Kapittel 7 Digitale ferdigheter, kompetanse og opplæringsmuligheter

Dette kapitlet omhandler digitale ferdigheter, digital kompetanse og opplæringsmuligheter for helsepersonell. 

Begrepet digital kompetanse diskuteres i kompetansebehovsutvalgets tredje rapport (regjeringen.no, PDF): «Digital kompetanse rommer mye, både evnen til å ta i bruk digitale teknologier, men også forståelse av personvern, informasjonssikkerhet og andre forhold knyttet til problemløsning i et digitalt miljø.» [1] Kompetansebehovsutvalget definerer kompetanse som et samlebegrep på kunnskap, forståelse, ferdigheter, egenskaper, holdninger og verdier. Denne forståelsen kan også anvendes på digital kompetanse (figur 7.1). 

Helsepersonellkommisjonen omtaler helsepersonells digitale ferdigheter (regjeringen.no, PDF) som gode. «Det er god digital systemforståelse i sektoren og solide kunnskaper om utvikling og bruk av teknologi for å løse ulike oppgaver.» [2] 

I helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten tilnærmer vi oss de ulike aspektene fra kompetansebehovsutvalgets forståelse av digital kompetanse: 

• Digitale ferdigheter 

Vi finner at det er utbredt blant helsepersonell å oppleve at man har tilfredsstillende digitale ferdigheter: En betydelig majoritet (78 %) er enig i utsagnet «Jeg har de ferdighetene som er nødvendige for å bruke digitale verktøy og systemer på min arbeidsplass på en god og effektiv måte.», mens 8 % er uenig i 2025 (figur 7.2). 75 % er enig i påstanden «På min arbeidsplass legges det til rette for bruk av digitale verktøy.», mens 8 % er uenig i 2025. Tidligere har vi sett at majoriteten av helsepersonell opplever at det er lett å finne frem til den pasientinformasjonen de trenger i 2025 (figur 6.1a). Resultatet kan vise tilbake til både den enkeltes ferdigheter og selve systemet. 

• Digital kunnskap og forståelse 

Resultater om informasjonssikkerhet gir et bilde av kunnskaps- og forståelsesaspektet av digital kompetanse. Det er stor tillit blant helsepersonell til at sikkerheten rundt pasientenes helseopplysninger er god: 84 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), 80 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) og 77 % har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet) i 2025 (figur 5.2). 

• Egenskaper, holdninger, verdier 

Helsepersonell foretrekker fysisk konsultasjon ved 8 av 10 pasientkontakter i 2025 (figur 4.6). Deretter følger telefonkontakt, som foretrekkes ved nesten 1 av 10 pasientkontakter. Henholdsvis skriftlig digital kontakt og video foretrekkes ved 4 % av tilfellene. 

Vi finner at 62 % helsepersonell opplever at helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidshverdag i 2025 (figur 8.2). Videre opplever helsepersonell oftere at det er enkelt å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell (62 %) (figur 8.2) enn at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med pasientene (36 %) i 2025 (figur 8.1). 

Gitt de spørsmålene og påstandene som er kategorisert inn under de ulike aspektene av digital kompetansebegrepet i undersøkelsen, fremstår det alt i alt som at helsepersonell har god (egenrapportert) digital kompetanse. Vi vurderer samtidig at ferdighet, kunnskap og forståelsesdimensjonene står noe sterkere enn holdningsdimensjonen blant helsepersonell. Resultatene peker også i retning av at helsepersonell anerkjenner behov for å videreutvikle og vedlikeholde sin digitale kompetanse. Dette underbygges av funn fra en kvalitativ, oppfølgende studie av funn fra helsepersonellundersøkelsen om e-helse fra 2023. [3] Studien finner at intervjuobjektene opplever at de selv har god nok digital kompetanse å holde følge med den digitale utviklingen i arbeidshverdagen. Spesielt deltakerne over 60 år fremhever viktigheten av å kunne lære og ta i bruk digitale tjenester for å holde følge med yngre kollegaer. 

Figur 7.2 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? (2022–2025)

Helsepersonellandelen med positive oppfatninger av påstanden «Jeg har de ferdighetene som er nødvendige for å bruke digitale verktøy og systemer på min arbeidsplass på en god og effektiv måte.» er uendret fra 2024 til 2025. Parallelt er helsepersonellandelen med positive oppfatninger av påstanden «På min arbeidsplass legges det til rette for bruk av digitale verktøy.» redusert med 3 prosentpoeng fra 2024 til 2025. Andelen som svarer «verken eller» til påstanden har økt tilsvarende (figur 7.2). For 2025, finner vi at 

• 78 % er enig i påstanden «Jeg har de ferdighetene som er nødvendige for å bruke digitale verktøy og systemer på min arbeidsplass på en god og effektiv måte.», mens 8 % er uenig. 

• 75 % er enig i påstanden «På min arbeidsplass legges det til rette for bruk av digitale verktøy.» mens 8 % er uenig. 

Fastleger og helsesekretærer opplever oftere at de har nødvendige ferdigheter og at arbeidsplassen legger til rette for bruk av digitale verktøy sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet. Andelen som opplever at de har nødvendige ferdigheter synker med økende alder. Blant helsepersonell i helseforetak i Helse Midt-Norge er det mindre utbredt å oppleve at man har de nødvendige ferdigheter og at arbeidsplassen legger til rette for bruk av digitale verktøy sammenlignet med gjennomsnittet, dvs. de er hyppigere uenig i påstandene i figur 7.2 i 2025. Vi finner blant annet at 7 av 10 helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge er enig i påstanden «Jeg har de ferdighetene som er nødvendige for å bruke digitale verktøy og systemer på min arbeidsplass på en god og effektiv måte.», mot 78 % for helsepersonellgjennomsnittet. Helsepersonell som er enig i påstandene har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og er oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt sammenlignet med gjennomsnittet. 

38 % av helsepersonell har deltatt på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben for å øke ferdighetene sine i bruk av digitale verktøy og systemer i løpet av de siste 12 månedene i 2025, en reduksjon på 2 prosentpoeng fra 2024 (40 %) (figur 7.3). Helsepersonell med arbeidssted i Innlandet (66 %), Østfold (57 %), regionen resten av Østlandet utenom Oslo og Akershus (54 %), helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Sør-Øst (47 %) og de som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus (43 %) har oftere, mens gruppen med arbeidssted i Trøndelag/Nord-Norge (34 %), de mellom 30 og 39 år (33 %), helsepersonell med arbeidssted i Oslo (31 %), Trøndelag (31 %), de som er ansatt i mellomsentrale kommuner (30 %) og fastleger (20 %) har sjeldnere deltatt på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben for å øke ferdighetene sine i bruk av digitale verktøy og systemer i løpet av de siste 12 månedene enn gjennomsnittet (38 %) i 2025. 

Helsepersonell som har deltatt på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben for å øke sine ferdigheter i bruk av digitale verktøy og systemer i løpet av de siste 12 månedene har mer bruk av video i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient og mer bruk av skriftlig digital kontakt i kommunikasjon med pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Videre har de oftere positive holdninger til digitale helsetjenester, blant annet ved opplevelse av at helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidshverdag sammenlignet med gjennomsnittet. De er også oftere alt i alt tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet i 2025. 

[1] NOU 2020: 2. Fremtidige kompetansebehov III. Læring og kompetanse i alle ledd 

[2] NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste

[3]  Kantar (2023), Kvalitativ oppfølging av helsepersonellundersøkelsen om e-helse