Kapittel 6 Erfaringer med elektroniske pasientjournalsystemer og IT-systemer

Figur 6.2b viser resultater for 2023 til 2025 på tvers av helsepersonell i helseforetak i ulike regioner for tilfredshetsspørsmålet vist med totalresultater (gjennomsnittsresultater) i figur 6.2a. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (46 %) er langt oftere misfornøyd med sitt EPJ-system sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (21 %) i 2025 (figur 6.2a og figur 6.2b). Andelen helsepersonell i helseforetak i Helse Midt-Norge som er misfornøyd med sitt EPJ-system er samtidig redusert med 14 prosentpoeng fra 64 % i 2023 til 50 % i 2024. Fra 2024 (50 %) til 2025 (46 %) er denne utviklingen uendret, dvs. forskjellen er ikke signifikant.   

For leger i helseforetak i Helse Midt-Norge er utviklingen uendret ved både erfaringer med EPJ-systemet (tabell 6.1a) og tilfredshet med EPJ-systemet (tabell 6.2) fra 2024 til 2025. For sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge er utviklingen uendret ved erfaringer med EPJ-systemet (tabell 6.1b), mens andelen misfornøyde med EPJ-systemet (tabell 6.2) er redusert fra 2024 til 2025. Mer detaljert er andelen misfornøyde leger i helseforetak i Helse Midt-Norge redusert med 12 prosentpoeng fra 2023 (85 %) til 2024 (73 %) og uendret fra 2024 (73 %) til 2025 (78 %). Endringen fra 2024 til 2025 er ikke signifikant og tolkes som uendret. For sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge er andelen misfornøyde redusert med 14 prosentpoeng fra 2023 (56 %) til 2024 (42 %) og redusert med 12 prosentpoeng fra 2024 (42 %) til 2025 (30 %).   

Leger i helseforetak i Helse Midt-Norge er hyppigere misfornøyd med sitt EPJ-system enn leger i øvrige regioner, og tilsvarende gjelder for sykepleiere (tabell 6.2).

Tabell 6.2 Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ditt elektroniske pasientjournalsystem (EPJ-system)? (2023–2025) Filter: Kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt eller som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet. Resultater for hhv. leger og sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge og øvrige regioner. Prosent

_{Tabellnote. 99 % av respondentene i gruppen helseforetak i Helse Midt-Norge jobber ved St. Olavs hospital HF i 2024, omtrent tilsvarende som i 2023 (98 %). I 2025 jobber 69 % av respondentene ved St. Olavs hospital HF og 31 % ved Helse Møre og Romsdal HF, se vedlegg 2. Av leger i helseforetak i Helse Midt-Norge i 2025, jobber 68 % ved St. Olavs hospital HF og 32 % ved Helse Møre og Romsdal HF. Av sykepleiere i helseforetak i Helse Midt-Norge i 2025, jobber 66 % ved St. Olavs hospital HF og 34 % ved Helse Møre og Romsdal HF.}   

Helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (geografisk område for respondentens arbeidssted) (34 %) er oftere misfornøyd med sitt EPJ-system enn helsepersonellgjennomsnittet (21 %) i 2025. Andelen misfornøyde blant helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag er redusert med 21 prosentpoeng fra 2023 (58 %) til 2024 (37 %). Andelen er uendret fra 2024 (37 %) til 2025 (34 %), dvs. forskjellen er ikke signifikant. Helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag (26 %) svarer som helsepersonell ansatt i kommuner utenfor Trøndelag (29 %) om tilfredshet med EPJ-systemet i 2025, dvs. forskjellen er ikke signifikant.

Helsepersonell med arbeidssted i Møre og Romsdal (geografisk område for respondentens arbeidssted) (49 %) er oftere misfornøyd med sitt EPJ-system enn helsepersonellgjennomsnittet (21 %) i 2025. Få respondenter ansatt i kommuner i Møre og Romsdal deltok i undersøkelsen i 2025.[7]

Videre finner vi at fastleger (82 %), helsesekretærer (67 %) og helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord (64 %) oftere er fornøyd med EPJ-systemet sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (54 %) i 2025. Også i de tidligere gjennomførte helsepersonellundersøkelsene om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten har det vært mer utbredt å være fornøyd med EPJ-systemet blant fastleger.

Helsepersonell ansatt i kommunene er sjeldnere fornøyd med EPJ-systemet på arbeidsplassen (42 %) enn helsepersonellgjennomsnittet (54 %) i 2025. Innad i kommunene er helsepersonell i de mest sentrale kommunene sjeldnere fornøyd/oftere misfornøyd. Særlig den yngste (under 30 år) men også den eldste aldersgruppen (60 år eller eldre) er oftere fornøyd med EPJ-systemet sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet. Helsepersonell som er fornøyd med EPJ-systemet har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og er hyppigere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet i 2025.

Resultatene om helsepersonells erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen og tilfredshet med EPJ-systemet kan ses i lys av innføringen av Helseplattformen, se nærmere omtale i vedlegg 2. Helseplattformen, som medfører et krevende endringsarbeid og stor omstilling for mange, har fått virke over noe tid for flere helseforetak og kommuner. 

Alt i alt kan uendrede erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen blant helsepersonell fra 2024 til 2025 sammen med en forsiktig økning i tilfredshet med EPJ-systemet tyde på en noe forbedret oppfatning blant helsepersonell. Flere har nylig vært gjennom og flere skal gjennom større endringer knyttet til EPJ-system:

• For helsepersonell i helseforetakene var DIPS Arena ferdig innført i november 2021 i Helse Nord og i desember 2022 i Helse Vest. I Helse Sør-Øst var innføring av DIPS Arena (oppstart mai 2022) ferdigstilt ved utgangen av 2025. Helseplattformen ble produksjonsatt i mai 2022, og brukes av 34 kommuner, de 9 sykehusene i Midt-Norge i tillegg til to legekontor og to legevakter, jf. informasjon pr. januar 2025.  
• Flere kommuner er i gang med innføring eller skal innføre nytt EPJ-system i løpet av de nærmeste årene. Ifølge tall fra helseteknologiordningen er over 280 kommuner enten i gang med anskaffelse, eller allerede har anskaffet ny EPJ-løsning pr. mars 2026. Helseteknologiordningen skal gi drahjelp til kommuner som tar initiativ til å investere i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi.[8] Den skal stimulere kommuner til å gå foran, og til å samarbeide med andre kommuner om digitaliseringsarbeidet.

Videre bidrar resultater fra Norsk Sykepleierforbunds spørreundersøkelse om sykepleieres erfaringer med bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ) til å belyse funnene i dette kapitlet.[9] Undersøkelsen finner at sykepleierne anslår at de i gjennomsnitt bruker to timer på EPJ pr. arbeidsdag. 3 av 10 sykepleiere opplever at tiden de bruker på EPJ-systemet ofte går på bekostning av pasientnære oppgaver. Et flertall av sykepleierne opplever at det har blitt mer krevende å dokumentere og registrere pasientinformasjon i løpet av den tiden de har jobbet som sykepleiere. Selv om mange sykepleiere opplever at EPJ tar tid, kan være kilde til frustrasjon, forsinkelser og problemer, opplever 42 % av respondentene at EPJ-systemet bidrar til at de i stor eller svært stor grad kan utføre jobben sin som sykepleier bedre.

Også resultater fra Eirik Nikolai Arnesens masteroppgave Hva mener leger i Norge om brukervennligheten i elektroniske pasientjournaler? belyser funn i dette kapitlet.[10] I oppgaven presenteres resultater om brukskvalitet i elektroniske pasientjournaler med leger som målgruppe.[11] Datagrunnlaget for oppgaven er to nasjonale spørreundersøkelser i 2022 og 2024 basert på de internasjonalt validerte metodene for måling av brukskvalitet i digitale systemer System Usability Scale (SUS) og National Usability Focused Health Information System Scale (NuHISS).[12]

Resultatene finner middels til meget lav brukskvalitet i elektroniske pasientjournaler fra legers ståsted. Mer detaljert finner Arnesen følende:

• Fastleger rapporterer gjennomsnittlig 70,7 poeng på SUS, av mulige 0-100 poeng der 100 er best opplevelse av brukskvalitet. Sauro & Lewis sin Curved Grading Scale for SUS knytter SUS-skårer til skolekarakterer. Fastlege-resultatet tilsvarer en skolekarakter C, som er beste resultat i målingen.
• Sykehjemsleger rapporterer dårligst brukskvalitet, med en skår på 37,0 poeng, en skolekarakter F (stryk). Sykehusleger rapporterer dårlig brukskvalitet landet sett under ett, men forskjellene mellom EPJ-systemer er store.
• Helseplattformen i Midt-Norge skiller seg tydelig fra de andre resultatene, med en rapportert brukskvalitet på 17,3 poeng. Gjennomsnittet for alle DIPS-brukerne er 57,7 poeng, tilsvarende skolekarakter D.

Arnesen peker på at kompleksiteten i legenes oppgaver kan variere på tvers av roller, og EPJ-systemet vil trolig speile slik kompleksitet. En lavere kompleksitet i EPJ kan dermed bidra til en høyere SUS-skår. Innad i sykehusgruppen er derimot forskjellen stor som tegn på en reell forskjell. Leger på sykehjem bør ha mindre komplekse behov enn på leger på sykehus, men får likevel lavere SUS-skår, ifølge Arnesen. I helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten finner vi at fastleger alt i alt betydelig oftere har positive erfaringer med EPJ-systemet sitt sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell i 2025 (målt gjennom påstandene vist i figur 6.1a). Dette gjelder hele måleperioden siden 2019. 8 av 10 fastleger er enig i påstanden «EPJ-systemet møter mine behov i arbeidshverdagen.» mot 53 % for helsepersonellgjennomsnittet i 2025. Det kan henge sammen med kompleksitet i helsepersonells oppgaver.

Erfaring med bruk av systemet påvirker resultatene for noen system og ikke for andre. Sykehusleger som bruker DIPS Arena rapporterer en SUS-skår som er uten statistisk signifikante forskjeller uansett hvor lang erfaring brukeren har. Sykehusleger med mer enn ett års erfaring med Helseplattformen rapporterer en statistisk signifikant økning i SUS-skår, sammenlignet med brukere med kortere erfaring. Økningen er ikke stor nok til å nå et nivå som for de konkurrende systemene.

I helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025 finner vi at helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge skiller seg ut med utbredte og relativt sterke negative erfaringer med sitt EPJ-system: 53 % helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge er uenig i påstanden «EPJ-systemet på min arbeidsplass bidrar til at pasientarbeidet går effektivt.», mot 23 % for helsepersonellgjennomsnittet i 2025. Samtidig er både utbredelsen og styrken i de negative erfaringene blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge tydelig redusert fra 2023 til 2024, og videre redusert i 2025.

NuHISS-metoden er en mer omfattende kartlegging enn SUS, og går dypere i detaljene. Under NuHISS-dimensjonen «enkelthet i bruk», viser resultatene det samme bildet som SUS-metoden: Det finnes klare forskjeller mellom legerollene, men lite forskjeller mellom regionene, sett bort i fra resultater for Helseplattformen, som skiller seg negativt ut. Arnesen konkluderer med at det er for dårlig brukskvalitet for leger i norske EPJ-systemer brukt i sykehus og sykehjem. Det er trolig et hinder for gevinstrealisering gjennom økt arbeidsbelastning, og øker risiko for utbrenthet.

Signe Lohmann-Lafrenz et al. har gjennomført en studie med 1424 sykehusansatte der de evaluerte brukskvaliteten på Helseplattformen ved St. OIavs hospital i Midt-Norge seks måneder etter innføring.[13] Til dette benyttet de SUS, og fant svært lav opplevd brukskvalitet blant alle yrkesgruppene. Leger, psykologer og sykepleiere rapporterte en brukskvalitet på henholdsvis 15, 17,5 og 25. Bioingeniører hadde den høyeste skåren på 40. Helsepersonell som rapporterte lavest brukskvalitet hadde høyere sannsynlighet for å rapportere utbrenthet, søvnløshet og frafall fra arbeidsplassen. 

Helsepersonells erfaringer med IT-systemene

I 2025-undersøkelsen har vi inkludert nye utsagn om helsepersonells erfaringer med IT-systemene de bruker i arbeidet sitt.