Oppfølgingen fra helse- og omsorgstjenestene etter overdosedødsfall er ofte utilstrekkelig, både for familie, og for etterlatte med egne rusutfordringer som ikke tilhører nærmeste familie. Som etterlatte regnes her alt fra familiemedlemmer til nære bekjente.
Selv om det finnes en del kunnskap om hva etterlatte har behov for, er det lite kunnskap om hvordan ulike typer organisering av krisehjelp og oppfølging virker.
Etterlatte ved rusmiddelrelatert eller narkotikarelatert død kan ha en høyere risiko for å utvikle forlenget sorg. Forskningsprosjektet END [47] viser at mange etterlatte ikke får god nok hjelp, og at sorgen til etterlatte ikke anerkjennes. Holdninger som at rusmiddelrelatert død er selvforskyldt, og at etterlatte har det bedre uten avdøde, kan komplisere sorgen. Det er viktig at kriseteam og andre tjenester som ivaretar etterlatte, er klar over det sosiale stigmaet som kan være knyttet til disse dødsfallene, og den ekstra belastningen dette medfører.
Tiltak:
- Gjøre kompetansen for håndtering av overdosedødsfall tilgjengelig for dem som utfører krisehjelpen
- Sørge for ekstra ivaretagelse av etterlatte i rusmiddelmiljøene som kan ha forhøyet overdoserisiko på grunn av tap av nærstående
- Kommunene bør invitere til samtaler etter overdosedødsfall slik det ofte gjøres ved andre traumatiske dødsfall gjennom åpen kirke, kriseteam etc.
- At ansatte i for eksempel skole og barnehage får opplæring i å møte og støtte barn som er etterlatte
- Evaluering av type organisering og hvordan tiltakene oppleves av etterlatte