Kapittel 2 Metode og modeller for måling av tillit

Metodisk fremgangsmåte for spørreundersøkelsen

Målgruppen i spørreundersøkelsen er helsepersonell i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsen er gjennomført blant et utvalg fastleger, helsepersonell i utvalgte kommuner og helsepersonell i helseforetak.

Datainnsamlingen er utført elektronisk av analyseinstituttet Verian i perioden fra 30. september til 10. november 2025.[1] Totalt 5714 respondenter har besvart undersøkelsen i 2025 (tabell 2.1). Se vedlegg 1 for beskrivelse av utvalget.

Metoden er uendret fra tidligere gjennomføringer. Alt i alt har spørsmålssettet i spørreundersøkelsen holdt seg relativt stabilt fra år til år, og tidsserier er tilgjengelig for mange av spørsmålene. Se vedlegg 4 for seneste spørreskjema.

_{Tabellnote. 3 av 5714 respondenter har ikke oppgitt om de jobber som fastlege, er ansatt i kommune eller ansatt i helseforetak.}

Undersøkelsen ble utarbeidet av daværende Direktoratet for e-helse med innspill fra følgende aktører ved første gjennomføring i 2019 (nullpunktsmåling):

Det har vært opp til det enkelte helseforetak og den enkelte kommune å vurdere hvor mange helsepersonell de ønsket å invitere til å besvare undersøkelsen. Undersøkelsen er utsatt for frafall på flere trinn i rekrutteringen/datainnsamlingen:

• Trinn 1. Ikke alle helseforetak og inviterte kommuner ønsker å delta i undersøkelsen. Kun de som oppgir kontaktperson er med videre.
• Trinn 2. Enkelte helseforetak og kommuner som har oppgitt kontaktpersoner for undersøkelsen, deltar likevel ikke.
• Trinn 3. Ikke alle helsepersonell som mottar invitasjon til å delta, velger å besvare undersøkelsen.

Helsedirektoratet har derfor oppfordret helseforetakene og kommunene til at mange helsepersonell får muligheten til å delta i undersøkelsen.

Metodiske betraktninger

Det er ønskelig med et utvalg som speiler sammensetningen av helsepersonell så godt som mulig. Vi kjenner imidlertid ikke godt nok til populasjonen til at vi har kunnet fastsette et sikkert vektgrunnlag, og har derfor ikke foretatt noen justeringer (vekting) ved resultatberegningene.

På samme bakgrunn er det heller ikke mulig å avdekke eventuelle skjevheter ved grupper av respondenter som har deltatt / ikke deltatt (frafallsanalyse). Vi har likevel satt opp tabeller for respondentfordeling på tvers av ulike undergrupper over tid og gjort vurderinger av dette, se vedlegg 3.

Etter gjennomgang av respondentfordelinger på tvers av undergrupper og resultater, er det samlet sett lite som tyder på at ulike fordelinger av respondenter på enkeltstående bakgrunnskjennetegn/-variable skal ha noen vesentlig effekt på totalresultatene. Når det gjelder kombinasjonen av bakgrunnskjennetegn, vil dette kunne være tilfelle. Eventuelle effekter vil variere fra spørsmål til spørsmål.

Vi har avdekket noen skjevheter ved fylkesvariabelen. Det er imidlertid forhold som tyder på at yrke og om man arbeider som fastlege, i et helseforetak eller i kommunen har større betydning enn hvor man jobber rent geografisk.

Vi har også avdekket noen skjevheter ved yrkesvariabelen. Deltakelsen i 2021 til 2025 er yrkesmessig bredere enn i tidligere målinger. Det er variasjoner i antall respondenter på tvers av helseforetak i ulike regioner over tid. Merk også at helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (som gruppe) gir uttrykk for andre oppfatninger på enkelte spørsmål sammenlignet med gjennomsnittet i 2023, 2024 og 2025. Samtidig øker antall svar fra helseforetak i Helse Midt-Norge, og da særlig fra 2022 til 2023. Vi er derfor spesielt observante på dette.

Det er over 400 000 sysselsatte i helse- og omsorgstjenestene i Norge [3]. Drøyt 240 000 (60 %) jobber i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, nesten 150 000 (37 %) jobber i spesialisthelsetjenesten og nesten 13 000 (3 %) jobber i tannhelsetjenesten. I helsepersonellundersøkelsen 2025 jobber 1501 (26 %) av respondentene i primærhelsetjenesten og 4210 (74 %) jobber i spesialisthelsetjenesten. 

Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet (statistiske feilmarginer) til resultatene, se vedlegg 5 for feilmarginstabell. Feilmarginen varierer med antall respondenter og svarfordelingen på det enkelte spørsmål. Jo flere respondenter man har, jo mindre blir feilmarginen. Det er også slik at jo nærmere svarfordelingen er 50/50 – altså at det aktuelle svaret har 50 % - jo større er feilmarginen.

Merk at resultater fra signifikanstesting i undersøkelsen gjelder vårt innsamlede utvalg, og kan ikke generaliseres til å gjelde for helsepersonell i stort. Det skyldes at utvalget ikke er tilfeldig trukket blant alt helsepersonell i Norge. 

Det har ikke vært krav om at besvarelser skal være komplette for å bli inkludert. Det innebærer at spørsmål som er stilt til hele utvalget, ikke alltid har besvarelse fra hele utvalget [4].

Modeller for måling av tillit

Denne kartleggingen er i hovedsak en holdningsundersøkelse, men inkluderer også enkelte tilfredshetsindikatorer: I undersøkelsen måles helsepersonells bruk av, holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester.

Det går et skille mellom tilfredshetsundersøkelser og holdningsundersøkelser. 

• Tilfredshetsundersøkelser eller brukerundersøkelser betegner undersøkelser som har til hensikt å måle hvor fornøyde brukerne av utvalgte tjenester er med tjenesten. Målgruppen er brukere av tjenesten.
• Ved holdningsundersøkelser er målgruppen bredere enn ved tilfredshetsundersøkelser. Undersøkelsen inkluderer både grupper som er aktive brukere i tillegg til grupper som har brukt eller ikke har brukt digitale helsetjenester. Her er det viktig å søke og avdekke hvilke erfaringer som ligger til grunn for de vurderinger som respondentene gir.

Tillit til digitale helse- og omsorgstjenester handler både om systemtillit (som tillit til helsetjenestens strukturer og systemer, inkludert informasjonssikkerhet, samhandling, beslutningsstøtte mv.) og mellommenneskelig tillit (som tillit mellom pasient og helsepersonell). Helsepersonellundersøkelsen utforsker hovedsakelig drivere bak systemtillit.

Ifølge en generisk omdømme-/tillitsmodell fra analysebyrået Ipsos, utvikles tillit når positive erfaringer, inntrykk og holdninger til tematikken/tjenesten er sterke. Dersom de negative holdningene er sterke, bygger det oppunder mindre grad av tillit eller mistillit [5]. Denne undersøkelsen består av en bredde av utsagn om erfaringer og holdninger med digitale helsetjenester som helsepersonell tar stilling til. Nivå og utvikling over tid i disse utsagnene, gir innsikt i tillit og utvikling i tillit til digitale helsetjenester blant helsepersonell.

I Hasselgren sin doktorgradsavhandling, «Blockchain for Trust and Transparency in Health Information Systems», beskrives tillit i helsesystemer [6]. Hasselgren peker på at tilliten mellom pasient og helsepersonell som leverer helsetjenester er en vesentlig del av kvaliteten i helsetjenesten. For helsepersonell står det sentralt å etablere og opprettholde tillit med sine pasienter i klinisk praksis. Slik tillit kan øke sannsynligheten for at pasienten følger behandlingen helsepersonell har anbefalt, øke pasienttilfredshet og forbedre helsestatus. Pasienter må kunne stole på helsepersonell med sin helse.

Doktorgradsprosjektet vektlegger mellommenneskelig tillit. Mellommenneskelig tillit er avhengig av elementer som pålitelighet, kompetanse og integritet hos helsepersonell. Levering av helsetjenester digitale konsultasjoner (som videokonsultasjon eller skriftlig, digital kontakt) krever videre samskapning av verdi mellom helsepersonell og pasient. Det er nødvendig at pasienter deltar aktivt i verdiskapingen, hvor tillit igjen er en nødvendig forutsetning.

I helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten kartlegger vi både helsepersonells erfaringer med og opplevelse av digital kommunikasjon med pasient og (subjektivt) opplevd digital kompetanse. I innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten kartlegges erfaringer med og opplevelse av digital kommunikasjon / digitale helsetjenester fra innbyggernes perspektiv.