Formål
Helsedirektoratet ble dannet i 2002 og er et bruttobudsjettert forvaltingsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Helsedirektoratet er en myndighetsetat med følge-med-funksjoner, rådgivnings-funksjoner, forvaltningsoppgaver og regelverksfortolkning innen hele helse- og omsorgstjenesten, herunder digitalisering og folkehelseområdet. Videre er direktoratet tilsynsmyndighet for deler av regelverket innen alkohol- og tobakksområdet.
Helsedirektoratet skal bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk og til god og sikker behandling i helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet skal også understøtte at pasienter og brukere får møte en samordnet og sammenhengende tjeneste. Videre skal direktoratet bidra i arbeidet med å tilrettelegge for økt samfunnssikkerhet og beredskap.
Helsedirektoratet skal bidra til å iverksette vedtatt politikk innen folkehelse- og helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene departementet gir.
Bekreftelse
Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten med tilhørende rundskriv fra Finansdepartementet. Årsregnskapet inneholder oppstilling av bevilgningsrapportering, artskontorapportering og noter. Regnskapet gir et dekkende bilde av direktoratets disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld.
Vurdering av vesentlige forhold
Årets tildeling – Artskontorapportering
Endring i inntekter og utgifter er ikke direkte sammenlignbare mellom årene 2023 og 2024 på grunn av endringene i den sentrale helseforvaltningen. Helsedirektoratet og direktoratet for e-helse ble fra 1.1.24 slått sammen til en organisasjon. I forbindelse med endringene i den sentrale helseforvaltningen ble også oppgaver og personell overført mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Direktoratet for medisinske produkter. Regnskapet for 2023 gjelder kun tidligere Helsedirektoratet før endringen i den sentrale Helseforvaltningen.
Driftsinntekter er redusert med 138 mill. kroner (note 1)
Hovedårsaken til reduksjon i driftsinntekter er tilskudd fra EU er redusert med 100,8 mill. kroner, blant annet som en følge av en feilføring av inntekt gjeldende et eksternt finansiert prosjekt i 2023 på 112 mill. kroner. Helsedirektoratets rolle endret seg underveis i prosjektet til en koordinator rolle som medførte at midler til andre prosjektdeltakere gikk igjennom Helsedirektoratet. Ved en feil ble noen midler som tilhørte andre prosjektdeltakere i dette prosjektet, både inntektsført og kostnadsført i Helsedirektoratets regnskap i 2023. Prosjektstøtte fra andre statlige virksomheter er i all hovedsak tilskudd fra EU og uten feilføringen i 2023 har tilskuddene fra EU økt fra 2023 til 2024 som følge av et økt antall og omfang av ekstern finansierte prosjekter.
Salgsinntekter er i 2024 redusert med 24 mill. kroner i forbindelse med at området helseregistrene er overført til FHI fra 01.01.2024.
Utbetalinger til lønn har økt med 230 mill. kroner (note 2)
Lønnskostnadene i Helsedirektoratet har økt fra 2023 som følger av sammenslåingen med direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse lønnskostnader i 2023 var 280 mill. kr så totalt sett er lønnskostnadene redusert. Dette skyldes primært at Helsedirektoratet er færre ansatte totalt sammenlignet med 2023 selv om antall utførte årsverk, er økt med 125 som følge av sammenslåingen. Tallene for 2023 gjelder kun tidligere Helsedirektoratet. Det ble overført ca. 200 ansatte fra Direktoratet for e-helse og ca. 70 ansatte fra Folkehelseinstituttet og Direktoratet for medisinske produkter til Helsedirektoratet samtidig med at det ble overført ca. 35 ansatte fra Helsedirektoratet til FHI.
Andre utbetalinger til drift reduserte med 1 mill. kroner (note 3)
Lokal- og utstyrskostnader er økt som følge av sammenslåingen med direktoratet for-helse. Konsulentkostnader og kjøp av tjenester er redusert med 100 mill. kroner. Nedgangen er i realiteten høyere som følge av sammenslåingen.
Reduksjonen i konsulenttjenester og kjøp av fremmede tjenester skyldes blant annet som nevnt under inntekter at det ble både inntektsført og kostnadsført 112 mill. kr knyttet til tilskudd fra EU som var koordinator midler og derfor ikke skulle vært inkludert i Helsedirektoratets inntekter og kostnader. Helsedirektoratet har generelt brukt færre konsulenter enn tidligere år i 2024.
Reiseutgiftene er redusert som følge av innbetalinger fra direktoratet for samfunnsberedskap i forbindelse med transport av pasienter fra Ukraina. Utgiften kom i 2023 mens innbetalingen først kom i 2024.
Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten økte med 49 mill. kroner (note 6)
Økningen er i hovedsak knyttet til refusjon for helsetjenester utenlandsboende. Det er naturlige svingninger i slike innbetalinger, og det er et inntrykk at flere land, på linje med Norge, er raskere med sine betalinger av krav sammenlignet med tidligere år.
Tilskuddsforvaltningen og andre overføringer fra staten økte med 5700 millioner kroner (note 7)
Helfo har i 2024 hatt en økning på 3707 mill. kroner, mens Helsedirektoratet har hatt en økning på 1956 mill. kroner på tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten. Tilskudd til kommuner økte med 1977 mill. kroner som i hovedsak knyttes til Særlig ressurskrevende tjenester 2024.
Årets tildeling – Bevilgningsrapport
Endringer mellom tildeling og regnskap inkluderer også belastningsfullmakter.
Helsedirektoratets utgifts- (kap.740) og inntektskapitler (kap. 3740)
Helsedirektoratet fikk en samlet tildeling på 1 547 mill. kroner i 2024 og viser et samlet mindreforbruk på 87 mill. kroner på post 01 og 21. Av mindreforbruket skyldes 27 mill. kroner bevilget lønnskompensasjons-midler for 2024. Lønnsoppgjøret for 2024 blir først utbetalt i 2025. Resterende del av mindreforbruket skyldes primært interne personellressurser og forskyvning av konsulentutgifter til 2025 spesielt innenfor ulike utviklingsløp på e-helseområdet.
Det har også vært både mindreinntekt og -kostnader på ekstern finansierte oppdrag i 2024, enn opprinnelig planlagt.
Helse- og omsorgstjenester (Kap 717, 732, 733, 734, 737, 761, 762, 765, 770 og 781)
Helse- og omsorgstjenester omfatter en rekke mål for forbedring og utvikling av pasienter, brukere og pårørende i alle deler av helsetjenestene i landet. Kapitelene fikk en samlet tildeling i på 6 996 mill. kroner [1], og har et samlet mindreforbruk på 140 mill. kroner. Tildelingen til kapitelene er økt med 35 mill. kroner fra 2023.
Psykisk helse, rus og vold (kap. 765) har et mindreforbruk på 41 mill. kroner som et resultat av en rekke med mindreforbruk på ulike oppgaver.
Primærhelsetjenesten (Kap. 762) har et mindreforbruk på 40 mill. kroner. Avvikene skyldes en rekke mindreforbruk grunnet forsinkelser i oppdragene Digi ung, brukererfaringsundersøkelse, bedre informasjon om friskliv, lærings og mestringstilbud, prosjekter i nasjonal diabetesplan eksempelvis.
Beredskap (kap.702)
Beredskapsområdet (kap. 702) fikk tildelt 180 mill. kroner i 2024 og hadde et forbruk på 132 mill. kroner og dermed et mindreforbruk på 48 mill. kroner hvorav 46 mill. kroner er på post 22. Post 22 er i utgangspunktet en post med midler som har som formål å dekke legemiddelberedskap og pandemiarbeid. Det ble overført midler fra 2023 og det var planlagt for en elektronisk oversikt over beredskapslagrede legemidler. På grunn av omstillingen i helseforvaltningen og overføring av ansvar for legemiddelberedskap til DMP kom imidlertid arbeidet med oversikten aldri i gang.
Revisjonsordning
Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for Helsedirektoratet. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert per d.d. men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal 2025. Beretningen vil bli publisert på Helsedirektoratets nettside.
Oslo, 1. mars 2025
Mariann Hornnes
Konstituert helsedirektør