Vikarer brukes både til å dekke opp for fastlegers fravær og betjene ubesatte fastlegelister. I en situasjon med flere ubesatte lister og høyt press, er fastlegetjenesten helt avhengig av god tilgjengelighet til vikarer. Det er ønskelig at alle lister uten fast lege skal ha en vikar, likevel kan innbyggere på lister uten fast lege dekkes av kollegial fraværsordning i inntil 8 uker per år. Dette registreres da ikke som bruk av vikar. Når en liste blir stående ubesatt lengre enn dette, er det helt avgjørende at vikar er tilgjengelig. Det beste er å unngå skifte av vikar(er) fram til ny fastlege er på plass. Omfattende vikarbruk og hyppig skifte av vikarer gir lav kontinuitet i tjenesten. Spesielt for pasienter med store og sammensatte behov, og med et sykdomsbilde som det kan være komplekst å sette seg inn i, kan hyppig skifte av vikar være uheldig og belastende.
Vikarbruk måles her på to måter. Det første er andel fastleger og ubesatte lister som har hatt vikar i en gitt periode (hvor mange) [46] og det andre er sum vikardager korrigert for stillingsprosent[47] basert på rapporterte vikaravtaler (hvor mye).
25 prosent av fastlegene var registrert å ha hatt vikar i løpet av første kvartal 2022, og avviker ikke spesielt fra tidligere kvartaler. 82 prosent av lister som sto ubesatt ved utgangen av kvartalet var registrert å ha hatt vikar. Noen av disse listene kan ha stått ubesatt i kort tid.
På de ubesatte listene er det mer vanlig at mer enn 1 vikar har betjent listen i løpet av et kvartal. I første kvartal 2022 hadde omtrent 30 prosent av de ubesatte listene hatt mer enn 1 vikar.
Det ble tidligere vist til en stadig økning i antall ubesatte lister. Dette har naturlig nok medført økt vikarbruk. Vikarbruken målt som estimerte vikardager økte med omtrent 14 prosent fra 2019 til 2021 og antall vikardager knyttet til ubesatte lister økte med 75 prosent i samme periode[48]. Nesten to tredjedeler av økningen i samlet vikarbruk fra 2019-2021 kan knyttes til dekning av ubesatte lister.
| Vikardager | Prosent endring | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
|
| 2019 | 2020 | 2021 | 2019-20 | 2020-21 | 2019-2021 |
| Fastleger | 155 284 | 162 855 | 165 184 | 4,9 | 1,4 | 6,4 |
| Lister uten fast lege | 19 924 | 25 018 | 34 797 | 25,6 | 39,1 | 74,6 |
| Totalt | 175 208 | 187 873 | 199 981 | 7,2 | 6,4 | 14,1 |
Kilde: FLO
I figur 7.16 framstilles antall vikardager per 1000 listeinnbygger per kvartal fra 2019 til 2022. Sammenlignes første kvartal i 2022 med samme kvartal i årene før var det en vekst, og mest for ubesatte lister. Det må påregnes at økningen er noe større enn det som framkommer her på grunn av etterslep i innregistrering av vikaravtaler for første kvartal 2022.
I første kvartal 2022 var 19 prosent av den estimerte vikarbruken knyttet til ubesatte lister. Andelen er ikke uventet høyere i små enn store kommuner på grunn av rekrutteringsutfordringer, men økningen er jevn også i større kommuner. Dette er i samsvar med vekst i antall ubesatte lister også i disse kommunegruppene.
Fotnoter
[46] Dette gjelder registrerte vikariater av både kort og lang varighet.
[47] En vikaravtale på 100% setter lik 5 vikardager i uka og 50% 2,5 dager. Dette forutsetter at vikarprosenten i stor grad angis i henhold til arbeidsdager i uka og ikke settes 100 prosent når fastlegen arbeider lavere stillingsandel. Vi har ikke kunnskap om eventuelle systematiske skjevheter i registrering av stillingsprosent på vikarer, men det kan likevel være slike. Gitt at disse er stabile vil vi likevel kunne gi et relativt godt bilde av utviklingen.