Kapittel 4 Bruk, erfaringer og inntrykk av digital kommunikasjon

I denne delen kartlegger vi helsepersonells bruk av, erfaringer med og inntrykk av digital kommunikasjon. Om helsepersonell har direkte (klinisk) pasientkontakt eller ikke i nåværende stilling, har betydning for hvilke helsepersonell som mottar ulike spørsmål.

Av helsepersonell i den seneste undersøkelsen har:

• 82 % direkte (klinisk) pasientkontakt[1]
• 15 % ikke direkte (klinisk) pasientkontakt, men bruker pasientinformasjon i arbeidet
• 3 % verken direkte (klinisk) pasientkontakt eller benytter pasientinformasjon i arbeidet

Bruk av digital kontakt i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient

Under ser vi nærmere på i hvilken grad helsepersonell benytter digital kontakt henholdsvis i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient.

Figur 4.1. I hvilken grad benytter du følgende tjenester for kommunikasjon med pasient? (2023–2025) Filter: Kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt eller som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet

Bruken av både telefon, skriftlig digital kontakt og videosamtaler ved kommunikasjon med pasient er uendret fra 2024 til 2025. Telefon etterfulgt av skriftlig digital kontakt er fortsatt de oftest brukte tjenestene for digital kommunikasjon med pasient: Henholdsvis 59 % helsepersonell benytter telefon og 35 % benytter skriftlig digital kontakt i høy eller noen grad i kommunikasjon med pasient i 2025 (figur 4.1). 12 % helsepersonell benytter videosamtaler i høy eller noen grad, mens 72 % ikke bruker videosamtaler i det hele tatt i 2025. Videosamtaler fremstår som et supplement til telefon og skriftlig digital kontakt.

Fastleger har mer bruk av både telefon, skriftlig digital kontakt og videosamtaler med pasient sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell i 2025. Helsepersonell under 30 år har mindre erfaring med videosamtaler og skriftlig digital kontakt i kommunikasjon med pasient.

Videre finner vi at:

• helsesekretærer (85 %), ergoterapeuter (83 %) og jordmødre (79 %) har oftere har brukt telefon i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (59 %) i 2025.

• helsesekretærer (73 %) og leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (51 %) og spesielt fastleger (94 %) oftere har brukt skriftlig digital kontakt i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (35 %) i 2025.

• psykologer (44 %) og sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører (25 %) skiller seg ut med hyppigere bruk av videosamtaler i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (12 %) i 2025. Også blant helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus (26 %) og blant helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord (21 %), er det mer utbredt med videosamtaler enn for helsepersonellgjennomsnitttet (12 %).

Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025 finner lav bruk av videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege blant innbyggerne.[2] 6 % av innbyggerne hadde brukt videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege siste 12 måneder i 2025.  Forskningsartikler finner lav bruk av videokonsultasjon. En artikkel fra Journal of Medical Internet Research anslår at andelen videokonsultasjon som andel av totalt antall konsultasjoner utgjorde under 5 % i Norge under koronapandemien.[3] Folkehelseinstituttet har kartlagt pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2023-2024.[4] De finner at 4,5 % av pasientene hadde hatt en videokonsultasjon, 27,9 % en tekstkonsultasjon, og 31,7 % en telefonkonsultasjon de siste to årene.

Helsepersonell som har mer erfaring med digital kommunikasjon med pasient har også oftere mer erfaring med digital kommunikasjon med annet helsepersonell om pasient. I tillegg har de oftere positive holdninger til digitale helsetjenester enn helsepersonellgjennomsnitttet. De ønsker seg hyppigere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn hva de har tilgang til i sitt arbeid i dag. Det er omtrent like tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge som helsepersonellgjennomsnittet.

Figur 4.2 I hvilken grad benytter du følgende tjenester for kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient? (2019–2025)

Telefon og skriftlig digital kontakt er fortsatt de oftest brukte tjenestene for digital kommunikasjon mellom helsepersonell om behandling av pasient: Henholdsvis 83 % helsepersonell benytter telefon og 77 % benytter skriftlig digital kontakt i høy eller noen grad i 2025 (figur 4.2). 21 % helsepersonell benytter videosamtaler i høy eller noen grad i 2025. Som ved digital kommunikasjon med pasient, fremstår videosamtaler som et supplement til telefon og skriftlig digital kontakt i helsepersonells kommunikasjon med annet helsepersonell.

Koronapandemien medførte økt bruk av digitale helsetjenester og økt bruk av teknologi, mye som følge av begrensninger på fysisk og sosial kontakt. Bruken av videosamtaler økte betydelig fra 2019 til 2020 i tilknytning til koronapandemien. 57 % av helsepersonell oppgir i 2025 at de ikke bruker video i det hele tatt i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient, uendret fra 2024. Utviklingen ved både bruk av telefon, skriftlig digital kontakt og videosamtaler er uendret fra 2024 til 2025.

Skriftlig digital kontakt er hyppigere brukt av fastleger og helsepersonell ansatt i kommunene sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet. For bruk av videosamtaler og telefon finner vi kun mindre forskjeller avhengig av om helsepersonell er ansatt i helseforetak, ansatt i kommune eller fastleger. Helsepersonell under 30 år har mindre erfaring med videosamtaler i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.  

Videre finner vi at:

• ergoterapeuter (97 %) og leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (88 %) oftere har brukt telefon i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (83 %) i 2025.

• leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (91 %) og spesielt fastleger (98 %), ergoterapeuter (89 %) og fysio- eller manuellterapeuter (86 %) oftere har brukt skriftlig digital kontakt i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (77 %) i 2025.

• psykologer (53 %), sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/ aktivitører (47 %) og vernepleiere (42 %) skiller seg ut med hyppigere bruk av videosamtaler i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet av helsepersonell (21 %) i 2025. Helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus (47 %) har også hyppigere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient i høy eller noen grad.  

Helsepersonell som har mer erfaring med digital kommunikasjon med annet helsepersonell om pasient har også oftere mer erfaring med digital kommunikasjon med pasient. I tillegg har de oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og ønsker seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn hva de har tilgang til i sitt arbeid i dag sammenlignet med gjennomsnittet.

Erfaringer med og inntrykk av digital kommunikasjon

Blant helsepersonell som i liten, noen eller høy grad har benyttet videosamtale i kommunikasjon med pasient, opplevde 32 % at pasientens problem ble løst/avsluttet med denne konsultasjonen i 2025 (figur 4.3). 15 % helsepersonell opplevde behov for ny digital oppfølging, mens 29 % opplevde behov for fysisk oppmøte i etterkant 1 av 4 svarer at de ikke vet. Utviklingen er uendret fra 2024 til 2025. Merk at det er brudd i tidsserien på denne indikatoren ettersom det nye svaralternativet om behov for ny digital oppfølging er lagt til i 2023. I tillegg er filtreingsspørsmålet endret fra og med 2023. 

Fysio- eller manuellterapeuter (45 %), leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (42 %) og spesielt fastleger (54 %) og gruppen som hovedsakelig jobber innen somatikk (40 %) opplever oftere at saken ble løst/avsluttet med denne videokonsultasjonen/-oppfølgingen sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (32 %) i 2025. Til sammenligning opplevde 56 % av innbyggere som har hatt videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege i løpet av de siste 12 månedene at de fikk tilstrekkelig hjelp, dvs. at det ikke var behov for å oppsøke lege fysisk etterpå, i 2025.[5]

Helsepersonell som jobber innen psykisk helse og rus (20 %) opplever oftere at det var behov for ny digital oppfølging sammenlignet med gjennomsnittet (15 %) i 2025. Psykologer (44 %) og de som jobber innen psykisk helse og rus (41 %) opplever oftere at det var behov for fysisk oppmøte i etterkant sammenlignet med gjennomsnittet (29 %) i 2025.

Helsepersonell som opplever at saken ble løst/avsluttet med videokonsultasjonen/-oppfølgingen har noe mer positive holdninger til digitale helsetjenester enn gjennomsnittet av helsepersonell i 2025. Denne gruppen er også oftere tilfreds med bruk av video for egnede pasientkonsultasjoner (47 %) sammenlignet med gjennomsnittet (32 %).

44 % av helsepersonell som har benyttet videosamtale i liten, noen eller høy grad i kommunikasjon med pasient er fornøyd med bruk av video for egnede konsultasjoner i 2025 (figur 4.4). Denne andelen økte med 18 prosentpoeng fra 2019 til 2020. Andelen som er fornøyd er redusert med 6 prosentpoeng fra 2023 (52 %) til 2024 (46 %), og er uendret fra 2024 (46 %) til 2025 (44 %), dvs. endringen fra 2024 til 2025 er ikke utenfor feilmarginen.

Totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (24 %) og særlig fastleger (28 %) er oftere misfornøyd med bruk av video for egnede pasientkonsultasjoner enn helsepersonellgjennomsnittet (15 %) i 2025. Sykepleiere (49 %) er oftere fornøyd med bruk av video for egnede pasientkonsultasjoner i 2025. Det er noe mer utbredt med mer positive holdninger til digitale helsetjenester blant helsepersonell som er fornøyd med bruk av video for egnede pasientkonsultasjoner sammenlignet med helsepersonellgjennomsnitttet. Denne gruppen opplever for eksempel oftere at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med pasientene sammenlignet med gjennomsnittet. I tillegg ønsker de oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient enn de har tilgang til i dag, og er oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet.

Helsepersonell som svarte at de var svært misfornøyd med bruk av video ved pasientkonsultasjoner ble i 2023-undersøkelsen stilt et oppfølgingsspørsmål om hvorfor de var svært misfornøyd. Åtte av totalt elleve respondenter som var svært misfornøyd la inn et fritekstsvar i 2023. Svarene strakk seg fra at det tekniske ikke fungerer til at videokonsultasjon ikke egner seg innen fagfeltet deres. Feltene som ble nevnt i den sammenhengen var dermatologi, psykologisk utredning, rus og psykiatri.

Under sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 4.5a) med innbyggere (figur 4.5b) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025.[6]

Helsepersonell (44 %) er sjeldnere fornøyd med videokonsultasjon sammenlignet med innbyggere (61 %) i 2025 (figur 4.5a og figur 4.5b). Merk at innbyggerne svarer om konsultasjon med fastlege / privat allmennlege, mens spørsmålet til helsepersonell ikke er avgrenset til fastlege / privat allmennlege. Fra undergrupper i helsepersonellundersøkelsen, finner vi at 42 % av fastlegene er fornøyd med videokonsultasjon i 2025. Resultatet for fastleger (42 %) tilsvarer resultatet for helsepersonellgjennomsnittet (44 %) i 2025, dvs. forskjellen er ikke statistisk signifikant.  

Fysisk konsultasjon foretrekkes ved i overkant av 8 av 10 pasientkontakter i 2025 (figur 4.6), et resultat som er uendret fra 2024. Fra 2022 (70 %) til 2023 (81 %) var det betydelig vekst i andelen som foretrekker fysisk konsultasjon. Vi vurderer at denne veksten henger sammen med at spørsmålet siden 2023 kun er stilt til helsepersonell med pasientkontakt, se figurnote. Etter fysisk konsultasjon følger telefonkontakt, som stadig foretrekkes ved ca. 9-10 % pasientkontakter. Både skriftlig digital kontakt og video foretrekkes ved 4 % av tilfellene.

Resultatene for telefonkontakt, skriftlig digital kontakt og video har vært relativt stabile siden 2020. Andelen som svarer «annet» er uendret fra 2024 til 2025, men betydelig redusert fra 2022 til 2023.[7] Vi vurderer at denne reduksjonen henger sammen med at spørsmålet siden 2023 kun er stilt til helsepersonell med pasientkontakt, se figurnote. Følgende undergrupper skiller seg mest fra gjennomsnittet av helsepersonell i 2025: 

• Det er særlig utbredt å foretrekke fysisk konsultasjon blant radiografer. Resultatet er ikke overraskende, og henger sammen med bruk av store apparater. 
• Telefonkontakt foretrekkes langt oftere blant helsesekretærer. Resultatet henger sammen med helsesekretærers arbeidsoppgaver som blant annet kan innebære å yte telefonservice. 
• Særlig psykologer, men også ergoterapeuter og fysio- eller manuellterapeuter foretrekker oftere video. Tidligere har vi sett at psykologer skiller seg ut med hyppigere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient i høy eller noen grad sammenlignet med gjennomsnittet (figur 4.1). Blant helsepersonell ansatt i kommuner, foretrekkes video oftere av helsepersonell ansatt i de minst sentrale og mest sentrale kommunene.
• Skriftlig digital kontakt foretrekkes oftere av helsesekretærer og fastleger. 

Vi finner at fastlegene svarer forskjellig fra helsepersonellgjennomsnittet ved foretrukket kontaktform med pasienter. Oppsummert foretrekker fastlegene sjeldnere fysisk konsultasjon og video, og oftere telefonkontakt og skriftlig digital kontakt enn helsepersonellgjennomsnittet i 2025.

Under sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 4.7a) med innbyggere (figur 4.7b) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025.[8]

Fysisk konsultasjon er stadig helsepersonells foretrukne pasientkontaktform (81 %), og fysisk oppmøte hos fastlege / privat allmennlege foretrekkes av innbyggerne (55 %) ved behov for hjelp i 2025 (figur 4.7a og figur 4.7b). Merk at spørsmålsformuleringer og svaralternativ i de to undersøkelsene ikke er helt sammenlignbare.

En uendret andel helsepersonell opplever behov for at pasientkontakt må være fysisk fra 2024 til 2025: 83 % mener den siste, fysiske pasientkontakten ikke kunne vært erstattet med digital kontakt dersom det hadde vært tilgjengelig i 2025, mot 82 % i 2024 (figur 4.8).

Blant helsepersonell som mener den fysiske pasientkontakten kunne vært erstattet med digital kontakt, er det mest utbredt å se for seg videosamtale (7 %) eller telefon (5 %) som erstatning i 2025. En mindre andel (2 %) ser for seg skriftlig, digital kontakt som erstatning for fysisk pasientkontakt. Andelen som mener den fysiske pasientkontakten kunne vært erstattet med videosamtale, er redusert fra 9 % (2024) til 7 % (2025).

Mer detaljert finner vi følgende:

• Bioingeniører (95 %), radiografer (93 %), fysio- eller manuellterapeuter (90 %) og helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord (87 %) opplever oftere at siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt sammenlignet med gjennomsnittet (83 %) i 2025. Helsepersonell som hovedsakelig jobber innen somatikk opplever også oftere at siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt.
• Psykologer (19 %) og ergoterapeuter (12 %) opplever oftere at siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet med videosamtale sammenlignet med gjennomsnittet (7 %) i 2025. Tidligere har vi sett at psykologer skiller seg ut med hyppigere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient i høy eller noen grad sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (figur 4.1). Helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus opplever også oftere at siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet av videosamtale sammenlignet med gjennomsnittet. 

Helsepersonell som opplever at siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet med videosamtale har oftere mer erfaring med bruk av digitale helsetjenester med pasient, og mer positive holdninger til digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet i 2025. De ønsker seg også oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn hva de har tilgang til i sitt arbeid i dag enn gjennomsnittet.

Under sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 4.9a) med innbyggere (figur 4.9b og figur 4.9c) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025.[9]

83 % av helsepersonell mener at deres siste, fysiske pasientkontakt ikke kunne vært erstattet med digital kontakt i 2025 (figur 4.9a). Til sammenligning opplever innbyggerne oftere at fysisk oppmøte var nødvendig ved siste fysiske oppmøte/innleggelse på sykehus (85 %) sammenlignet med siste fysiske oppmøte hos fastlege / privat allmennlege (71 %) i 2025 (figur 4.9b og figur 4.9c). 

I 2025-undersøkelsen har vi lagt til et nytt spørsmål om helsepersonell har anbefalt pasienter å laste ned app(er) og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen. 

38 % av helsepersonell har anbefalt pasienter å laste ned app(er) og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen (ofte eller sjelden) i 2025 (figur 4.10). 3 av 10 har ikke anbefalt dette, mens 1 av 3 opplever at det ikke har vært relevant.

Vi finner følgende resultater for undergrupper i 2025:

• Det er mer utbredt blant fastleger (87 %), psykologer (73 %), fysio- eller manuellterapeuter (63 %) og helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus (62 %) å ha anbefalt pasienter å laste ned app(er) og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (38 %). Det er også mer utbredt blant helsepersonell med arbeidssted i Møre og Romsdal (49 %)
• Helsefagarbeidere (42 %), helsepersonell som jobber i mellomsentrale kommuner (37 %), menn (36 %) og helsepersonell som hovedsakelig jobber innen somatikk (33 %) svarer oftere «nei» på spørsmålet sammenlignet med gjennomsnittet (30 %).[10]
• Radiografer (63 %), bioingeniører (61 %), helsesekretærer (48 %) og helsedagarbeidere (41 %) opplever oftere at det ikke har vært relevant å anbefale pasienter dette sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (32 %). 

Helsepersonell som har anbefalt pasienter å laste ned app(er) og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen har mer erfaring med bruk av digitale helsetjenester med pasient, mer positive holdninger til digitale helsetjenester, ønsker seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn hva de har tilgang til i sitt arbeid i dag og er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn helsepersonellgjennomsnittet.

Under sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 4.11a) med innbyggere (figur 4.11b) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025.[11]

Det er mer utbredt blant helsepersonell å ha anbefalt pasienter å laste ned app(er) og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen (38 %) enn innbyggerne opplever å ha blitt anbefalt av helsetjenesten å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av behandlingen (13 %) i 2025 (figur 4.11a og figur 4.11b). Merk at helsepersonell har kunnet svare «ja, ofte» eller «ja, sjelden», mens innbyggerne har kun hatt én mulighet for å besvare «ja». Begge målgruppene har kunnet svare «nei», «har ikke vært relevant» og «vet ikke». 

Helsepersonell er langt oftere uenig i påstanden «Digital pasientkontakt kan erstatte flere av mine fysiske møter med pasienter.» (70 %) enn de er enig (16 %) i 2025 (figur 4.12). Andelen som er enig er redusert med 2 prosentpoeng fra 2024 (18 %) til 2025 (16 %).

Fastleger (28 %) og helsesekretærer (24 %) er oftere enig i at digital pasientkontakt kan erstatte flere av ens fysiske møter med pasienter enn helsepersonellgjennomsnittet (16 %) i 2025. Kantars kvalitative, oppfølgende studie av funn fra helsepersonellundersøkelsen om e-helse fra 2023 underbygger resultatene fra figur 4.12.[12] Kantar finner at digital kontakt i hovedsak oppleves som et supplement til fysisk kontakt av intervjuobjektene (helsepersonell) i studien, på godt og vondt. «Positivt fordi de ser det som helt nødvendig at det digitale er et supplement og ikke en erstatning. Negativt fordi det i noen situasjoner fører til dobbeltarbeid.» Studien finner videre at mange fastleger opplever at digitalisering har økt tilgjengeligheten deres, og at det er lavere terskel for å ta kontakt. Økt tilgjengelighet gir mer kontakt med samme pasient.

Helsepersonell som er enig i at digital pasientkontakt kan erstatte flere av ens fysiske møter med pasienter har mer erfaring med digital kommunikasjon med pasient og/eller med annet helsepersonell om pasient og oftere positive holdninger til digitale helsetjenester, som å oppleve at digitale helsetjenester gjør at pasientene får mulighet til å løse flere oppgaver selv sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet i 2025. De ønsker seg hyppigere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn hva de har tilgang til i sitt arbeid i dag og er noe oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.

Her kan vi sammenholde resultater for helsepersonell med innbyggere fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025.[13] 39 % av innbyggerne er enig i påstanden «Digital kontakt kan erstatte flere av mine fysiske møter med helsetjenesten.» i 2025. Det er med andre ord langt mer utbredt å oppleve at digital kontakt kan erstatte flere av ens fysiske pasientmøter/møter med helsetjenesten blant innbyggerne (39 %) enn blant helsepersonell (16 %). 

[1] Andelen helsepersonell som har direkte (klinisk) pasientkontakt synker med økende alder. 

[5] Helsedirektoratet (2026), Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025 

[6] Helsedirektoratet (2026), Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025