Måloppnåelse, status og utvikling
Måloppnåelsen vurderes som tilfredsstillende.
Flere rapporter de senere årene, som Folkehelserapporten fra FHI (2022) og NOU 2025:8 Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering, peker på at det er store sosiale ulikheter i helse i Norge. Nye tall fra EuroHealthNet og CHAIN tyder også på at de sosiale ulikhetene i en rekke selvrapporterte helseindikatorer har økt i Norge de siste ti årene. Fordi det ikke finnes etablerte standardindikatorer som kan si noe om utviklingen fra år til år, kan vi ikke si noe om status for 2025.
Direktoratet arbeider aktivt for å sikre at fordelings- og levekårsperspektivet ivaretas i eget arbeid og i innsatsen til samarbeidsaktører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. En hovedprioritering er å integrere fordelingsperspektivet i direktoratets virkemidler og tiltak rettet mot tjenestene. Dette innebærer å vurdere hvordan ressurser, muligheter og helseutfall fordeler seg mellom ulike grupper i befolkningen, og å sikre at ingen grupper systematisk kommer dårligere ut når det gjelder helse, helseatferd eller tilgang til helsetjenester.
I 2025 har arbeidet også vært rettet mot å følge opp anbefalingene fra Marmot-rapporten, videreutvikle kreftscreeningsprogrammene, framskaffe og formidle ny kunnskap om sosial ulikhet i helse, og koble dette tettere til pågående aktiviteter i JA Prevent NCD. Det er også gjennomført samarbeid og kompetanseheving om migrasjonshelse for personell i sykehus, kommuner og frivilligheten gjennom tre etablerte nettverk. Arbeidet med innvandrerhelseområdet følges opp blant annet gjennom revidert tolkeveileder.
Styringsparameter: Helsedirektoratet skal bidra til økt helsekompetanse i befolkningen
Eksempler på konkrete tiltak for å øke helsekompetansen i befolkningen er Helsedirektoratets arbeid med ABC for god psykisk helse. Det er en folkehelsekampanje som handler om å bygge og styrke psykisk helse for hele befolkningen. Målet er en mer robust befolkning som forstår og tar grep for å styrke egen og andres psykiske helse. Et annet eksempel er arbeidet med å oppsummere erfaringer knyttet til kommunikasjon med innvandrerbefolkningen for å styrke og målrette kommunikasjonsinnsatsen mot denne gruppen, slik at informasjon når fram og blir forstått på tvers av språk og kulturell bakgrunn.
Direktoratet leder også arbeidet med helsekompetanse i JA Prevent NCD, som er EUs største satsing på folkehelse og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer, med mål om å redusere byrden av kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer (NCD-er) gjennom mer samordnet og effektiv forebygging. Helsedirektoratet deltar aktivt i delprosjekter med norske leveranser, blant annet knyttet til måling av helsekompetanse, herunder digital helsekompetanse, innsamling og systematisering av god praksis, samt utvikling og bruk av verktøy for å styrke organisatorisk helsekompetanse.
Styringsparameter: Helsedirektoratet skal tilrettelegge for å ta i bruk anbefalte virkemidler for å redusere sosial ulikhet i helse
I 2025 har Helsedirektoratet arbeidet med flere tiltak for at spesialisthelsetjenesten, kommuner og andre aktører kan ta i bruk tiltak som utjevner sosiale forskjeller. Helsedirektoratet har ferdigstilt en veileder om tolketjenester i helse- og omsorgstjenester for å bidra til mer likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen. Direktoratet har også koordinert arbeidet med å fremme likeverdige helse- og omsorgstjenester for den samiske befolkningen. Som en integrert del av dette arbeidet har direktoratet et særskilt fokus på å ivareta samiske perspektiver i nasjonale handlingsplaner, retningslinjer, strategier og veiledere.
Rapporten Felles løft for unge voksne i fengsel er resultat av et tverrsektorielt arbeid Helsedirektoratet har deltatt i. Rapporten peker på fire hovedutfordringer knyttet til velferdstjenester for personer mellom 18 og 24 år og foreslår tiltak for bedre oppfølging før, under og etter straffegjennomføring. Utover dette har direktoratet levert kunnskapsgrunnlag gjennom å kartlegge utfordringer for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger og foreslå mulige tiltak, utredet treffsikre tiltak for å heve minoritetskvinners helsekompetanse, drevet Fagråd for innvandrerhelse der rasisme og diskriminering i helsetjenesten har vært et av hovedtemaene i 2025, og levert Levekårsdata, et datasett eller statistikkgrunnlag som brukes til å beskrive befolkningens levekår.
Helsedirektoratet har sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet beskrevet de overordnede rammene for en ny modell for tverrfaglig kartlegging av barn i barnevernet. I det samme arbeidet har direktoratet bidratt i å utarbeide faglige anbefalinger for en helhetlig innretning av og innholdet i tverrfaglig kartlegging og inntakskartlegging, vurdert hvordan den samlede innretningen av tverrfaglig kartlegging bør organiseres, samt revidert eksisterende faglige råd og retningslinjer. Helsedirektoratet har videre, i samarbeid med FHI og andre relevante aktører, utarbeidet et utkast til en helhetlig plan for å øke levealderen hos mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.
Tilskuddsordningen for psykisk helse og livskvalitet for lhbt+-personer er videreført, og midler for 2025 fordelt. Det er også bevilget tilskudd til Senter for samisk helse forskning, hvis hovedoppgave er forskning med fokus på helse og levekår i den samiske befolkningen.
Nøkkeltallstabell, mål 3
Nøkkeltall | 2024 | 2025 |
|---|---|---|
Helsekompetansen i befolkningen | Se omtale under. | Se omtale under |
Utviklingen i sosial ulikhet i helse [1] (prosent): | ||
a) Minoritetsbefolkning | Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: 20,8 | Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: 21,4 |
b) Trangboddhet | Andel barn (0–17 år) som bor trangt: 18,3 | Mangler oppdaterte tall. |
c) Lavinntektsfamilier | Andel barn (0–17 år) som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt, EU 60: 10,1. Basert på tall for 2022–2024 | Mangler oppdaterte tall |
d) Utdanningsnivå | Andel i aldersgruppen 30-39 år med grunnskole som høyeste fullførte utdanning i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå: 17,9. | Mangler oppdaterte tall |
[1] Basert på tilgjengelige tall i statistikkbanken Folkehelsestatistikk (fhi.no).
Omtale av nøkkeltall
Det skal først samles inn data på befolkningens helsekompetanse våren 2026. Helsedirektoratet benytter ulike virkemidler for å bidra til helsekompetanse i befolkningen. Noen av tiltakene retter seg mot individer, slik som tiltak for å sikre at befolkningen har det den trenger for å mestre egen helse. Andre er rettet mot systemet og tjenestene, slik som tiltak som retter seg mot tjenestene og forvaltningen slik at de kan jobbe mer systematisk og målrettet med å redusere ulikhet.
Det finnes per i dag ingen fastsatte standardindikatorer for utviklingen i sosial ulikhet i helse i den norske befolkningen, eller i bruk av helsetjenester. Det finnes imidlertid flere rapporter og funn som viser at tap av liv og helse er ujevnt fordelt i samfunnet, som følge av sosial ulikhet i helse og i påvirkningsfaktorer, blant andre:
- Personer med lengst utdanning lever i gjennomsnitt fem til seks år lenger enn personer med kortest utdanning, og personer i den høyeste inntektsfjerdedelen lever seks til åtte år lenger enn personer i den laveste fjerdedelen (Folkehelserapporten, 2022 (fhi.no)).
- Tiendedelen av befolkningen med lavest inntekt har fem ganger høyere sannsynlighet for å dø av årsaker som kan forebygges og/eller behandles, enn tiendedelen med høyest inntekt (Heggebø og van der Wel 2024 (nasjonalforeningen.no, PDF)).
- Det er forskjeller i forventet levealder etter yrke (Texmon 2022 (ssb.no, PDF)).
- Folkehelseundersøkelsen i Oslo viser store forskjeller i selvrapportert helse og livskvalitet mellom innvandrergrupper i Oslo (FHI 2024 (fhi.no, PDF)). Samtidig viser nasjonale tall på dødelighet at innvandrere i Norge har lavere dødelighet og høyere forventet levealder enn øvrig befolkning (Folkehelserapporten 2022 (fhi.no, PDF)).