Pasient- og brukerombud (POBO) angir at Norge har god pasientsikkerhet og en av verdens høyeste forventede levealdre. Vi har en god helse- og omsorgstjeneste der de fleste får den hjelpen de trenger når de trenger det. Likevel er det rom for forbedring.
Hvordan misforståelser og feil håndteres påvirker tilliten til tjenestene i etterkant. Kunnskap om regelverk, veiledere, kvalitetsforbedring og klagebehandling varierer. Det gjør at pasienter, brukere og pårørende risikerer å bli feilinformert, og mulighetene for å lære av feil ikke er så god den de burde.
Basert på 17 723 henvendelser fremheves POBO tre viktige temaer:
1. Økonomi trumfer aldri forsvarlighet Stram økonomi og lite personell fører til uheldige beslutninger og mangelfull vurdering av henvisninger og søknader. Hyppig bruk av vikarer svekker kontinuiteten og samhandlingen.
2. Loven løser ikke alle problemer Til tross for viktige rettigheter i lovverket, ser man at mange regler ikke praktiseres i virkeligheten. Ressursmangel gjør at pasienters rettigheter ikke alltid oppfylles.
3. Ulikt helsetilbud i Norge Pasienters bosted, kunnskap om rettigheter, og organiseringen av helse- og omsorgstjenesten påvirker når og hvilken helsehjelp de får.
Innen spesialisthelsetjenesten fikk POBO flest henvendelser innen psykisk helsevern. En tredjedel av de som kontakter POBO om forhold innen psykisk helsevern forteller om avslag på undersøkelse eller behandling. Innen kommunal helse- og omsorgstjeneste har POBO flest henvendelser innen fastlegetjenesten, men ser en reduksjon i antall henvendelser for første gang siden 2016. POBO ser en økning i antall henvendelser som handler om sykehjem, helsetjenester i hjemmet og omsorgsbolig.
POBO gjennomfører interne forbedringstiltak. For å sikre god tilgjengelighet, høy faglig kompetanse og likeverdige tjenester til de som kontakter Pasient og brukerombudet, er POBO avhengige av å samarbeide på tvers av kontorene. Her er noen eksempler:
- Vi har Samarbeid på tvers av kontorene for å motta henvendelser og sikre lik tilgjengelighet • Vi har hatt nasjonalt fokus på fristbrudd, med mål om å sikre at fristbrudd meldes i tråd med loven.
Gjennom "POBO 2.0" har POBO i et internt digitalt utviklingsprogram startet jobben med å forbedre synliggjøring, informasjon, selvhjelp, samhandling, systemsaker og arbeidsprosesser. Dette arbeidet fortsetter i 2025, og skal blant annet:
- Forbedre brukeropplevelse og informasjon i digitale kanaler
- Effektivisere prosesser og utvikle kompetanse.
- Forbedre datadeling og saksbehandling gjennom en ny saksbehandlingsløsning.
POBO har i 2024 et samlet mindreforbruk på ca. 5,2 mill. Dette er i tråd med tidligere rapportert risiko, men mindreforbruket er større enn tidligere antatt. Det er to hovedårsaker til dette mindreforbruket:
- ca. 2,4 mill. på er knyttet til vakanser og refusjon av sykepenger – Vakanser er per 31.12 rekruttert, men full årsvirkning inntreffer først i 2025. Ca. 2,9 mill. er knyttet til forsinkelser i utviklingsprosjekt samlet i programmet "POBO 2.0", herunder utvikling av nytt saksbehandlingssystem og nye digitale kanaler. Noe av mindreforbruket skyldes forsinket kostnadsføring av eksterne ressurser inn i utviklingsprosjektet, og vil bli belastet 2025 regnskapet. Det samme gjelder deler av kompetansefondet og flyttekostnader for Pasient- og brukerombudet i Innlandet.
Etatsstyrers vurdering er at Pasient- og brukerombudet har god økonomistyring.