Kapittel 3.1 Mål 1: Folkehelsearbeidet er kunnskapsbasert og tverrsektorielt

Måloppnåelse, status og utvikling 

Måloppnåelsen vurderes som god. Stadig mer av folkehelsearbeidet organiseres tverrsektorielt, og bruk av helseoversikter og systematiske vurderinger i kommunenes planlegging øker.  Med revidert folkehelselov er det nå lovfestet at også det statlige folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert.

Målet om et kunnskapsbasert og tverrsektorielt folkehelsearbeid er ikke avgrenset til ett fagområde, men fungerer som et overordnet premiss for hele Helsedirektoratets virksomhet. Dette gjør Helsedirektoratet gjennom å bygge sitt arbeid på beste tilgjengelige kunnskap, og å ha med sektorperspektivet i ulike tiltak. Direktoratet benytter forskning og helsedata, men legger også vekt på brukerinnsikt og erfaringsbasert kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget brukes i utvikling av nasjonale faglige råd, veiledere, normerende produkter og innspill til politikkutforming. 

Helsedirektoratet arbeider for at folkehelsearbeidet skal være tverrsektorielt, både i egen oppgaveløsning og i støtte til kommuner og fylkeskommuner. En økende andel oppgaver og oppdrag løses i samarbeid med andre direktorater og sektorer, blant annet innen oppvekst, utdanning, arbeid og velferd. Direktoratet samarbeider blant annet med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) om felles oppdrag knyttet til barn og unges oppvekst- og levekår, og flere oppdrag i 2025 har vært knyttet til det tverretatlige samarbeidet i Kjernegruppe for utsatte barn og unge (KUBU-samarbeidet). Dette er et sentralt eksempel på hvordan tverrsektorielle ambisjoner omsettes i praktisk samarbeid. 

Styringsparameter: Folkehelsearbeidet skal være etterrettelig, etterprøvbart og dokumentert 

Folkehelsearbeidet bygger på oppdatert kunnskap om befolkningens helse og faktorer som påvirker og fordeler denne. Fra 1. januar 2024 har Helsedirektoratet overtatt ansvaret for gjennomføring og rapportering fra en rekke undersøkelser på levevaneområdet; Rus- og tobakksundersøkelsen, kostholdsundersøkelser og undersøkelser om fysisk aktivitet. I tillegg gjennomfører Helsedirektoratet undersøkelser om kommunenes forvaltning av alkohol-, tobakksskade- og folkehelseloven. Videre har Helsedirektoratet fått ansvar for å tilgjengeliggjøre folkehelsestatistikk gjennom folkehelse- og oppvekstprofilene.

Direktoratet samarbeider tett med Folkehelseinstituttet både når det gjelder kunnskapsinnhenting og utvikling av tiltak og anbefalinger, slik som i samarbeid om sykdomsbyrde og forebyggingspotensial. Flere andre sentrale oppdrag løses også i samarbeid med andre sektorer, for eksempel i KUBU-samarbeidet, som er statens felles innsats for å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge, Arbeid og helse - et samarbeid med Nav om å styrke kommunenes arbeid med å forebygge og redusere sykefravær og utarbeiding av sårbarhetsanalyser knyttet til helse og klimaendringer, i samarbeid med Miljødirektoratet. 

Helsedirektoratet leder EUs største folkehelsesatsing, JAPreventNCD, som er et myndighetssamarbeid med hele 24 land. I løpet av prosjektperioden vil vi høste betydelige erfaringer og få kunnskap om både effektive tiltak, og prinsipper for videre politikkutvikling på folkehelsefeltet.

Styringsparameter: Helsedirektoratet skal bidra til systematisk folkehelsearbeid lokalt, regionalt og nasjonalt 

Helsedirektoratet veileder og støtter lokale og regionale aktører i å jobbe kunnskapsbasert og tverrsektorielt. Et viktig virkemiddel er støtte til bruk av oversiktsdokumenter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. I tillegg bidrar direktoratet ved å tilgjengeliggjøre statistikk og analyser, støtte planlegging og prioritering gjennom blant annet verktøy for framskriving av personellbehov, og bidra til samordning på tvers av sektorer og nivåer. Direktoratet utvikler veiledere og normerende produkter som gjør det enklere for kommunene å arbeide tverrfaglig og involvere flere sektorer enn helse i folkehelsearbeidet. Nøkkeltall viser at andelen kommuner som jobber slik har økt betydelig de siste årene. 

Innsatsen har særlig vært rettet mot tverrsektorielle tiltak innen rusforebygging blant barn og unge, arbeid og helse, selvmordsforebygging, Bo trygt hjemme-reformen og samarbeid med Folkehelseinstituttet om kunnskapsgrunnlag til ny folkehelsemelding. I samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet er det utredet utvidelse av Rask psykisk helsehjelp, og forskning publisert i 2024 viser god effekt på arbeidsdeltakelse, noe som understøtter videre utvikling av tilbudet. Det er også utviklet modeller for samarbeid mellom Nav og kommunehelsetjenesten og forberedt etablering av et nasjonalt kompetansenettverk for arbeid og helse. 

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 er fulgt opp gjennom videreutvikling av Aktivitetshåndboken, digitale verktøy og BASIS, samt samarbeid med Miljødirektoratet og Statens vegvesen om kunnskapsgrunnlag for gåing. Helsedirektoratet bidrar til kompetanseutvikling i skolen gjennom samarbeid med Utdanningsdirektoratet om folkehelse og livsmestring og nasjonale faglige råd om bekymringsfullt skolefravær. 

Direktoratet leverte i 2025 utkast til en tverrsektoriell strategi for seksuell helse og regelverk for en samlet tilskuddsordning. Strategien og ordningen samler og viderefører direktoratets innsats for å integrere seksuell helse i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, styrke helsekompetansen og sikre likeverdige tjenester og rettigheter.

Arbeidet med selvmordsforebygging er videreført gjennom tverrsektorielle tiltak som veiledere, kompetanseheving, kampanjer og kurs, og andelen kommuner som har gjennomført kompetansehevende tiltak har økt fra 40 prosent i 2021 til 68 prosent i 2025. Kommunenes kunnskapsgrunnlag er styrket gjennom oppdaterte folkehelse- og oppvekstprofiler, videreutvikling av Folkehelsestatistikk og veiledning om kommunens forebyggende ansvar innen oppvekstområdet. 

Direktoratet bidrar til et aldersvennlig samfunn gjennom drift av Senteret for et aldersvennlig Norge, som blant annet driveropplæring av eldreråd og oppfølging av Program for et aldersvennlig Norge 2030 – som del av Bo trygt hjemme-reformen. 

Nøkkeltallstabell, mål 1 

_{Antall kommuner som har et oversiktsdokument etter 2022 er oppgitt for årene 2024 og 2025. Alle nøkkeltallene er hentet fra undersøkelsen Kommunenes forvaltning av det systematiske folkehelsearbeidet.}