Kapittel 3.2 Mål 2: Befolkningen har gode levevaner og god livskvalitet i trygge og helsefremmende lokalsamfunn

Måloppnåelse, status og utvikling 

Måloppnåelsen vurderes som tilfredsstillende. 

Helsedirektoratet besitter flere virkemidler for å legge til rette for gode levevaner og god livskvalitet. Veiledningsmateriell og regelverksarbeid står særlig sentralt. For å se virkningen av innsatsen må man se til statistikk, kartleggings- og brukerundersøkelser.

Parametere knyttet til forbruk av alkohol, tobakk og andre rusmidler ligger enten på samme nivå som tidligere, eller har en svak nedgang. Kjennskap og tillit til kostholdsråd og nøkkelhullsmerking er på omtrent samme nivå som i 2024. For parametere som livskvalitet, sosiale forskjeller i helse, overvekt, fysisk aktivitetsnivå, og utviklingen i kostholdet for mer-av-gruppene (frukt, bær og grønnsaker, grove korn varer og fisk) ser man imidlertid en negativ trend og risikoen for utenforskap er økt. Blant skoler og skolefritidsordninger ser vi at oppslutningen om tiltak for å fremme sunt kosthold øker. Aktivitetsnivået er lavt hos de eldre barna, men høyt hos de yngre.

Livskvalitetsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå og Folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet viser at de fleste opplever å ha god livskvalitet. Majoriteten er fornøyde med livet, opplever stor grad av mening med det de gjør og har gode relasjoner og tilhørighet til stedet der de bor. Norge har sammen med de andre nordiske landene ligget høyt i internasjonale rangeringer av livstilfredshet over tid. Livskvaliteten har likevel sunket noe de siste årene, særlig som følge av lavere livskvalitet blant unge. 

Vi ser at det fortsatt er store sosiale helseforskjeller (NOU 2025:8) i Norge. Selv om gjennomsnittlig livskvalitet er høy, er den ujevnt fordelt i befolkningen. I perioden 2020–2025 rapporterte 24–28 prosent av voksne dårlig livskvalitet. Dette gjelder særlig personer med levekårsutfordringer som dårlig økonomi, arbeidsledighet, uførhet, helseproblemer eller funksjonsnedsettelser, og risikoen øker når flere belastninger opptrer samtidig. I den siste nasjonale kartleggingen av befolkningens fysiske aktivitetsnivå (Kan3-undersøkelsen fra 2023) viser tallene at bare halvparten av befolkningen beveger seg i tråd med anbefalingene. Det har vært en beskjeden økning siste 17 år, men for å nå målet om 15 prosent økning innen 2030, bør flere tiltak iverksettes.

I forrige Innspill til ny folkehelsemelding (2022) beskriver Helsedirektoratet utenforskap som en viktig folkehelseutfordring i Norge, og utenforskap er nært knyttet til psykiske plager, redusert livskvalitet og økte sosiale helseforskjeller. Folkehelse- og oppvekstprofilene belyser utenforskap gjennom indikatorer som for eksempel skolefravær, lavinntekt og manglende deltakelse i arbeid. Lokalsamfunnet har stor betydning som forebyggende arena, der skoler, barnehager og organiserte fritidsaktiviteter er sentrale for å fremme inkludering.

Styringsparameter: Helsedirektoratet skal bidra til å forankre og understøtte et tverrsektorielt livskvalitetsarbeid 

Helsedirektoratet har flere virkemidler for å bidra til tverrsektorielt livskvalitetsarbeid. I 2025 har direktoratet jobbet med å utvikle kunnskapsgrunnlag, verktøy, og rammer som understøtter samarbeid mellom sektorer og forvaltningsnivåer. 

Regjeringen la frem Nasjonal livskvalitetsstrategi 2025–2030 i juni. Strategien skal legge til rette for systematiske målinger av befolkningens livskvalitet, som kan brukes som underlag i å forbedre livskvaliteten. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å lede arbeidet med å lage utkast til en tverrsektoriell handlingsplan for å sikre at arbeidet med livskvalitet følges opp lokalt, regionalt og nasjonalt. 

Gjennom arbeidet med folkehelseprofilene og oppvekstprofilene bidrar Helsedirektoratet med statistikk som gir felles kunnskapsgrunnlag for stat, fylkeskommuner og kommuner. Det gir bedre forutsetninger for samordnet innsats på tvers av sektorer. 

I arbeidet med digital foreldrestøtte til kommende og nye foreldre har Helsedirektoratet ledet et tverrsektorielt arbeid sammen med Norsk helsenett SF, og blant andre Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, og Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet. 

Som ledd i arbeidet med Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner har direktoratet styrket kommunenes systematiske folkehelsearbeid gjennom videreutvikling av TryggEst, en modell for å beskytte risikoutsatte voksne. I samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Statped har Helsedirektoratet også arbeidet med utvikling av felles faglig rammeverk for barn og unge med risiko for å skade andre. Formålet er å tilgjengeliggjøre kunnskapsbaserte verktøy og metoder som kan brukes av ansatte i tjenester rundt barn og unge til å identifisere barn og unge i risiko, vurdere risiko, iverksette risikoreduserende innsatser. 

Direktoratet har i 2025 levert gjennomføringsplan for tiltak i forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

Styringsparameter: Helsedirektoratet skal bidra til å gjøre det enklere for befolkningen å finne, forstå og ta i bruk råd om levevaner 

For at befolkningen skal kunne endre levevanene sine til det bedre, må informasjon om sunne og riktige levevaner være tilgjengelig, forståelig, relevant og gjennomførbart. For å nå bredere ut har Helsedirektoratet lagt vekt på klarspråk, brukerinvolvering og tilpasning av budskap i kampanjer og informasjonsmateriell. I 2025 har direktoratet arbeidet for at levevaneråd lettere kan tas i bruk i tjenester, blant annet gjennom kommunale frisklivssentraler. Frisklivssentralene skal hjelpe befolkningen til å endre levevaner og å mestre helseutfordringer. 88 prosent av befolkningen er nå bosatt i kommuner med frisklivssentral, som betyr at tilgjengeligheten er i stadig økning. Direktoratet har også arbeidet med implementering av tiltak i handlingsplan for fysisk aktivitet og å spre kunnskap om velferdsgevinster av fysisk aktivitet.

Innen kosthold og ernæring har Helsedirektoratet fulgt opp lanseringen av nye kostråd med videreutvikling av materiell, seminarer og kunnskapsformidling til ulike målgrupper. Direktoratet har videre hatt en sentral rolle i oppfølgingen av intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, som er et samarbeid mellom helsemyndighetene og matbransjen for å gjøre sunne valg enklere i hverdagen og jobbet med revisjon av det nordiske nøkkelhullmerket, slik at de er tilpasset de nye kostrådene.

Barn og unge har vært en prioritert målgruppe i 2025. Helsedirektoratet har utviklet nasjonale faglige råd om skjermbruk og helse til barn, unge og deres foreldre, videreført innsatsen innen kosthold i barnehage, skole og SFO, og arbeidet med revisjon av flere nasjonale retningslinjer på kostholdsområdet. Direktoratet har utviklet en egen matpakkebrosjyre. Matjungelen, et aktivitetsprogram for barnehage og SFO/AKS rekrutterer stadig nye barnehager.

Helsedirektoratet har også utarbeidet en faglig veileder til forskriften om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn. Oppfølgingen av nasjonal tobakkstrategi og målet om en tobakks- og nikotinfri generasjon er styrket gjennom regelverksarbeid og planlegging av nye kampanjetiltak. Som en del av arbeidet med nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge har det vært satset på kommunikasjon av kunnskapsbasert informasjon om rusmidler til ungdom og foreldre. Samlet bidrar innsatsen til å gjøre helseråd mer tilgjengelige, forståelige og anvendbare i befolkningens hverdag. 

Andre sentrale aktiviteter 

Helsedirektoratet forvalter og fortolker folkehelseloven, tobakksskadeloven, alkoholloven, og flere forskrifter som har som mål å bedre helsen i befolkningen (forskriftene om miljørettet helsevern og forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn). Dette inkluderer blant annet tilsynsoppgaver, veiledning og bevillingshåndtering samt utarbeidelse av rundskriv, veiledere og temasider. Direktoratet svarer på en rekke henvendelser om fortolkning av regelverk fra helsepersonell, kommuner, helseforetak, statsforvalter med flere.

Helsedirektoratet lanserte i 2025 tre nye rapporter med oppdatert statistikk om rusmidler og tobakk i befolkningen. Rapportene er en videreføring av Folkehelseinstituttets rapporter Alkohol i Norge, Tobakk i Norge og Narkotika i Norge. Rapportene gir et bilde av bruk og holdninger til bruk av alkohol, illegale rusmidler og tobakk i befolkningen. Rapportene bidrar til å styrke arbeidet med forebygging, tidlig innsats og målrettede tiltak, og er et viktig grunnlag for politikkutforming på rus- og tobakkfeltet.

Nøkkeltallstabell, mål 2

_{* Tobakksdirektivet har ikke trådt i kraft.}

Omtale av nøkkeltall 

Andel av befolkningen (barn og unge, voksne og eldre) som møter nasjonale råd om fysisk aktivitet og tid i ro 

Rådet er gjennomsnittlig minst 60 minutter per dag, i moderat eller høy intensitet. Tall fra Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018, viser at blant 6-åringene møter 94 prosent av guttene og 87 prosent av jentene kravet. Blant 9-åringene møter 81 prosent av guttene og 64 prosent av jentene kravet. Tallet er betydelig lavere for 15-åringene, hvor 51 prosent av guttene og 40 prosent av jentene møter kravet. 

For voksne og eldre er anbefalingene 150-300 minutter i uken med moderat fysisk aktivitet, eller 75–150 minutter med høy, eller moderat til høy intensitet per uke. Tall fra Kartlegging av fysisk aktivitet blant voksne og eldre 2020–2022, viser at andelen som oppfyller anbefalingene reduseres med økende alder for begge kjønn. For voksne mellom 20 og 64 år følger 51 prosent av mennene og 49 prosent av kvinnene rådene. For hjemmeboende eldre er andelen menn 45 prosent og kvinner 36 prosent. 

Utvikling av livstilfredshet i befolkningen, og hvordan den er fordelt

Etter at skåren på livstilfredshet sank markant mellom 2020 og 2021 (under pandemien), har skåren de siste årene vært økende og flatet ut nå i 2025. På spørsmål om man er fornøyd med livet alt i alt, svarer befolkningen i snitt 6,9 på en skala fra 0-10. 

Kjennskap og tillit til nasjonale kostråd og Nøkkelhullet

Kjennskap til Helsedirektoratets kostråd har økt over tid. Tillit har også økt over tid, men ikke de siste årene. Både kjennskap og tillit er høyere blant kvinner enn menn, og høyere blant de med lengst utdanning enn de med kortest utdanning. 

Utviklingen i norsk kosthold, «mer av»-gruppene

De siste tallene for matforsyningsstatistikken i Norge er for 2024. Fra 2014 til 2024 er grønnsaksforbruket redusert med en prosent, men forbruket har økt fra 2023 til 2024. Forbruket av frukt og bær er redusert med 15 prosent siden 2014. Forbruket av fisk og sjømat har gått ned med 18 prosent siden 2014. Det mangler tall for totalt forbruk av sammalt mel, men forbruket av sammalt mel fra norske møller økte i 2024, etter en nedgang de siste årene. 

Antall ammekyndige helsestasjoner og mor-barn vennlige føde- og barselavdelinger

Totalt er 39 av 45 fødeavdelinger, samt to barselavdelinger, godkjent som mor-barn-vennlige. Landets 19 nyfødtintensivavdelinger ble godkjent mor‑barn‑vennlige i 2017.  Ved utgangen av 2025 har seks avdelinger gjennomført re-evaluering.

Per 2025 har totalt 142 kommuner godkjente ammekyndig helsestasjoner. Dette innebærer at om lag 65 prosent av barn som fødes i Norge, er tilknyttet en ammekyndig helsestasjon. I 2025 ble fire nye kommuner godkjent. Ved utgangen er 52 kommuner i prosess og mottar implementeringsstøtte innen ammekyndig helsestasjon. Av disse startet 29 kommuner implementeringsprosessen i 2025, herunder 12 kommuner i Finnmark, samt Longyearbyen.