I dette kapitlet undersøker vi om helsepersonell ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med (1) pasient og/eller (2) annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag. Videre ser vi nærmere på hva helsepersonell eventuelt har udekkede behov for.
23 % av helsepersonell ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag, mens 39 % ikke ønsker dette i 2025 (figur 9.1). 28 % bruker ikke digital kommunikasjon med pasient, mens 10 % svarer at de ikke vet om de ønsker tilgang til flere slike muligheter.
Andelen helsepersonell som ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient er redusert med 2 prosentpoeng fra 2024 (25 %) til 2025 (23 %).
Hva kjennetegner helsepersonell som ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag (23 %)?
-
I denne gruppen finner vi oftere ergoterapeuter (38 %), psykologer (36 %) og fysio- eller manuellterapeuter (36 %) sammenlignet med gjennomsnittet (23 %). Både helsepersonell ansatt i minst sentrale kommuner (31 %) og mest sentrale kommuner (27 %) ønsker oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient. Videre er udekkede behov mer utbredt blant helsepersonell i alderen 30 til 39 år (30 %) og mindre utbredt blant de på 60 år eller eldre (13 %).
Gruppen som ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag har hyppigere bruk av digitale helsetjenester i kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient.
De har noe mer utbredte positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester, men bildet er ikke entydig. Gruppen ønsker seg oftere flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet.
Helsepersonell som ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient er alt i alt oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge (29 %) sammenlignet med gjennomsnittet (23 %). Resultatet tyder på at denne helsepersonellgruppen har større forventninger til digital kommunikasjon / digitale helsetjenester med pasient enn hva som er tilfellet i dag.
Hva kjennetegner helsepersonell som ikke ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag (39 %)?
-
Fastleger (83 %) og totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (56 %) og jordmødre (56 %) ønsker seg oftere ikke tilgang til flere slike muligheter sammenlignet med gjennomsnittet (39 %). Det gjelder også helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (45 %) og helsepersonell med arbeidssted i Møre og Romsdal (51 %), Nordland (47 %) og Trøndelag (43 %).
Andelen som ikke ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient vokser med økende alder: Halvparten av helsepersonell på 60 år eller over svarer «nei» på dette spørsmålet. Videre har gruppen hyppigere bruk av digitale helsetjenester i kommunikasjon med pasient. På holdningsspørsmål svarer denne gruppen noe oftere mindre positivt / mer negativt enn gjennomsnittet. Videre ønsker de seg sjeldnere flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Gruppen er oftere alt i alt tilfreds (43 %) med de digitale helsetjenestene i Norge enn helsepersonellgjennomsnittet (39 %).
Spørsmålet «Ønsker du tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient enn du har tilgang til i ditt arbeid i dag?» er stilt til alle helsepersonell, uavhengig av om de har pasientkontakt eller ikke. 28 % av helsepersonell bruker ikke digital kommunikasjon med pasient. Det gjelder særlig bioingeniører (76 %) og radiografer (52 %). Fra tidligere spørsmål om hvorvidt respondentene har direkte (klinisk) pasientkontakt med pasienter i nåværende stilling, finner vi at bioingeniører sjeldnere har og radiografer oftere har direkte pasientkontakt sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.
Helsepersonell som ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag, er stilt et oppfølgingsspørsmål om hva de ønsker tilgang til (figur 9.2).
Digital kommunikasjon mellom behandler og pasient/pårørende (f.eks. app eller chat), digital selvrapportering fra innbygger/pasient og direkte kommunikasjon med pasient via journalsystemet er hyppigst oppgitte udekkede behov for digital kommunikasjon i kontakt med pasient i 2025 (figur 9.2). For undergrupper, finner vi følgende:
-
Ergoterapeuter, psykologer og sykepleiere ønsker seg oftere tilgang til digital kommunikasjon mellom behandler og pasient/pårørende enn helsepersonellgjennomsnittet.
-
Helsefagarbeidere og helsesekretærer ønsker seg sjeldnere tilgang til digital selvrapportering enn helsepersonellgjennomsnittet. Øvrige yrkesgrupper svarer som helsepersonellgjennomsnittet.
Resultatene for undergrupper er utenfor feilmarginen, men merk at det er små baser, dvs. få respondenter i de ulike kategoriene.
Fritekstsvar under annet, notér strekker seg fra ønsker om transkriberingsverktøy, andre KI baserte hjelpemidler til mulighet til å sende melding til grupper av pasienter for å informere om felles tilbud, f.eks. om aktiviteter eller kurs.
Det er delte meninger blant helsepersonell om man ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn man har tilgang til i sitt arbeid i dag: 38 % ønsker seg tilgang til flere slike muligheter og en like stor andel ønsker ikke dette i 2025 (figur 9.3). 10 % helsepersonell bruker ikke digital kommunikasjon med annet helsepersonell, mens 14 % svarer at de ikke vet om de ønsker tilgang til flere muligheter.
Andelen helsepersonell som ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient er redusert med 6 prosentpoeng fra 2024 (44 %) til 2025 (38 %). Andelen er likevel høyere enn i 2023 (34 %).
Hva kjennetegner helsepersonell som ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag (38 %)?
-
I denne gruppen finner vi oftere ambulansearbeidere eller paramedic (56 %), fysio- eller manuellterapeuter (52 %), psykologer (50 %) og helsepersonell som jobber i Akershus (50 %) sammenlignet med gjennomsnittet (38 %). Det er også mer utbredt blant helsepersonell mellom 30 og 39 år (47 %) og helsepersonell ansatt i kommunene (44 %).
Videre har gruppen hyppigere bruk av digitale helsetjenester i kommunikasjon med pasient og annet helsepersonell om behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. De har noe mer utbredte positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester, men bildet er ikke entydig. Gruppen ønsker seg oftere flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Helsepersonell som ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt (45 %) sammenlignet med gjennomsnittet (38 %). Resultatet tyder på at denne helsepersonellgruppen har større forventninger til digital kommunikasjon med annet helsepersonell enn hva som er tilfellet i dag.
Hva kjennetegner helsepersonell som ikke ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag (38 %)?
-
Fastleger (62 %), totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (50 %), helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (49 %), helsepersonell med arbeidssted i Møre og Romsdal (53 %) og Trøndelag (45 %) ønsker seg oftere ikke tilgang til flere slike muligheter sammenlignet med gjennomsnittet (38 %).
Andelen som ikke ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre vokser med økende alder: Omtrent halvparten av helsepersonell på 60 år eller eldre ønsker ikke tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient. På holdningsspørsmål har gruppen mindre positive oppfatninger sammenlignet med gjennomsnittet. De ønsker seg sjeldnere flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Videre er denne gruppen oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge (43 %) sammenlignet med gjennomsnittet (38 %). Tilfredshet gjenspeiler forventningene til tjenesten, og denne helsepersonellgruppen er oftere tilfreds og «mettet» på det digitale helsetjenestetilbudet.
Helsepersonell som ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag, er stilt et oppfølgingsspørsmål om hva de ønsker tilgang til (figur 9.4).
Sikker dialog med helsepersonell i andre deler av helse- og omsorgstjenesten (meldinger) og felles oversikter om pasienten er hyppigst oppgitte udekkede behov for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient i 2025 (figur 9.4).
For undergrupper, finner vi følgende:
-
Fysio- eller manuellterapeuter og psykologer og ønsker seg oftere tilgang til sikker dialog med helsepersonell i andre deler av helse- og omsorgstjenesten.
-
Psykologer og sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører ønsker seg oftere digital tilgang til felles oversikt over personer med ansvar for pasienten i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten.
Resultatene for undergrupper er utenfor feilmarginen, men merk at det er små baser, dvs. få respondenter i de ulike kategoriene.
Fritekstsvar under annet, notér strekker seg fra enklere deling av skjemamaler og materiell som behøves for å følge opp pasienter i helsetjenesten til sikker dialog og mulighet for å sende dokumenter til Statsforvalteren, rettsapparatet, politiet, kriminalomsorgen mv.
Under sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 9.5a og 9.5b) med innbyggere (figur 9.5c) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025.[1]
Mens 38 % av innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, er tilsvarende andeler 23 % for helsepersonell når det gjelder kommunikasjon i kontakt med pasient og 38 % når det gjelder kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient i 2025. Innbyggerandelen med udekkede behov er uendret fra 2024 til 2025, mens helsepersonellandelene med udekkede behov er redusert fra 2024 til 2025. Innbyggerne ønsker seg oftest digital tilgang til journal fra fastlegen og digitale prøvesvar. Helsepersonell ønsker seg hyppigst muligheter knyttet til digital kommunikasjon mellom behandler og pasient / pårørende (sikker) (f.eks. app eller chat) i kommunikasjon med pasient, og sikker dialog med helsepersonell i andre deler av helse- og omsorgstjenesten (meldinger) i kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient.
[1] Helsedirektoratet (2026), Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025