruker oftere digitale helsetjenester i kommunikasjon med pasient, har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og er hyppigere alt i alt fornøyd med de digitale helsetjenestene sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.
Hva kjennetegner helsepersonell som ikke har tilgang til beslutningsstøtteverktøy (51 %)?
-
Jordmødre (65 %), psykologer (65 %), fysio- eller manuellterapeuter (64 %), helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus (57 %), helsepersonell med arbeidssted i Oslo (57 %) og helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Sør-Øst (56 %) har oftere ikke tilgang til beslutningsstøtteverktøy sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (51 %). Gruppen har mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester, oftere udekkede behov for digital kommunikasjon med pasient og annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient og er hyppigere alt i alt misfornøyd med de digitale helsetjenestene enn helsepersonellgjennomsnittet.
Figur 10.4 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand? (2024–2025) Filter: Kun stilt til gruppen som har tilgang til og bruker beslutningsstøtteverktøy regelmessig eller sjelden.
Av helsepersonell som har tilgang til og bruker beslutningsstøtteverktøy regelmessig eller sjelden, er 61 % enig i påstanden «Bruk av beslutningsstøtteverktøy bidrar til å gjøre min arbeidshverdag enklere.» mens 8 % er uenig (figur 10.4). Resultatene er uendret fra 2024 til 2025. Vi finner kun mindre forskjeller på tvers av ulike undergrupper, noe som henger sammen med relativt små baser, dvs. få respondenter på undergrupper som eksempelvis yrke.
I 2025-undersøkelsen har vi lagt til nye spørsmål om bruk av verktøy med automatiske forslag til journalnotater basert på lydopptak fra konsultasjoner, dvs. tale-til-sammendrag og andre tekst-verktøy basert på kunstig intelligens.
10 % av helsepersonell har tilgang til eller bruker verktøy med automatiske forslag til journalnotater basert på lydopptak fra konsultasjoner, og 6 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden i 2025 (figur 10.5a). 2 av 3 helsepersonell har ikke tilgang til disse verktøyene, og 24 % vet ikke om de har dette / vurderer det ikke som relevant i 2025.
Det er langt mer utbredt med tilgang til eller bruk av denne typen verktøy blant fastleger (61 %) sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (10 %) i 2025 (figur 10.5b). Over 4 av 10 fastleger bruker verktøy med automatiske forslag til journalnotater basert på lydopptak fra konsultasjoner regelmessig, mot 4 % for helsepersonellgjennomsnittet.
Hva kjennetegner helsepersonell som regelmessig bruker verktøy med automatiske forslag til journalnotater basert på lydopptak fra konsultasjoner (4 %)?
-
Fastleger (41 %), totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (11 %), psykologer (10 %) og helsepersonell med arbeidssted i Vestfold (23 %) og Telemark (16 %) bruker oftere verktøy med automatiske forslag til journalnotater basert på lydopptak fra konsultasjoner regelmessig enn helsepersonellgjennomsnittet (4 %). Denne gruppen har sjeldnere udekkede behov for digital kommunikasjon i kontakt med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag, og er hyppigere alt i alt fornøyd med de digitale helsetjenestene sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.
Hva kjennetegner helsepersonell som ikke har tilgang til verktøy med automatiske forslag til journalnotater basert på lydopptak fra konsultasjoner (66 %)?
-
Ergoterapeuter (82 %), fysio- eller manuellterapeuter (77 %), psykologer (75 %) helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Sør-Øst (73 %), helsepersonell med arbeidssted i Buskerud (76 %) og Akershus (73 %) har oftere ikke tilgang til verktøy med automatiske forslag til journalnotater basert på lydopptak fra konsultasjoner enn helsepersonellgjennomsnittet (66 %). Gruppen har mer bruk av video i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient, hyppigere mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester, oftere udekkede behov for digital kommunikasjon med pasient og annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient og er hyppigere alt i alt misfornøyd med de digitale helsetjenestene enn helsepersonellgjennomsnittet.
I gjennomsnitt 4 % av helsepersonell har tilgang til denne typen verktøy, men bruker det ikke selv. I denne gruppen finner vi oftere fastleger, totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene), psykologer, helsepersonell med arbeidssted i Møre og Romsdal og helsepersonell i den eldste aldersgruppen (60 år eller eldre).
Oppsummert er helsepersonells tilgang til og bruk av verktøy hvor de mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere og beslutningsstøtteverktøy begrenset i 2025. Samtidig har bruken økt noe fra 2024. 24 % av helsepersonell har tilgang til eller bruker verktøy hvor de mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere, og 19 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden i 2025. 18 % av helsepersonell har tilgang til eller bruker beslutningsstøtteverktøy, og 14 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden i 2025. Av helsepersonell som har erfaring med bruk av slike verktøy, opplever majoriteten at arbeidsdagen blir enklere i 2025, noe som er uendret fra 2024. Videre har 10 % av helsepersonell tilgang til eller bruker verktøy med automatiske forslag til journalnotater basert på lydopptak fra konsultasjoner, og 6 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden i 2025.