Året 2025 markerer første hele året for direktoratet etter sammenslåingen av Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet som ble sluttført 1. april 2024. En sentral del av Helsedirektoratets samfunnsoppdrag er å utvikle helse- og omsorgstjenestene. Digitalisering skal og må være en integrert del av tjenesteutviklingen. Digitalisering er derfor nå også en integrert del av direktoratets myndighetsrolle.
Usikkerhet preger i dag verdensbildet med krig, geopolitiske spenninger og klimaendringer. Det ble i forrige stortingsperiode lagt fram den første stortingsmeldingen om helseberedskap; med tre hovedelementer: Et styrket system for helseberedskapen, en motstandsdyktig helseberedskap, og risiko og sårbarhetsområder. Helsedirektoratet har omfattende og viktige helseberedskapsoppgaver, både i det daglige og i kriser. Helseberedskapsarbeidet må klare å reflektere endrede krav og behov som følge av store geopolitiske endringer. Det er behov for raskt å styrke sektorens innsats og kapasitet i arbeidet med en robust helseberedskap. I etterkant av pandemien er samarbeidet med resten av Europa på helseberedskap styrket, og direktoratet vil gjennom vår innsats bidra til å vedlikeholde og styrke dette samarbeidet.
Perspektivmeldingen peker på at handlingsrommet i budsjettene forventes å bli mindre framover. Som direktorat må vi både makte å prioritere de viktigste målsettingene og tiltakene. Vi må arbeide for å oppnå like gode resultater med lavere ressursbruk, eller bedre resultater med samme ressursbruk. Sentralt står å prioritere de beste tiltakene, altså de tiltakene som gir mest nytte for samfunnet.
Direktoratet skal sette retning og rammer som skal understøtte sammenhengende og effektive tjenester. Helhetlig virkemiddelbruk og god samhandling mellom tjenestene på tvers av forvaltningsnivåer er viktig for at pasienter, brukere og pårørende skal oppleve sammenhengende tjenester. Sammenhengende pasientforløp forutsetter god informasjonsflyt mellom aktørene, noe direktoratets digitaliseringstiltak skal bidra til. Det er ofte utfordrende å få ulike digitale systemer til å kommunisere sømløst med hverandre. Helsedirektoratet støtter i dag samarbeidet i helsefelleskapene mellom kommuner og helseforetak, og arbeider hele tiden med å videreutvikle virkemidlene for å styrke samhandlingen i tjenestene. Når regjeringen signaliserer også finansielle virkemidler, kan dette sette økt fart på samarbeidet.
Regjeringen la fram Nasjonal Helse- og samhandlingsplan 2024-27 i første del av 2024. Direktoratet vil ha viktige oppgaver i kraft av planen, både som videreføring av tiltak som støtte til helsefelleskap, og gjennom nye oppgaver. Helsedirektorat bruker sitt totale virkemiddelapparat og ser til at virkemidlene videreutvikles for å legge til rette for den nødvendige omstillingen i helse- og omsorgssektoren og på tvers av spesialist- og kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Helsedirektoratet har viktige oppgaver knyttet til allmennlegetjenesten. Regjeringen har varslet en lovproposisjon med meldingsdel om allmennlegetjenesten våren 2025, basert på signalene i Nasjonal Helse- og samhandlingsplan. Direktoratet er beredt til følge opp tiltak i meldingen, tilsvarende som vi har gjort i handlingsplan for allmennlegetjenesten. Det være seg tiltak for å øke tilgjengeligheten, eller tiltak som legger til rette for digitale løsninger som vil gi økt tilgjengelighet og fleksibilitet. Det må legges til rette for mer tverrfaglighet på fastlegekontorene, og mer samarbeid med øvrige helse- og omsorgstjenester Allmennlegetjenesten må være digital i 2025, slik tjenester og folk flest nå er.
Folkehelsearbeidet skal stå sentralt i direktoratets innsats også framover. I 2025 vil vi arbeide med kunnskapsgrunnlaget for ny folkehelsemelding. Åtti prosent av sykdomsbyrden i samfunnet skyldes ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og psykiske plager. Det er estimert at sytti prosent av sykdomstilfellene kan forebygges. De nye kostrådene som ble kunngjort i 2024 fikk mye oppmerksomhet, og direktoratet vil fortsette å jobbe for et sunnere kosthold bl.a. gjennom å videreutvikle kostholdsplanleggeren, følge opp intensjonsavtalen for et sunnere kosthold og andre aktiviteter. Men tillit til dokumentert kunnskap er under press. Selv om tillit til kostrådene fortsatt er høy i befolkningen ser vi at andelen har ganske stor eller svært stor tillit til kostrådene gikk ned fra 72 til 66 prosent fra 2023 til 2024. Helsedirektoratet vil arbeide videre med å bryte gjennom informasjonsstøyen for å sikre fortsatt høy tillit i befolkningen til våre råd og anbefalinger. Vi har ikke nådd målene om økt forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær, fisk og sjømat. For disse matvaregruppene har utviklingen gått i feil retning, og direktoratet vil arbeide for å snu denne utviklingen
Helsedirektoratet bidro i departementets arbeid med å oppsummere høringen av utkast til nasjonal livskvalitetsstrategi, og avventer videre innsats til strategien er lansert. Livskvalitet som begrep er sektornøytralt og «eies» ikke av én sektor, men utvikles og ivaretas på alle samfunnsarenaer. Men folkehelseloven § 24 gir Helsedirektoratet et ansvar som pådriver for samfunnsbetingelser som fremmer god og jevnt fordelt helse i befolkningen.
Helsedirektoratet har en sentral rolle i gjennomføringen av Opptrappingsplan for psykisk helse. Det er et stort behov for en helsefremmende innsats for å styrke den psykiske helsen og forebygge psykiske plager og lidelser i befolkningen, særlig blant barn og unge, hvor økningen i selvrapporterte psykiske plager har vært stor. Ungdommer er tydelige på hvilke utfordringer de har i møte med det offentlige hjelpeapparatet. Digitale tjenester for barn og unge er allerede et viktig utviklingsområde gjennom DIGI-UNG; et arbeid som er verdsatt og vil bli videreutviklet.
Det vil skje større demografiske endringer framover. De nærmeste årene markerer overgang til en periode med sterk vekst i antall eldste eldre i befolkningen. Dette som følge av lave fødselstall på 30- og tidlig 40-tall. Mangel på helsepersonell er den største utfordringen helse- og omsorgstjenesten står ovenfor, slik som Helsepersonellkommisjonenes rapport slo fast. Gjennom våre virkemidler vil vi bidra til å sikre tilgang til personell og arbeide for en hensiktsmessig bruk av personellet. Helsedirektoratet vil selv søke å arbeide smartere og også bidra til at sektoren kan jobbe smartere og bruke helsepersonell smartere, blant annet ved å legge til rette for at annet personell kan brukes godt i tjenestene. Å bidra til at kommuner og sykehus prøver ut og kan innføre nye organiseringsformer for å sikre sammenhengende tjenester vil også innebære god bruk av kompetanse og personell.
Digital transformasjon utgjør et sentralt virkemiddel i arbeidet med å oppnå smartere og mer effektiv oppgaveløsning. Digitale løsninger må fremover i enda større grad begrunnes i og rettes mot en hensiktsmessig bruk av personell og effektivisering av tjenestene, samt at innbygger og deres pårørende kan settes bedre i stand til egenomsorg. Direktoratet vil også være en pådriver for at helsepersonell har tilstrekkelig opplæring og kompetanse for å kunne bruke nye digitale verktøy effektivt.
Digital transformasjon fordrer en helhetlig tilnærming og samarbeid mellom helsemyndigheter, teknologileverandører og helsepersonell. Helsedirektoratet vil jobbe videre med å styrke samarbeidet mellom tjenesten og helsenæringen. En sterk og innovativ helsenæring er avgjørende for å utvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Kunstig intelligens (KI) representerer en teknologisk innovasjon med betydelig potensial for forenkling, forbedring og effektivisering av helse- og omsorgstjenesten, og vil legge grunnlaget for helt nye måter og tilby og utøve tjenesten på.
Det at vi som samfunn lykkes med å styrke folkehelsen spiller inn på behovet for arbeidskraft. Helsedirektoratet har en viktig rolle i å trekke utviklingen i en ønsket retning, og dette arbeidet vil ha høy prioritet. Helsepersonell må oppleve å bli verdsatt som arbeidstaker, kunne utvikle sin kompetanse, bli trygge på etiske og faglige vurderinger. Helsedirektoratet har en viktig rolle i det å gi helsearbeideren et bedre rammeverk for å gjøre helsefaglige prioriteringer. Kommunene spiller en sentral rolle i folkehelsearbeidet, og for direktoratet er det viktig å styrke deres kapasitet og kompetanse
I tillegg til å jobbe for at råd om levevaner er enklere for befolkningen å finne, forstå og ta i bruk, bidrar Helsedirektoratet i arbeidet med å gjøre veien lettere til enkel informasjon om hvordan helsevesenet fungerer, hvem du kan ta kontakt med når, samt retten til tolk ved behov.