Helse- og omsorgstjenestene, helsepersonell og helseforvaltningen skal i økende grad ta beslutninger basert på data, jf. Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren. Mer datadrevne beslutninger vil bidra til bedre ressursutnyttelse, økt kvalitet og innovasjon i tjenesten i tillegg til bedre forskning, helseovervåkning, beredskap og folkehelse.
Dette kapitlet omhandler utvalgte digitale verktøy med mål om å forenkle arbeidshverdagen til helsepersonell. Vi kartlegger helsepersonells tilgang til, bruk av og erfaringer med henholdsvis digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere og beslutningsstøtteverktøy.
*Med dette mener vi løsninger der innbyggere bruker digitale verktøy for å legge inn informasjon som helsepersonell får tilgang til. Dette kan være i forkant av konsultasjoner/innleggelser eller løpende hjemme hos pasienten, f.eks. skjemaløsningen i Helsenorge eller verktøy knyttet til digital hjemmeoppfølging.
22 % helsepersonell har tilgang til eller bruker verktøy hvor de mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere, hvorav 17 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden i 2024 (figur 3.29). Halvparten har ikke tilgang til verktøy hvor de mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere, og over 1 av 4 vet ikke om de har dette / vurderer det ikke som relevant.
Hva kjennetegner helsepersonell som regelmessig bruker verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne (10 %)?
- Psykologer (36 %), jordmødre (28 %), helsepersonell som hovedsakelig jobber innen psykisk helse og rus (20 %) og fastleger (16 %) bruker oftere verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne på regelmessig basis sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (10 %). Videre har denne gruppen hyppigere bruk av digitale helsetjenester i kommunikasjon med pasient og har noe mer utbredte positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester enn helsepersonellgjennomsnittet. Helsepersonell som regelmessig bruker verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne, er noe oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt (12 %) sammenlignet med gjennomsnittet (10 %).
Hva kjennetegner helsepersonell som ikke har tilgang til verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne (50 %)?
- Ambulansearbeidere eller paramedic (81 %), ergoterapeuter (70 %) og fysio- eller manuellterapeuter (60 %) har oftere ikke tilgang til verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (50 %). Denne gruppen har noe mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester og oftere udekkede behov for digital kommunikasjon i kontakt med pasient og med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient sammenlignet med gjennomsnittet. Tilfredshet med digitale helsetjenester for denne gruppen er som for helsepersonellgjennomsnittet.
Av helsepersonell som har tilgang til og bruker verktøy der man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggerne regelmessig eller sjelden, er majoriteten (52 %) enig i påstanden "Bruk av digital selvrapportering fra innbygger bidrar til å gjøre min arbeidshverdag enklere." mens 16 % er uenig (figur 3.30). Vi finner kun mindre forskjeller på tvers av ulike undergrupper, noe som henger sammen med relativt små baser, dvs. få respondenter på undergrupper som eksempelvis yrke.
*Med dette mener vi digitale verktøy, inkludert kunstig intelligens, som gir råd og anbefalinger om helsehjelpen ut fra helseopplysningene som allerede finnes om pasienten. Verktøyene kan brukes i mange sammenhenger, f.eks. ved tolkning av bilder, valg av behandling og planlegging av videre forløp. Verktøyene kan også brukes til å gi støtte til beslutninger i administrative arbeidsprosesser, som vaktplanlegging og virksomhetsdrift.
13 % helsepersonell har tilgang til eller bruker beslutningsstøtteverktøy, hvorav 10 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden i 2024 (figur 3.31). 6 av 10 helsepersonell har ikke tilgang til beslutningsstøtteverktøy, og over 1 av 4 vet ikke om de har dette / vurderer det ikke som relevant.
Hva kjennetegner helsepersonell som regelmessig bruker beslutningsstøtteverktøy (5 %)?
- Fastleger (24 %), ambulansearbeidere eller paramedic (16 %), totalgruppen leger (fastleger, leger som jobber i helseforetak og leger som jobber i kommunene) (11 %) og helsepersonell med arbeidssted i Vestfold (11 %) eller Vestland (9 %) bruker oftere beslutningsstøtteverktøy regelmessig sammenlignet med helsepersonellgjennomsnittet (5 %). Denne gruppen bruker oftere digitale helsetjenester i kommunikasjon med pasient, har oftere positive holdninger til digitale helsetjenester og er hyppigere alt i alt fornøyd med de digitale helsetjenestene sammenlignet med gjennomsnittet.
Hva kjennetegner helsepersonell som ikke har tilgang til beslutningsstøtteverktøy (59 %)?
- Helsepersonell ansatt i helseforetakene (61 %) helsepersonell i helseforetak i Helse Sør-Øst (66 %), ergoterapeuter (71 %), fysio- eller manuellterapeuter (68 %), psykologer (68 %) og helsepersonell med arbeidssted i Innlandet (68 %) eller Akershus (67 %) har oftere ikke tilgang til beslutningsstøtteverktøy sammenlignet med gjennomsnittet (59 %). Gruppen har mindre positive / mer negative holdninger til digitale helsetjenester, oftere udekkede behov for digital kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient og er hyppigere alt i alt misfornøyd med de digitale helsetjenestene enn helsepersonellgjennomsnittet.
Av helsepersonell som har tilgang til og bruker beslutningsstøtteverktøy regelmessig eller sjelden, er 59 % enig i påstanden "Bruk av beslutningsstøtteverktøy bidrar til å gjøre min arbeidshverdag enklere." mens 9 % er uenig (figur 3.32). Vi finner kun mindre forskjeller på tvers av ulike undergrupper, noe som henger sammen med relativt små baser, dvs. få respondenter på undergrupper som eksempelvis yrke.
Videre er helsepersonell stilt et åpent spørsmål om de har noe de ønsker å utdype rundt de ulike verktøyene (digital selvrapportering og/eller beslutningsstøtte), og deres erfaringer med disse. 403 helsepersonell har lagt inn et svar i fritekst. Tilbakemeldingene handler ofte om tekniske utfordringer, behov for bedre opplæring og støtte i tillegg til mangelfull digital kompetanse hos pasienter.
«Det er synd at ikke de ulike verktøy kommuniserer med hverandre, slik at jeg må dokumentere det samme i flere verktøy.»
Respondent som verken har tilgang til verktøy hvor man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere eller har tilgang til beslutningsstøtteverktøy
«De pasientene vi følger opp er jevnt over ikke i stand til å benytte selvrapportering digitalt.»
Respondent som har tilgang til verktøy hvor man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere, men som sjelden bruker dette og som ikke vet om vedkommende har tilgang til / det er ikke relevant med beslutningsstøtteverktøy
«Jeg kunne hatt bedre nytte av disse verktøy hvis det ble satt av tid til opplæring.»
Respondent som har tilgang til verktøy hvor man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere, men som sjelden bruker dette og som ikke har tilgang til beslutningsstøtteverktøy
«AI/KI ved vurdering av frakturer på rtg.bilder. Hadde det en liten stund og det var et flott verktøy som sparte radiografer, radiologer samt pas. for mye tid. Videre hopet det seg ikke opp hos ortopedisk poliklinikk. Vinn/vinn.»
Respondent som verken har tilgang til verktøy hvor man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere eller har tilgang til beslutningsstøtteverktøy
«Beslutningsstøtte er alt for dårlig utviklet og implementert i EPJ foreløpig. Dette skaper økt arbeidsbelastning og er en risiko for pasienter med mange medisiner/sykdommer.»
Respondent som ikke har tilgang til verktøy hvor man mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere, mens som har tilgang til beslutningsstøtteverktøy og bruker dette regelmessig.
Oppsummert er helsepersonells tilgang til og bruk av verktøy hvor de mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere og beslutningsstøtteverktøy begrenset i 2024. 22 % helsepersonell har tilgang til eller bruker verktøy hvor de mottar digitalt selvrapportert informasjon fra innbyggere, hvorav 17 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden. 13 % helsepersonell har tilgang til eller bruker beslutningsstøtteverktøy, hvorav 10 % bruker disse verktøyene regelmessig eller sjelden. Av helsepersonell som har erfaring med bruk av slike verktøy, opplever majoriteten av arbeidsdagen blir enklere. Helsepersonell peker samtidig på tekniske utfordringer, behov for bedre opplæring og støtte og mangelfull digital kompetanse hos pasienter.