Vi finner enkelte utslag i helsepersonells bruk av, holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester på tvers av variabler som (1) kjønn, (2) alder, (3) om man jobber hovedsakelig innen somatikk, psykisk helse og rus eller både innen somatikk og psykisk helse og rus, (4) om man arbeider som fastlege, i kommune eller helseforetak (5) yrkesgruppe og (6) geografi (fylke og helseforetak i ulike regioner). De sterkeste utslagene i 2025 finner vi for (4), (5) og (6). Gjennomgangen under tar utgangspunkt i resultater for 2025-målingen.
-
Alt i alt er det begrensede forskjeller i besvarelser mellom respondentenes kjønn i målingen. Stort sett er ev. signifikante forskjeller så små at de ikke er kommentert i analysene, se kapittel 3 om analysene «Vi kommenterer på utvikling over tid, hovedfunn og funn for undergrupper ved betydelige, signifikante forskjeller i svar for seneste måling.»
-
Helsepersonell under 30 år har mindre erfaring med videosamtaler og skriftlig digital kontakt i kommunikasjon med pasient, og mindre erfaring med videosamtaler i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient enn helsepersonellgjennomsnittet. Særlig de yngste (under 30 år) men også de eldste (60 år eller eldre) har oftere positive erfaringer med og er oftere fornøyd med EPJ-systemet. Samtidig synker andelen helsepersonell som opplever at de har nødvendige ferdigheter for å bruke digitale verktøy og systemer på arbeidsplassen med økende alder. Helsepersonell som ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon henholdsvis i kontakt med pasient eller med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient er oftere i alderen 30 til 39 år og sjeldnere 60 år eller eldre. Merk at andelen helsepersonell som har direkte (klinisk) pasientkontakt synker med økende alder. Alt i alt finner vi kun mindre forskjeller på tvers av helsepersonells alder.
-
Helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus har hyppigere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med henholdsvis pasient og annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient enn helsepersonellgjennomsnittet. Helsepersonell innen psykisk helse og rus har oftere deltatt på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben for å øke ferdighetene sine i bruk av digitale verktøy og systemer i løpet av de siste 12 månedene. Videre opplever helsepersonell innen psykisk helse og rus hyppigere at siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet av videosamtale enn gjennomsnittet.
-
Fastlegene har oftere brukt skriftlig digital kontakt og videosamtaler i kommunikasjon med pasient og hyppigere brukt skriftlig digital kontakt med annet helsepersonell om behandling av pasient enn helsepersonellgjennomsnittet. I tillegg foretrekker de oftere skriftlig digital kontakt enn helsepersonellgjennomsnittet. Det er mer utbredt blant fastleger å ha anbefalt pasienter å laste ned app(er) og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen. Fastleger bruker også oftere henholdsvis beslutningsstøtteverktøy og verktøy med automatiske forslag til journalnotater basert på lydopptak fra konsultasjoner på regelmessig basis sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet. Helsepersonell ansatt i kommunene har hyppigere brukt skriftlig digital kontakt i kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient.
Helsepersonell ansatt i kommunene og fastleger opplever oftere å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter sammenlignet med gjennomsnittet. Samtidig har fastlegene hyppigere og helsepersonell ansatt i kommunene sjeldnere positive erfaringer med EPJ-systemet sitt. Fastlegene er oftere tilfreds og helsepersonell ansatt i kommunene er sjeldnere tilfreds med EPJ-systemet sitt. Ved utsagn om erfaringer med IT-utstyret og IT-systemene brukt i pasientarbeidet er det imidlertid en tendens til at helsepersonell ansatt i kommunene oftere har mer positive erfaringer sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet. Tilsvarende resultat gjelder for fastleger, mens helsepersonell ansatt i helseforetak sjeldnere har positive erfaringer med dette. Fastleger opplever oftere at de har nødvendige ferdigheter for å bruke digitale verktøy og systemer sammenlignet med gjennomsnittet.
Alt i alt har fastleger mer positive holdninger til og er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn helsepersonellgjennomsnittet. De ønsker seg imidlertid sjeldnere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasienter eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag.
På den andre siden ønsker helsepersonell ansatt i kommunene seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag. Merk at helsepersonell ansatt i helseforetak utgjør 74 % av totalutvalget. Svarene fra denne gruppen veier dermed tungt i totalresultatene som presenteres.
5.Totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) har hyppigere bruk av skriftlig digital kontakt, mens psykologer og sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører skiller seg ut med oftere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient. Leger bruker også hyppigere telefon i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet.
Psykologer og jordmødre bruker oftere verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne, mens ambulansearbeidere eller paramedic og totalgruppen leger hyppigere bruker beslutningsstøtteverktøy på regelmessig basis. Totalgruppen leger og psykologer bruker oftere verktøy med automatiske forslag til journalnotater basert på lydopptak fra konsultasjoner på regelmessig basis. Leger ønsker seg sjeldnere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasienter eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag.
Psykologer og fysio- eller manuellterapeuter ønsker oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon henholdsvis i kontakt med pasient eller med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag.
Det er en tendens til at leger har mindre utbredte positive / mer utbredte negative oppfatninger av og holdninger til digitale helsetjenester mens helsesekretærer har mer positive oppfatninger og holdninger. Leger er også oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge, mens helsesekretærer er oftere fornøyd.
-
I 2025-undersøkelsen er det utslag på tvers ulike helseregioner og fylker. Samtidig var utslagene større i 2023 og 2024. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge har oftere mindre positive oppfatninger om informasjonssikkerhet sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet i 2025. Videre har helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge oftere negative / mindre positive erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen og er hyppigere misfornøyd med det. Samtidig er andelen med negative erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen blant helsepersonell med arbeidssted i helseforetak i Helse Midt-Norge redusert fra 2023 til 2024, og videre redusert i 2025.
Blant helsepersonell i helseforetak i Helse Midt-Norge er det mindre utbredt å oppleve at man har de nødvendige ferdigheter for å bruke digitale verktøy og systemer på arbeidsplassen på en god og effektiv måte enn helsepersonellgjennomsnittet. Videre ønsker helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge seg sjeldnere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient eller annet helsepersonell om behandling av pasient og de er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn gjennomsnittet.
Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn helsepersonellgjennomsnittet. De sterkeste negative utslagene for helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge er knyttet til erfaringer og tilfredshet med EPJ-systemet på arbeidsplassen.
Vi finner omtrent tilsvarende resultater for helsepersonell med arbeidssted i henholdsvis Møre og Romsdal og Trøndelag, dvs. summen av fastleger, helsepersonell ansatt i helseforetak og helsepersonell ansatt i kommuner, som for helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge er en delmengde av helsepersonells arbeidssted i henholdsvis Møre og Romsdal og Trøndelag.
Helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag svarer som helsepersonellgjennomsnittet om erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen i 2025. Det var få besvarelser fra helsepersonell ansatt i kommuner i Møre og Romsdal i 2025, og vi finner ingen signifikante endringer i deres erfaringer med EPJ-system på arbeidsplassen fra 2024 til 2025.