Kapittel 5 Oppfatninger av tilgang til helseopplysninger og informasjonssikkerhet

I dette kapitlet kartlegger vi helsepersonells oppfatninger av pasienters tilgang til helseopplysninger. Vi undersøker også tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er

• trygge og utilgjengelige for uvedkommende (konfidensialitet)
• riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet)
• tilgjengelige for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet)

Videre kartlegger vi i hvilken grad helsepersonell opplever å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter og hva som eventuelt er de største hindringene for å få tilgang til denne informasjonen.

Helsepersonells oppfatninger av pasienters tilgang til helseopplysninger

Figur 5.1 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? (2019–2025)

Tilgang til egen informasjon gir involverte og tryggere pasienter: Majoriteten av helsepersonell har positive oppfatninger til påstandene om pasienters tilgang til egne helseopplysninger i figur 5.1. Videre er det alt i alt noe økning i helsepersonells positive oppfatninger om pasienters tilgang til helseopplysninger fra 2024 til 2025.

Vi finner følgende resultater for enkeltpåstandene:

• 68 % er enig i påstanden «Pasientene blir mer involvert i egen helse når de har enkel tilgang til sine helseopplysninger.», mens 6 % er uenig i 2025. 26 % svarer «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant».
• 60 % er enig i påstanden «Pasientene har tilgang til de helseopplysningene om seg selv som de har behov for.», mens 9 % er uenig i 2025. 31 % svarer «verken enig eller uenig» eller «vet ikke / ikke relevant».

Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord, helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Vest, helsepersonell med arbeidssted i Troms og helsesekretærer er oftere enig / har mer positive oppfatninger ved begge påstandene sammenlignet med gjennomsnittet i 2025. Helsepersonell som er enig i påstandene har oftere mer positive holdninger til digitale helsetjenester, som at de hyppigere opplever at helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidsdag, og de er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.

På den andre siden er helsepersonell ansatt i kommuner noe hyppigere uenig / har mindre positive oppfatninger ved begge påstandene sammenlignet med gjennomsnittet i 2025. Helsepersonell som er uenig i påstandene har oftere mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester og de er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet.

Figur 5.2 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander: Jeg har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er.. (2023–2025)

Spørsmålene til helsepersonell om informasjonssikkerhet, målt gjennom begrepene konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet, ble endret i 2023-undersøkelsen.[1] Resultatene er relativt stabile fra 2024 til 2025, men med en vekst i andelen helsepersonell som har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting på 2 prosentpoeng.

Alt i alt finner vi at helsepersonell ofte har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er sikret: 84 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), 80 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) og 77 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet) i 2025 (figur 5.2).

Mer detaljert finner vi følgende:

• Konfidensialitet: Det er mer utbredt å være enig i påstanden «Jeg har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende.» blant fysio- eller manuellterapeuter (95 %) og fastleger (91 %) sammenlignet med gjennomsnittet (84 %).
• Integritet: Det er mer utbredt å være enig i påstanden «Jeg har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting.» blant fastleger (87 %) og fysio- eller manuellterapeuter (86 %) sammenlignet med gjennomsnittet (80 %).
• Tilgjengelighet: Det er mer utbredt å være enig i påstanden «Jeg har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell som pasienten mottar hjelp fra.» blant helsesekretærer (88 %) og helsefagarbeidere (83 %) sammenlignet med gjennomsnittet (77 %).

Totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene), helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge og helsepersonell med arbeidssted i Møre og Romsdal er oftere uenig ved alle påstandene sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell. Helsepersonell som er uenig i påstandene har oftere mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester og er oftere alt i alt misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet.

For å få innsikt i om og eventuelt hvordan innbyggere og helsepersonell har divergerende oppfatninger om informasjonssikkerhet, sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 5.3a, 5.3c og 5.3e) med innbyggere (figur 5.3b, 5.3d og 5.3f) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025.[2]

Helsepersonell, som til daglig arbeider med helseopplysninger, har oftere tillit til alle elementene av informasjonssikkerhet sammenlignet med innbyggere i 2025. Alt i alt er utviklingen for helsepersonell uendret fra 2024 til 2025, mens innbyggerandelene som har tillit til de ulike elementene av informasjonssikkerhet er redusert i samme periode.

I hvilken grad opplever helsepersonell å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter

4 av 10 helsepersonell mangler god nok tilgang til informasjon fra andre virksomheter om pasienter: 40 % har i liten grad tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter i 2025, uendret fra 2024 (figur 5.4). 33 % opplever i stor grad å ha tilgang til slik nødvendig informasjon i 2025, uendret fra 2024. 27 % svarer enten «i verken stor eller liten grad» eller «vet ikke / ikke relevant», en økning på 2 prosentpoeng fra 2024. Alt i alt viser resultatene stabilitet i oppfatningen av informasjonsdeling fra 2024 til 2025. Samtidig viser resultatene at det fortsatt er behov for deling av informasjon på tvers i helse- og omsorgssektoren.

Helsepersonell som i liten grad opplever å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter er oftere ambulansearbeider eller paramedic (63 %) eller bioingeniør (50 %) sammenlignet med gjennomsnittet (40 %) i 2025. På den andre siden opplever ergoterapeuter (54 %) oftere i stor grad å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter sammenlignet med gjennomsnittet (33 %). Fastleger (45 %), helsepersonell ansatt i kommunene (43 %) og særlig helsepersonell ansatt i de mest sentrale kommunene (49 %) i tillegg til helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (47 %) opplever også oftere i stor grad å ha tilgang til nødvendig informasjon.

Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge tar oftere ikke stilling til spørsmålet gjennom å svare «verken eller» eller «vet ikke / ikke relevant» (33 %) mot 27 % for helsepersonellgjennomsnittet.

Helsepersonell som i liten grad opplever å ha tilgang til nødvendig informasjon har oftere mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester. I denne gruppen oppleves det eksempelvis sjeldnere at helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidsdag, og man er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet.

Helsepersonell som i liten grad eller verken stor eller liten grad har tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter, opplever at hindringene for å få tilgang til denne informasjonen hyppigst er av teknisk eller juridisk karakter i 2025 (figur 5.5). Slike hindringer er også trukket frem som største hindringer tidligere år. 

Tekniske hindre oppgis oftere blant totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (70 %), jordmødre (70 %)[3] og psykologer (67 %) og sjeldnere blant helsefagarbeidere (26 %), helsesekretærer (38 %) og bioingeniører (40 %) sammenlignet med gjennomsnittet (53 %) i 2025.

Juridiske hindre forekommer oftere blant sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører (59 %), vernepleiere (52 %) og helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus (48 %) og sjeldnere blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (22 %) og helsesekretærer (28 %) sammenlignet med gjennomsnittet (37 %) i 2025.

At det er for tidkrevende forekommer hyppigere blant totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (41 %) og særlig fastleger (42 %) og sjeldnere blant sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører (8 %) og helsesekretærer (10 %) sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (23 %).

Å oppleve at det er vanskelig å komme i kontakt med riktig person forekommer oftere blant psykologer (35 %) og ergoterapeuter (35 %)[4] og sjeldnere blant jordmødre (6 %) sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (22 %).

Det er en tendens til at helsepersonell som opplever hindringer oftere har mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet. De ønsker seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har i dag, og de er hyppigere misfornøyde med de digitale helsetjeneste i Norge.