Gjennomsnittlig og median listelengde fortsetter å gå ned i første kvartal 2022 (figur 7.8)[42], slik den har gjort over lang tid. Yngre fastleger har kortere liste enn eldre fastleger og kvinner har i gjennomsnitt noe kortere lister enn mannlige fastleger[43]
Samtidig med reduksjon i gjennomsnittlig listelengde er det en enda brattere reduksjon i gjennomsnittlig listetak (avtalte plasser) for lister med fast lege (figur 7.9). Forskjellen mellom tilgjengelige plasser hos en fast lege og totalt antall listeinnbyggere (befolkningen i FLO) har blitt stadig mindre (figur 7.10). De siste to kvartalene er det færre avtalte listeplasser hos fast lege enn listeinnbyggere totalt sett. Dette bildet kan tilskrives økning av ubesatte lister, reduksjon i listetak og listelengde, og økning i listeinnbyggere.
Kilde: FLO
Figur 7.11 viser at både gjennomsnittlig listelengde og listetak for lister med fast lege gradvis har blitt kortere både i store og små kommuner[44]. Listebelegget er svært høyt i befolkningsrike kommuner. Dette har konsekvenser for antall ledige plasser og er nærmere beskrevet i neste avsnitt.
Kilde: FLO
Fotnoter
[42] Ubesatte lister er i stor grad besatt av vikar eller ved kollegial fraværsdekning i påvente av ny fastlege.
[43] se Oslo Economics og Universitetet i Oslo: Evaluering av handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024, Evalueringsrapport 1, 2022 og Helsedirektoratet: Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024.Kvartalsrapport 4.kvartal 2021.
[44] Listelengde og listetak er kortest i de minste kommunene. Dette henger i stor grad sammen at de fleste fastlegene i mindre kommuner har tid avsatt til annet allmennmedisinsk arbeid, som ofte er en forutsetning for god drift av den samlede allmennmedisinske tjenesten i kommunen. I noen små kommuner er registrert listetak samlet for fastlegene mye høyere enn befolkningen i kommunen og gjenspeiler antakelig ikke den reelle kapasiteten.