I denne delen kartlegger vi helsepersonells holdninger til digitale helsetjenester ved at de tar stilling til hvor enig eller uenig de er i utvalgte påstander. Vi søker å finne systematikk i besvarelsene for å kunne si noe om hvilke grupper som har mer eller mindre utbredte positive eller negative holdninger til digitale helsetjenester.
Figur 3.21 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand?(2019–2024) (Prosent) Filter: Kun stilt til gruppen som har direkte (klinisk) pasientkontakt eller som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet.
Figurnote. Siden 2022 er svaralternativet «vet ikke» endret til «vet ikke / ikke relevant». Videre er alternativet «verken enig eller uenig» lagt til i svarskalaen. Vi vurderer at sistnevnte endring har gitt reduksjon i «vet ikke / ikke relevant»-svar samtidig som respondenter har ønsket å svare «verken enig eller uenig» siden 2022. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
37 % helsepersonell er enig i påstanden «Digitale helsetjenester gjør det lettere for meg å komme i kontakt med pasientene.» i 2024 (figur 3.21). Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra 2023. Parallelt er andelen som svarer "vet ikke" omtrent tilsvarende redusert.
Hva kjennetegner helsepersonell om er enig i at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med pasientene (37 %)?
- Fastleger (87 %), helsesekretærer (61 %) og psykologer (54 %) er oftere enig, mens ambulansearbeidere eller paramedic (14 %) og helsefagarbeidere (26 %) sjeldnere er enig i påstanden sammenlignet med gjennomsnittet (37 %). Blant bioingeniører, ambulansearbeidere eller paramedic og radiografer er det større andeler som svarer at de ikke vet eller at spørsmålet ikke er relevant.
Helsepersonell som hyppigere er enig i påstanden har oftere mer erfaring med bruk av digitale helsetjenester med pasient, de svarer oftere positivt på andre holdningsspørsmål og er oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge enn helsepersonellgjennomsnittet. De ønsker seg også oftere tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient og/eller annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient enn de har tilgang til i dag.
Figur 3.22 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? (2019–2024) (Prosent)
Figurnote. Siden 2022 er svaralternativet «vet ikke» endret til «vet ikke / ikke relevant». Videre er alternativet «verken enig eller uenig» lagt til i svarskalaen. Vi vurderer at sistnevnte endring har gitt reduksjon i «vet ikke / ikke relevant»-svar samtidig som respondenter har ønsket å svare «verken enig eller uenig» siden 2022. Dette tas hensyn til ved tolkning av resultater over tid.
63 % helsepersonell er enig i påstanden «Helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidshverdag.» i 2024, en økning på 4 prosentpoeng fra 2023 (59 %) (figur 3.22).
Hva kjennetegner helsepersonell som er enig i at helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidshverdag (63 %)?
- Helsesekretærer (81 %), fastleger (75 %), bioingeniører (72 %), helsepersonell med arbeidssted i Nordland (72 %) og helsepersonell som er kvinner (71 %) er oftere enig, mens helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Midt-Norge (49 %) og totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (54 %) er sjeldnere enig i påstanden sammenlignet med gjennomsnittet (63 %).
63 % er enig i påstanden «Det er enkelt for meg å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell (både videosamtale, telefon og/eller skriftlig digital kontakt)» i 2024. Denne andelen har økt med 9 prosentpoeng fra 2023 til 2024. Samtidig er både andelen som er uenig i påstanden og andelen som ikke tar stilling til påstanden (dvs. de som svarer «vet ikke / ikke relevant» eller «verken enig eller uenig») redusert.
Hva kjennetegner helsepersonell som er enig i at det er enkelt å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell (63 %)?
- Fastleger (78 %), ergoterapeuter (76 %) og helsesekretærer (75 %) er oftere enig, mens helsefagarbeidere (54 %) og helsepersonell ansatt i helseforetak i Helse Sør-Øst (54 %) sjeldnere enig i at det er enkelt å kommunisere direkte elektronisk med annet helsepersonell sammenlignet med gjennomsnittet (63 %).
38 % helsepersonell er enig i påstanden «Digitale helsetjenester gjør at pasientene får mulighet til å løse flere oppgaver selv.» mens 17 % er uenig. 45 % tar ikke stilling til påstanden og svarer verken enig eller uenig eller at de ikke vet. Andelen som er enig i påstanden har økt med 4 prosentpoeng fra 2023 (34 %).
Hva kjennetegner helsepersonell som er enig i at digitale helsetjenester gjør at pasientene får mulighet til å løse flere oppgaver selv (38 %)?
- Helsesekretærer (67 %) er oftere enig, mens totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (30 %) og helsefagarbeidere (24 %) er sjeldnere enig sammenlignet med gjennomsnittet (38 %).
Alt i alt har fastleger og helsesekretærer noe mer utbredte positive holdninger (svarer oftere at de er enig) til påstandene i figur 3.22 enn helsepersonellgjennomsnittet. Det er en tendens til at totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) har mindre utbredte positive / mer utbredte negative oppfatninger av og holdninger til digitale helsetjenester. Helsepersonell med positive holdninger til påstandene har noe mer erfaring med bruk av digitale helsetjenester (med pasient og/eller annet helsepersonell om pasient), svarer oftere positivt på andre holdningsspørsmål og er oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge enn gjennomsnittet.
Under sammenholder vi resultater for helsepersonell (figur 3.23a) med innbyggere (figur 3.23b) fra Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024 [41].
Figurnote. Helsepersonellundersøkelsen: Siden 2022 har helsepersonell hatt mulighet for å svare «verken enig eller uenig» på påstanden, noe som har bidratt til redusert enig-andel (og redusert uenig-andel) fra 2021 til 2022.
Figurnote. Innbyggerundersøkelsen: Siden 2023 har innbyggere hatt mulighet for å svare «verken enig eller uenig». Det har bidratt til redusert enig-andel (og redusert uenig-andel) fra 2022 til 2023.
Det er langt mer utbredt å oppleve at digitale helsetjenester gjør kontakt lettere blant innbyggere (66 %) enn blant helsepersonell (37 %) i 2024 (figur 3.23a og 3.23b). Andelen innbyggere som opplever at digitale helsetjenester gjør kontakt lettere er redusert fra 2022 til 2023. Resultatet henger sammen med at innbyggerne siden 2023 har hatt mulighet for å svare «verken enig eller uenig». Det har bidratt til redusert enig-andel (og redusert uenig-andel) fra 2022 til 2023. Fra 2023 til 2024 er utviklingen uendret.
For helsepersonell har enig-andelen økt fra 2023 til 2024. Merk at bak gjennomsnittet til helsepersonell på 37 %, ligger en spredning innad blant helsepersonell avhengig av om de er helsepersonell i helseforetak (34 % enig), helsepersonell i kommunene (35 % enig) eller fastleger (87 % enig).
Videre kan påstanden i helsepersonellundersøkelsen «Digitale helsetjenester gjør at pasientene får mulighet til å løse flere oppgaver selv.» (figur 3.22) sammenholdes med påstanden «Digitale helsetjenester gjør at jeg får mulighet til å løse flere oppgaver selv.» i Innbyggerundersøkelsen om digitalisering av helse- og omsorgstjenesten 2024. Det er mer utbredt å oppleve at digitale helsetjenester gjør at innbyggerne/pasienter får mulighet til å løse flere oppgaver selv blant innbyggerne (54 %) enn helsepersonell (38 %) i 2024.
Oppsummert finner vi mer utbredte positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester blant helsepersonell fra 2023 til 2024.
[41] Helsedirektoratet (2025), Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024