Kapittel 3.11Tilfredshet med digitale helsetjenester

I dette kapitlet kartlegger vi helsepersonells overordnede tilfredshet med digitale helsetjenester i Norge.

Helsepersonells tilfredshet med de digitale helsetjenestene i Norge er redusert med 5 prosentpoeng fra 2023 (53 %) til 2024 (48 %) (figur 3.34). Samtidig er det en økende andel som ikke tar stilling til spørsmålet gjennom "verken eller" eller "vet ikke"-svar. Andelen misfornøyde er uendret på 14-15 %. Tilfredsheten er i 2024 tilbake på nivået før koronapandemien (2019).  

Hva kjennetegner helsepersonell som er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge (48 %)?

• Fastleger (73 %), helsesekretærer (70 %) i tillegg til helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Nord (62 %) er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (48 %). Det gjelder også helsepersonell med arbeidssted i Nordland (65 %) og Troms (58 %). Det er kun mindre forskjeller i tilfredshet på tvers av ulike aldersgrupper. Helsepersonell som er fornøyd med de digitale helsetjenestene har oftere positive opplevelser av pasienters tilgang til helseopplysninger, er oftere fornøyd med EPJ-systemet på arbeidsplassen og har hyppigere positive holdninger til digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet. De har videre noe mer skriftlig digital kontakt i kommunikasjon med pasient og opplever oftere å ha nødvendige ferdigheter for å bruke digitale verktøy og systemer på arbeidsplassen på en god og effektiv måte sammenlignet med gjennomsnittet. Denne gruppen opplever også oftere at arbeidsplassen legger til rette for bruk av digitale verktøy sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.

Hva kjennetegner helsepersonell som er misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge (15 %)? 

• Totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (23 %) og særlig leger innen somatikk i offentlige sykehus (27 %) i tillegg til jordmødre (27 %) er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (15 %). Det gjelder også helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (27 %) og helsepersonell med arbeidssted i Agder (20 %) og Trøndelag (19 %). Helsepersonell som er misfornøyd med de digitale helsetjenestene har sjeldnere positive opplevelser av pasienters tilgang til helseopplysninger, er oftere misfornøyd med EPJ-systemet på arbeidsplassen, har hyppigere mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester og opplever sjeldnere å ha nødvendige ferdigheter for å bruke digitale verktøy og systemer på arbeidsplassen på en god og effektiv måte sammenlignet med gjennomsnittet. Denne gruppen opplever også sjeldnere at arbeidsplassen legger til rette for bruk av digitale verktøy sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.

Under sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 3.35a) med innbyggere (figur 3.35b) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 [43].

Helsepersonell (48 %) er fortsatt sjeldnere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med innbyggerne (64 %) i 2024 (figur 3.35a og figur 3.35b). Andelen som er fornøyd er redusert blant helsepersonell og øker blant innbyggerne fra 2023 til 2024, dvs. indikatoren viser divergerende utvikling.