Vi finner enkelte utslag i helsepersonells bruk av, holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester på tvers av variabler som (1) kjønn, (2) alder, (3) om man jobber hovedsakelig innen somatikk, psykisk helse og rus eller både innen somatikk og psykisk helse og rus, (4) om man arbeider som fastlege, i kommune eller helseforetak (5) yrkesgruppe og (6) geografi (fylke og helseforetak i ulike regioner). De sterkeste utslagene i 2024 finner vi for (4), (5) og særlig (6). Gjennomgangen under tar utgangspunkt i resultater for 2024-målingen.
- Helsepersonell av ulike kjønn har omtrent like utstrakt bruk av digitale tjenester i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient. Kvinner har noe oftere positive holdninger til digitale helsetjenester ved enkelte påstander enn menn. Alt i alt er forskjellene mellom kjønn begrenset i målingen.
- Helsepersonell under 30 år har mindre erfaring med videosamtaler i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Samtidig synker andelen helsepersonell som opplever at de har nødvendige ferdigheter for å bruke digitale verktøy og systemer på arbeidsplassen med økende alder. Helsepersonell som ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag, er hyppigere mellom 30 og 49 år. Merk at andelen helsepersonell som har direkte (klinisk) pasientkontakt synker med økende alder. Alt i alt finner vi kun mindre forskjeller på tvers av helsepersonells alder.
- Helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus har hyppigere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient enn gjennomsnittet. Helsepersonell innen psykisk helse og rus bruker oftere verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne på regelmessig basis sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet. Videre opplever helsepersonell innen psykisk helse og rus oftere at siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet av videosamtale sammenlignet med gjennomsnittet.
- Fastlegene har oftere brukt skriftlig digital kontakt i kommunikasjon med henholdsvis pasient og annet helsepersonell om behandling av pasient sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet. I tillegg foretrekker de oftere en slik kontaktform. Fastleger bruker også oftere verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne og/eller beslutningsstøtteverktøy på regelmessig basis sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet. Helsepersonell ansatt i kommunene har hyppigere brukt videosamtaler for kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient. Helsepersonell ansatt i kommunene og fastleger opplever oftere å ha tilgang til nødvendig informasjon fra andre virksomheter om pasienter sammenlignet med gjennomsnittet. Samtidig har fastlegene hyppigere og helsepersonell ansatt i kommunene sjeldnere positive erfaringer med EPJ-systemet sitt. Fastleger opplever oftere at de har nødvendige ferdigheter for å bruke digitale verktøy og systemer sammenlignet med gjennomsnittet. Alt i alt har fastleger mer positive holdninger til og er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn helsepersonellgjennomsnittet. De ønsker seg imidlertid sjeldnere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasienter eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag. På den andre siden ønsker helsepersonell ansatt i kommunene seg oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag. Merk at helsepersonell ansatt i helseforetak utgjør 66 % av totalutvalget. Svarene fra denne gruppen veier dermed tungt i totalresultatene som presenteres.
- Totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) har hyppigere bruk av skriftlig digital kontakt, mens psykologer og sosionomer/miljøterapeuter/miljøarbeidere/aktivitører skiller seg ut med oftere bruk av videosamtaler i kommunikasjon med pasient og i kommunikasjon med annet helsepersonell om behandling av pasient. Leger bruker også hyppigere telefon i kommunikasjon med annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet.
Psykologer og jordmødre bruker oftere verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne, mens ambulansearbeidere eller paramedic og totalgruppen leger hyppigere bruker beslutningsstøtteverktøy på regelmessig basis.
Leger opplever oftere at pasientens problem ble løst/avsluttet i deres siste videokonsultasjon eller oppfølging over video med pasient, mens psykologer opplever oftere at det var behov for fysisk oppmøte i etterkant. Samtidig opplever psykologer oftere at deres siste, fysiske pasientkontakt kunne vært erstattet med videosamtale. Det er en tendens til at leger har mindre utbredte positive / mer utbredte negative oppfatninger av og holdninger til digitale helsetjenester mens helsesekretærer har mer positive oppfatninger og holdninger. Leger er også oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge, mens helsesekretærer er oftere fornøyd.
- I 2024-undersøkelsen er det større utslag på tvers av fylker og helseforetak i ulike regioner enn tidligere år. Unntaket er 2023, da utslagene var større. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge har oftere mindre positive oppfatninger om pasienters tilgang til helseopplysninger og informasjonssikkerhet sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet. Videre har helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge betydelig oftere negative / mindre positive erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen og er hyppigere misfornøyd med det. Samtidig er andelen med negative erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen blant helsepersonell med arbeidssted i helseforetak i Helse Midt-Norge redusert fra 2023 til 2024. Helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge opplever hyppigere at de ikke har de nødvendige ferdighetene for å bruke digitale verktøy og systemer på arbeidsplassen på en god og effektiv måte enn gjennomsnittet. Videre har helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge noe mindre utbredte positive / mer utbredte negative oppfatninger av og holdninger til digitale helsetjenester, de ønsker seg sjeldnere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient eller annet helsepersonell om behandling av pasient og de er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge enn gjennomsnittet.
Helsepersonell ansatt i kommuner i Trøndelag har oftere negative / mindre positive erfaringer med EPJ-systemet på arbeidsplassen, men i mindre grad enn blant helsepersonell i helseforetak i Helse Midt-Norge. Andelen med negative erfaringer er redusert fra 2023 til 2024. Det var få besvarelser fra helsepersonell ansatt i kommuner i Møre og Romsdal i 2023, og vi finner ingen signifikante endringer i deres erfaringer med EPJ-system på arbeidsplassen fra 2023 til 2024