Kapittel 3 Om analysene og begrepsbruk

Analysene i rapporten er deskriptive. Vi kommenterer på utvikling over tid, hovedfunn og funn for undergrupper ved signifikante forskjeller i svar for seneste måling.[1] Se vedlegg 1 for oversikt over analysevariabler i rapporten.

Innledningsvis i spørreskjemaet beskrives «digitale helsetjenester eller digital kommunikasjon» som «kommunikasjon med pasient eller annet helsepersonell med tekst, video eller telefon over internett eller mobilapplikasjoner, og gjennom elektronisk pasientjournal. Vi tenker også på tilgjengeliggjøring av informasjon digitalt, som eksempelvis prøvesvar og pasientens journaldokumenter.»[2]

Merk følgende:

• Siden 2023 er spørsmål knyttet til erfaring med pasientkontakt kun stilt til helsepersonell med slik erfaring. Vurderinger av hvilken påvirkning dette har på tidsseriene er kommentert i det enkelte tilfelle.
• Gjennomsnitt eller helsepersonellgjennomsnitt viser til hele utvalget, dvs. alle besvarelser på det enkelte spørsmålet / i undersøkelsen.
• I kategorien «lege» inngår fastleger, leger som jobber i kommunene og leger som jobber i helseforetak.
• Ved analyse av funn for undergrupper, benytter vi følgende spørsmål for informasjon om helsepersonells erfaring med bruk av digitale helsetjenester: «I hvilken grad benytter du følgende tjenester (telefon, skriftlig digital kontakt eller videosamtaler) for kommunikasjon med pasient?» og/eller «I hvilken grad benytter du følgende tjenester (telefon, skriftlig digital kontakt eller videosamtaler) for kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient?». Dette er presisert i det enkelte tilfelle.
• Omtale av helsepersonell med arbeidssted i geografiske områder, eksempelvis Rogaland, inkluderer alle helsepersonell i målingen uavhengig av om de er fastleger, ansatt i kommunen eller ansatt i helseforetak.
• Ved kommentarer om sentralitet, vises det til helsepersonells arbeidskommune og denne kommunens sentralitet basert på Statistisk sentralbyrås klassifisering via sentralitetsindeksen. Statistisk sentralbyrå benytter 6 nivåer fra mest (nivå 1) til minst (nivå 6) sentrale kommuner. I analyser og rapport har vi gruppert dette inn i tre nivåer: sentralitetsindeksens nivå 1 og 2 er mest sentrale, nivå 3 og 4 er mellomsentrale og nivå 5 og 6 er minst sentrale kommuner. 
• På grunn av stort utvalg i undersøkelsen, er feilmarginene små (ved spørsmål til totalutvalget), og en rekke resultater for undergrupper er ofte signifikante. Vi kommenterer på de største forskjellene fra gjennomsnittet/de største utslagene.

Signifikanstesting benyttes for å avgjøre om forskjeller i et datamateriale er så store at vi med en gitt sannsynlighet kan utelukke at forskjellene skyldes tilfeldigheter. Her er resultatene testet på 95 %-nivå, noe som innebærer at vi med 95 % sannsynlighet kan slå fast at de forskjellene vi finner, ikke skyldes statistiske tilfeldigheter.