Kapittel 3.8Om udekkede behov for digital kommunikasjon

I dette kapitlet undersøker vi om helsepersonell ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med (1) pasient eller (2) annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag. Videre ser vi nærmere på hva de eventuelt har udekkede behov for.

Blant helsepersonell som har pasientkontakt eller helsepersonell som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet, ønsker 25 % seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag, mens 38 % ikke ønsker dette i 2024 (figur 3.24). 27 % bruker ikke digital kommunikasjon med pasient, mens 10 % svarer at de ikke vet om de ønsker tilgang til flere slike muligheter.

Andelen helsepersonell som ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient er redusert med 3 prosentpoeng fra 2023 (28 %) til 2024 (25 %). Parallelt har andelen som svarer at de ikke bruker digital kommunikasjon med pasient økt med 7 prosentpoeng fra 20 % i 2023 til 27 % i 2024. I denne gruppen finner vi oftere bioingeniører, radiografer, helsefagarbeidere og ambulansearbeidere eller paramedic sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.  

Hva kjennetegner helsepersonell som ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag (25 %)?

• I denne gruppen finner vi oftere ergoterapeuter (40 %) og fysio- eller manuellterapeuter (39 %) sammenlignet med gjennomsnittet (25 %). Videre har denne gruppen hyppigere bruk av digitale helsetjenester i kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell knyttet til behandling av pasient. De har noe mer utbredte positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester, men bildet er ikke entydig. De ønsker seg oftere flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Helsepersonell som ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt (32 %) sammenlignet med gjennomsnittet (25 %). Resultatet tyder på at denne helsepersonellgruppen har større forventninger til digital kommunikasjon / digitale helsetjenester med pasient enn hva som er tilfellet i dag. 

Hva kjennetegner helsepersonell som ikke ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag (38 %)?

• Fastleger (74 %) og totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (54 %) og jordmødre (53 %) ønsker seg oftere ikke tilgang til flere slike muligheter sammenlignet med gjennomsnittet (38 %). Det gjelder også helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (45 %) og helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (44 %). Andelen som ikke ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient vokser med økende alder. På holdningsspørsmål svarer denne gruppen oftere mindre positivt / mer negativt enn gjennomsnittet. Videre ønsker de seg sjeldnere flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Gruppen er alt i alt like tilfreds med de digitale helsetjenestene som helsepersonellgjennomsnittet.

Helsepersonell som ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag, er stilt et oppfølgingsspørsmål om hva de ønsker tilgang til (figur 3.25).

Digital kommunikasjon mellom behandler og pasient/pårørende (f.eks. app eller chat), journal / oversikt over pasientinformasjon (også fra andre avdelinger/foretak/kommuner/aktører) og digital selvrapportering er hyppigst oppgitte udekkede behov for digital kommunikasjon i kontakt med pasient i 2024 (figur 3.25). For undergrupper, finner vi følgende:

• Ergoterapeuter ønsker seg oftere tilgang til digital kommunikasjon mellom behandler og pasient/pårørende enn helsepersonellgjennomsnittet.
• Totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) ønsker seg oftere digital tilgang til journal / oversikt over pasientinformasjon (også fra andre avdelinger/foretak/kommuner/aktører) sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.
• Fastleger ønsker oftere tilgang til digital selvrapportering sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.

Resultatene for undergrupper er utenfor feilmarginen, men merk at det er små baser, dvs. få respondenter i de ulike kategoriene.

Fritekstsvar under annet, notér strekker seg fra ønsker om annet EPJ-system til digital sårbehandling og tolke-app.

Det er delte meninger blant helsepersonell om man ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn man har tilgang til i sitt arbeid i dag: 44 % ønsker seg tilgang til flere slike muligheter mens 34 % ikke ønsker dette i 2024 (figur 3.26). 9 % helsepersonell bruker ikke digital kommunikasjon med annet helsepersonell, mens 14 % svarer at de ikke vet om de ønsker tilgang til flere muligheter.

Andelen helsepersonell som ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient har økt med 10 prosentpoeng fra 2023 (34 %) til 2024 (44 %).

Hva kjennetegner helsepersonell som ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag (44 %)?

• I denne gruppen finner vi oftere fysio- eller manuellterapeuter (59 %), vernepleiere (55 %), psykologer (54 %), helsepersonell som jobber i mellomsentrale kommuner (52 %) og helsepersonell som jobber i Akershus (59 %) eller Oslo (52 %) sammenlignet med gjennomsnittet (44 %). Det er også mer utbredt blant helsepersonell mellom 30 og 49 år (50 %) og helsepersonell ansatt i kommunene (48 %). Videre har gruppen hyppigere bruk av digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet. De har noe mer utbredte positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester, men bildet er ikke entydig. De ønsker seg oftere flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Helsepersonell som ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt (54 %) sammenlignet med gjennomsnittet (44 %). Resultatet tyder på at denne helsepersonellgruppen har større forventninger til digital kommunikasjon med annet helsepersonell enn hva som er tilfellet i dag. 

Hva kjennetegner helsepersonell som ikke ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag (34 %)?

• Fastleger (50 %), totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (42 %), ergoterapeuter (47 %), helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (50 %) og helsepersonell med arbeidssted i Trøndelag (42 %) ønsker seg oftere ikke tilgang til flere slike muligheter sammenlignet med gjennomsnittet (34 %). Andelen som ikke ønsker seg tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre vokser med økende alder. På holdningsspørsmål har denne gruppen mindre positive oppfatninger sammenlignet med gjennomsnittet. De ønsker seg sjeldnere flere muligheter for digital kommunikasjon i kontakt med pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Videre er denne gruppen oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge (37 %) sammenlignet med gjennomsnittet (34 %). Tilfredshet gjenspeiler forventningene til tjenesten, og denne helsepersonellgruppen er oftere tilfreds og «mettet» på det digitale helsetjenestetilbudet.

Helsepersonell som ønsker tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag, er stilt et oppfølgingsspørsmål om hva de ønsker tilgang til (figur 3.27).

Dialog med helsepersonell i andre deler av helse- og omsorgstjenesten (meldinger) og felles oversikter for pasienten er hyppigst oppgitte udekkede behov for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient i 2024 (figur 3.27).

For undergrupper, finner vi følgende:

• Psykologer og fysio- eller manuellterapeuter ønsker seg oftere tilgang til dialog med helsepersonell i andre deler av helse- og omsorgstjenesten enn helsepersonellgjennomsnittet.
• Helsepersonell under 30 år ønsker seg oftere tilgang til digital og felles oversikt over planlagt helsehjelp i ulike virksomheter for pasienten sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet.

Resultatene for undergrupper er utenfor feilmarginen, men merk at det er små baser, dvs. få respondenter i de ulike kategoriene.

Fritekstsvar under annet, notér strekker seg fra KI i journalføring for samling av informasjon i forbindelse med oppsummeringsnotater til enklere NAV-tilgang og felles systemer for alle helsetjenester.

Under sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 3.28a og 3.28b) med innbyggere (figur 3.28c) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 [42].

Mens 37 % av innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, er tilsvarende andeler 25 % for helsepersonell når det gjelder kommunikasjon i kontakt med pasient og 44 % når det gjelder kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient i 2024. Innbyggerne ønsker seg oftest digital tilgang til journal fra fastlegen og prøvesvar. Helsepersonell ønsker seg hyppigst muligheter knyttet til digital kommunikasjon mellom behandler og pasient / pårørende (sikker) (f.eks. app eller chat) i kommunikasjon med pasient, og dialog med helsepersonell i andre deler av helse- og omsorgstjenesten (meldinger) i kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient.