Kapittel 3.4 Mål 4: Pasienter og brukere mottar helse- og omsorgstjenester av god kvalitet i hele landet

Måloppnåelse, status og utvikling 

Måloppnåelsen vurderes som god.

Nasjonale kvalitetsindikatorer viser stabilt gode tall for overlevelse etter sykehusopphold og for en rekke kvalitetsindikatorer. Innen enkelte områder er det variasjon mellom regionene. 

Helsedirektoratet har i 2025 bidratt til god kvalitet i helse- og omsorgstjenestene gjennom målrettet kompetanseheving i kommunale sektor og i spesialisthelsetjenesten. Ventetidsløftet har redusert ventetidene i sykehusene på tvers av fagområder, og flere har fått tildelt fastlege, noe som samlet sett har bedret tilgjengeligheten i perioden.

Det er levert på oppdrag blant annet innen Bo trygt hjemme-reformen, diabetesområdet, kreftområdet, helsetjenester til barn og unge, demensfeltet og forebyggende arbeid.

Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder, og det pågår en rekke tiltak på feltet. Målet med opptrappingsplanen for psykisk helse er at flere opplever god psykisk helse og livskvalitet, og at de som trenger hjelp får tjenester som er gode og lett tilgjengelige. Helsedirektoratet har flere oppdrag i planen, blant annet knyttet til psykisk helse hos unge og voksne, samt til de som har kombinerte psykiatriske og ruslidelser. 

Helsedirektoratet har styrket arbeidet med pasientsikkerhet gjennom utvikling av normerende produkter og etablering av nasjonal samordningsarena. Innsatsen for å redusere uønsket variasjon er fulgt opp blant annet gjennom arbeid med nasjonale kvalitetsindikatorer, handlingsplaner for habilitering og rehabilitering og tiltak innen tannhelse og kvinnehelse. Samlet sett viser innsatsen en positiv utvikling i retning av mer tilgjengelige, trygge og kunnskapsbaserte tjenester i hele landet. 

Styringsparameter: Helsedirektoratet skal bidra til at det er rett kompetanse på rett plass i helse- og omsorgstjenestene 

I 2025 har Helsedirektoratet gjennomført et bredt spekter av kompetanse- og utviklingstiltak rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Innsatsen omfatter videreutvikling av normerende produkter for kommunesektoren, styrking av allmennlegetjenesten, samt omfattende opplærings- og kompetansetiltak. 

Helsedirektoratet oversendte en anbefaling før sommeren om nye målrettede tiltak for å styrke mat og ernæringskompetansen i tjenestene knyttet til Bo trygt hjemme-reformen. Målet for tiltakene er bedre systematikk og kompetanse for en god ernæringsoppfølging.

Nasjonal diabetesplan 2025–2029 ble publisert på Verdens diabetesdag i november.

Helsedirektoratet jobber gjennom diabetesplanen med å redusere sykelighet og dødelighet av diabetes i Norge. I 2025 har sentrale aktiviteter blant annet vært arbeid for å øke bruken av strukturert årskontroll i allmennpraksis, utarbeidelse av styringsdokumenter knyttet til svangerskapsdiabetes og implementering av strukturert program for vektreduksjon. Tiltak som e-læringskurs, diettfilmer, og annet veiledningsmateriell er enten ferdigstilt eller under utarbeidelse. 

Se for øvrig rapportering på mål 9: Helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent personell.

Styringsparameter: Helsedirektoratet skal bidra til at pasient og brukers lovfestede rettigheter oppfylles 

Helsedirektoratet utarbeider retningslinjer og veiledere til helsetjenesten, slik at de kan utføre sine aktiviteter og samtidig ivareta pasienters lovfestede rettigheter. I Helsedirektoratets metode for utvikling av retningslinjer og veiledere er det krav at bruker- og pårørendemedvirkning tas inn i utviklingsprosessen på lik linje med forskningskunnskap og klinisk erfaring.

Regjeringens satsning på tilgjengelighet av offentlige spesialisthelsetjenester gjennom «Ventelisteløftet» har vært fulgt opp med faglige vurderinger. Ventetidene for oppstart av helsehjelp er redusert. Analyser viser at sykehusene særlig har prioritert fagområder med lange ventetider etter pandemien, men nesten alle fagområder har fått reduserte ventetider. Tilgjengeligheten er derfor bedret i perioden. Også for tilgang til fastlegetjenester viser tallene bedring ved at flere nå har fått tildelt fastlege. 

Ivaretakelse av barn og unges rettigheter har stort fokus, både blant politikere, i forvaltningen og i samfunnet ellers. I 2025 har Helsedirektoratet levert vurderinger av hvordan klargjøre og styrke barn og unges rettigheter ved bruk av tvang i psykisk helsevern og fremdriftsplan for ny modell for tverrfaglig kartlegging av barn i barnevernet. Det er i tillegg gjort vurderinger av hvordan helseteam i barneverntjenesten bør organiseres, samt hvilke tiltak som må på plass for å sikre at barn i barnevernsinstitusjoner får den oppfølgingen de har rett på. Det utarbeides en tverrfaglig retningslinje for statens barnehus og det arbeides med tiltak for ivaretakelse av overgrepsutsatte barn og forebyggende tiltak mot overgripere.

Styringsparameter: Helsedirektoratet skal bidra til økt pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene 

Helsedirektoratet utvikler normerende produkter, implementeringsstøttende tiltak, kompetansetiltak og faglige ressurser innenfor utvalgte risikoområder for pasientsikkerheten, for å bidra til kvalitetsforbedring og reduksjon av uønsket variasjon. 

Arbeidet med koordinering og oppfølging av nasjonalt rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet pågår. Nasjonal samordningsarena er etablert, arbeidet med statusrapport på pasient- og brukersikkerhet 2024/25 er levert og 2025/26 er påbegynt.

De reviderte Nasjonale pasientforløpene for psykisk helse og rus ble publisert 2024. I 2025 har direktoratet, sammen med Folkehelseinstituttet, arbeidet med videreutvikling. Viktige endringer er bedre og enklere struktur, færre forløp, forenklet monitorering og redusert rapportering. 

Nasjonalt kodeverk for klassifisering av uønskede hendelser (NOKUP) er under revisjon og inngår i arbeidet med etablering av et nasjonalt register for uønskede hendelser, ledet av FHI.

Legemidler er en viktig innsats i helsetjenesten. Nasjonal handlingsplan for riktig legemiddelbruk er ferdigstilt og publisert. Helsedirektoratet forvalter og gir veiledning knyttet til regulering av håndtering av legemidler.

For å sikre at eldre får trygg, riktig og kvalitetssikret behandling, er det igangsatt flere tiltak på Bo trygt hjemme-området. Blant annet er utredning om digitalt visningshjem og utredningsrapport om gode vedtaksprosesser sendt i november. 

Styringsparameter: Helsedirektoratet skal bidra til å redusere uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenestene 

Helsedirektoratet baserer sin følge med-rolle på vurderinger av resultater og trender i nasjonale kvalitetsindikatorer, funn fra sammenstilte rapporter, data fra brukerundersøkelser og informasjon fra helsetjenesten.

Helsedirektoratets normerende produkter har som mål å redusere uønsket variasjon i tjenestene. Prioritering og utvikling av disse produktene baseres på funn gjennom følge med-rollen og føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målet er at Helsedirektoratet skal ha en relevant og oppdatert portefølje av normerende produkter.

I 2025 publiserte Helsedirektoratet en rapport om kontinuitet i pasient-fastlegeforholdet for ulike pasientgrupper. Undersøkelsen viser at 72,7 prosent av alle fastlegekonsultasjoner på landsbasis, ble gjennomført hos pasientens egen fastlege. Andelene har vært nokså stabile over flere år, men det er til dels store geografiske variasjoner.

Analysene omfatter alle listeinnbyggere med minst én konsultasjon, pasienter som bruker tjenesten mest, og ulike aldersgrupper. Kontinuitet måles som andel konsultasjoner hos egen fastlege og hos den mest brukte legen.

Helsedirektoratet har publisert nasjonale kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenesten. Indikatorene omfatter legemiddelbruk, kontinuitet i tjenesten, pasienterfaringer, kompetanse, legetjenester i sykehjem og tilgang på fastlege. I forkant av publiseringen ble eksterne fagmiljø og foreninger involvert, og resultater ble forankret hos disse. 

Direktoratet har arbeidet med utkast til handlingsplaner for habilitering og rehabilitering (2026–2035). Handlingsplanene skal gi en strategisk retning for en bærekraftig styrking av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, slik at pasienter og brukere får de tjenestene de trenger for å gjenvinne og/eller opprettholde best mulig funksjons- og mestringsevne, helse, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. Planene skal publiseres i 2026. 

Nasjonale tjenester er et viktig virkemiddel for å bidra til å redusere uønsket variasjon ved å bidra til likeverdig tilgang til behandling, økt kvalitet på behandlingen og bedre nasjonal kostnadseffektivitet. I 2025 har Helsedirektoratet blant annet anbefalt etablering av Nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser og Nasjonal kompetansetjeneste for organdonasjon. Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse fikk anbefaling om at også barn blir målgruppe for tjenesten.

Andre sentrale aktiviteter

Det er flere tiltak rettet mot den eldre befolkningen, inkludert tiltak knyttet til demensrammede og pårørende. Helsedirektoratet har gjennomført alle sine oppdrag knyttet til Demensplan 2025, men har også en del pågående aktiviteter som vil pågå fram til ny Demensplan 2030 skal legges fram i 2026. Eldrebarometeret.no er publisert. Formålet er å få bedre oversikt over kvaliteten i tjenestene og hvordan dette kan fremstilles på en enkel måte overfor befolkningen, gjennom bedre styringsdata og statistikk. 

Helsedirektoratet har levert oppdrag om helsefremmende og forebyggende tiltak knyttet til hjemmebesøk i kommunene, og fulgt opp med en kartlegging av helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunene, utført i regi av Senter for omsorgsforskning.

Nøkkeltallstabell, mål 4   

Overlevelse 30 dager etter innleggelse på sykehus

Rapporten Overlevelse 30 dager etter innleggelse på sykehus ble publisert i desember 2025. Indikatoren beregnes årlig og måler sannsynligheten for å være i live 30 dager etter innleggelse i sykehus uansett årsak til innleggelsen.

Analysene viser at 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse i Norge generelt er høy, men det finnes fortsatt signifikante forskjeller mellom ulike deler av landet, både etter behandlende sykehus og pasientens bosted. For perioden 2022–2024 overlevde 95,4 prosent av pasientene de første 30 dagene etter innleggelse. Blant pasienter med førstegangs hjerteinfarkt var 94,0 prosent i live etter 30 dager. For hjerneslag var 88,9 prosent av pasientene i live etter 30 dager. For pasienter med hoftebrudd var overlevelsen 91,1 prosent.

Resultat fra rapportering på kvalitetsindikatorer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Rapportering av kvalitetsindikatorer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten ble publisert i juni 2025. Totalt omfattet publiseringen 39 indikatorer innen kommunale helse- og omsorgstjenester. Tema for indikatorene var legemidler, fastlege, hjemmebaserte tjenester, sykehjem og tannhelse. Resultatene ble presentert og diskutert med interne og eksterne aktører og flere av disse inngikk også i Eldrebarometeret.

Resultater fra pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser

Resultatene av undersøkelsene er viktige kvalitetsmål på helsetjenesten. Resultatene fra undersøkelsen om kvinners erfaring med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som ble gjennomført i 2024 og 2025, viser at mange kvinner har positive erfaringer i møte med helsetjenestene og det er gode resultater gjennom hele forløpet. Samtidig er det rom for forbedring på noen områder. Indikatorverdiene ligger jevnt over i den øvre, positive delen av skalaen som går fra 0–100, der 100 er best.

• Svangerskapskontrollen hos jordmor skårer høyest.
• Informasjon om kvinnens helse på barselavdelingen skårer lavest.
• Indikatorer som omhandler informasjon i de ulike fasene av forløpet skiller seg ut med litt lavere verdier enn de øvrige, selv om nivået jevnt over er godt.
• Som i tidligere undersøkelser, har indikatorene som viser kvinnenes erfaringer med oppholdet på barselavdelingen størst variasjon.
• Det er variasjoner i resultatene mellom sykehus og mellom kommuner, men på overordnet nivå er det små geografiske forskjeller.

Resultater fra statusrapport pasient- og brukersikkerhet

Statusrapport for pasient- og brukersikkerhet er en tekstlig beskrivelse og kan ikke i sin helhet oppsummeres i et eller flere nøkkeltall.  Det er heller ikke tilgjengelige data for å presentere nøkkeltall knyttet til alle dimensjonene i de prioriterte innsatsområdene i nasjonalt rammeverk for bedre pasient og brukersikkerhet.  Et utvalg relevante nøkkeltall presenteres her, men det gir ikke et helhetlig bilde av status: Det foreligger ikke komplette data for pasientskader etter Global Trigger Tool (GTT)-metoden for 2025.

Innsatsområde kommunale helse- og omsorgstjenester

Identifisering av indikatorer og nøkkeltall for dette innsatsområdet følger også arbeidet med utvikling av eldrebarometeret.

Ernæring: 58,6 prosent av eldre i sykehjem og 28,9 prosent av eldre i hjemmetjenesten fikk vurdert risiko i løpet av 2024. Det er store variasjoner i registreringspraksis mellom fylker og kommuner. Av de som er vurdert, er 35,6 prosent av eldre i sykehjem og 31,9 prosent av eldre i hjemmetjenester i risiko for underernæring.

Tannhelse: I 2023 ble 50 prosent av beboerne på langtidsopphold i sykehjem registrert som vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder. Det er en økning fra 46,6 prosent i 2022 og 42,6 prosent i 2021.

Innsatsområde psykisk helsevern/ tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Overdødelighet hos personer med alvorlige psykiske lidelser: I 2024 var denne overdødeligheten 8,5 ganger høyere enn i befolkningen sammenlignet med syv ganger høyere i 2019. Økningen fra 2019 til 2024 utgjør 72 flere døde.

Overdødelighet hos personer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling: I 2024 var denne overdødeligheten på landsbasis 12,5 ganger høyere enn i befolkningen sammenlignet med 10,4 ganger høyere i 2019. Økningen fra 2019 til 2024 utgjør 55 flere døde.

Innsatsområde riktig legemiddelbruk

Sykehjemsbeboere som har fått legemiddelgjennomgang siste 12 måneder:

I 2024 hadde 62,2 prosent av beboerne (67 år og eldre) på langtidsopphold på sykehjem hatt legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene. I 2023 var denne andelen på 61,7 prosent. Det er store variasjoner mellom fylkene. I 2024 hadde Oslo fylke høyest andel beboere med legemiddelgjennomgang (92,4 prosent). Vestland lå lavest med 42,9 prosent.

Antibiotikabruk i sykehjem: Andelen sykehjemsbeboere som fikk minst én type antibiotikum var på 4,9 prosent i mai 2025. Det er litt lavere sammenlignet med samme periode i 2024 da andelen var 5,2 prosent.

Innsatsområde helsetjenesteassosierte infeksjoner

Forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus:

Andelen infeksjoner blant pasienter på sykehus var 2,4 prosent på landsbasis i mai 2025, mot 2,7 prosent i 2024. Andelen har ligget på omtrent 3 prosent de siste årene. Det er stor variasjon mellom ulike helseforetak.