Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2.4. Bedre kunnskap om kvalitet i tjenestene

2.4.1 Nasjonale kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenesten 

Handlingsplanen fremhever viktigheten av å utarbeide relevante og valide nasjonale kvalitetsindikatorer som en del av det systematiske arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenesten (NKI). Det er et mål å utrede, identifisere og publisere nasjonale kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenesten innen de seks kvalitetsdimensjonene for helse- og omsorgstjenestene[27] i løpet av planperioden. Indikatorene utvikles i samarbeid med praksis, fagmiljøer og kommuner. Formålet er relevante og valide indikatorer, uten å øke rapporteringsbyrden. I 2021 ble følgende nye nasjonale kvalitetsindikatorer publisert på hdir.no:[28]

  • Andel leger med spesialitet i allmennmedisin
  • Varighet på kommunenes avtaler med fastleger
  • Varighet på fastlegelisteinnbygger relasjonen

I 2021 ble det etablert en faggruppe som anbefalte og kvalitetssikret tre kvalitetsindikatorer om forskrivning av legemidler til eldre.[29] Målet er å publisere kvalitetsindikatorene høsten 2022, avhengig av når data kan leveres fra nytt Legemiddelregister. I 2022 vil det i tillegg publiseres en ny kvalitetsindikator basert på Folkehelseinstituttets brukerundersøkelse om fastlege og fastlegekontor fra 2021. En nasjonal kvalitetsindikator om vikarbruk blir også utredet for mulig publisering i 2022. De nye og planlagte indikatorene baserer seg på Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), det nye Legemiddelregisteret, Folkehelseinstituttets brukerundersøkelse og Helfos system for administrasjon av fastlegeordningen (FLO).

Utover dette ble det i 2021 utredet ytterligere nasjonale kvalitetsindikatorer for å dekke ulike målgruppers identifiserte behov for indikatorer. Flere av indikatorene måtte skrinlegges eller settes på vent pga. svake eller dårlig tilgjengelige data eller fordi indikatorene ikke ble ansett som relevante nok. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en kunnskapsoppsummering i 2021-2022 om hvilke kvalitetsindikatorer som blir benyttet i utvalgte land [30] Det vil framover bli vurdert om noen av de identifiserte indikatorene kan være aktuelle også i norsk sammenheng.

Nasjonale kvalitetsindikatorer gir viktig informasjon som kan brukes til å følge med og følge opp i hvilken grad pasient/bruker i helse- og omsorgstjenesten mottar behandling av høy kvalitet, og står sentralt i et systematiske arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Det er for tidlig å si noe om hvilken effekt de nye nasjonale kvalitetsindikatorene vil ha, men de nasjonale kvalitetsindikatorene om forbruk av antibiotika (som i hovedsak forskrives av allmennleger), lansert før dette oppdraget startet, er illustrerende for hvordan disse indikatorene kan bidra til kvalitetsforbedring. De siste årene har man sett en stor nedgang i antibiotikaforskrivingen, i samsvar med regjeringens mål om tretti prosent reduksjon innen 2020.[31] Målet er at nye nasjonale kvalitetsindikatorer om allmennlegetjenestene på tilsvarende måte kan være et viktig virkemiddel til kvalitetsforbedring hos de som yter allmennlegetjenester. Utredning av nye NKI-er gjennom et godt samarbeid mellom fastleger, kommunale helsetjenester, kompetansemiljøer, pasienter, pårørende og sentrale myndigheter, øker sjansen for relevante og valide indikatorer som det er nyttig for alle parter å følge med på.

2.4.2 Utrede tilgang til data på ulikt nivå

Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utrede hvilke data fra allmennlegetjenesten som bør være tilgjengelig på hvilket nivå for formålene styring, forvaltning og kvalitetsutvikling. Nivåene direktoratet har tatt utgangspunkt i er tjenesteyter, det kommunale nivået, det regionale nivået og det nasjonale nivået. Tilgjengeliggjøring av data om allmennlegetjenesten er en viktig premiss for å ha en oversikt over tjenestene og dermed også viktige prioriteringsområder i tiden framover. Tilgang på relevante og nødvendige data vil legge bedre til rette for datadrevne beslutninger om styring, forvaltning og kvalitetsutvikling i en for tiden høyt presset allmennlegetjeneste.

En bred forståelse av hvordan tilgang til relevant og nødvendig data fra allmennlegetjenesten kan bidra til datadrevne beslutninger innenfor nevnte formål har vært nødvendig, og har blitt særlig vektlagt i de semistrukturerte intervjuene med fagpersoner. Behovet for data er konkretisert der forhold som aggregeringsnivå, frekvens og kobling av relevante datakilder også er redegjort for. I innsiktsarbeidet er det blitt lagt vekt på fastlege, legevaktslege og sykehjemslege da disse utgjør hovedparten av allmennlegetjenesten. Basert på tilbakemeldingene fra de ulike nivåene i helseforvaltningen er det tydelig at behovet for data om allmennlegetjenesten er store, og dagens tilgang er mangelfull. Dette gjelder for styring og forvaltning, men også kvalitetsutvikling, da data om kvalitet i allmennlegetjenesten er et område med mangelfulle data per i dag. For tjenesteyternivået og det kommunale nivået er behovene relativ sammenfallende. Innenfor det regionale og det sentrale nivået er det større variasjon i roller og ansvar for virksomhetene innenfor nivået. Dette gjenspeiles også i behovet for data. Felles for alle nivåene er ønsket om å få tilgang på data som viser et mer helhetlig pasientforløp.

Både tilgjengeliggjøring av data med hensiktsmessig detaljeringsnivå, innsamling og strukturering av mer data fra allmennlegetjenesten, automatisk datafangst og kobling av data på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten trekkes fram som relevante tiltak for å i sterkere grad støtte opp under datadrevne beslutninger om allmennlegetjenesten i alle ledd av helseforvaltningen. Oppdraget forventes levert til sommeren.

2.4.3 KPR 2024

Prosjektet KPR 2024 i Helsedirektoratet skal bidra til å utvide innholdet i Kommunalt pasient og brukerregister (KPR). Prioriterte oppgaver er utvidet datafangst fra allmennlegetjenesten, hyppigere oppdaterte data fra helse- og omsorgstjenesten og ny datafangst fra helsestasjons og skolehelsetjenesten. I 2021 har det vært gjennomført noe utredningsarbeid på utvidet datafangst fra allmennlegetjenesten etter at pandemien ikke gjorde det mulig å få prioritert ny meldingsbasert datafangst til KPR fra allmennlegetjenesten. Utredningsarbeidet har i hovedsak vært knyttet til tiltak for allmennlegetjenesten, og prosjektet har bidratt med forslag til etablering av nytt kvalitetssystem for tjenestene.

I dag inneholder KPR refusjonsdata i KUHR. I dag benyttet KPR takstene i refusjonsordningene som grunnlag for statistikk om bl.a. klinisk praksis (se omtalen under prosjekt allmennlegedata). Et kvalitetssystem bør ideelt sett bygge på bedre tilgang til data om prosesser i form av kliniske prosedyrer enn dagens takstsystem. Det er behov for andre løsninger da det ofte ikke er en entydig sammenheng mellom utførte kliniske prosedyrer og takst. Konsultasjoner med lengre varighet refunderes for eksempel med egne tidstakster, og generelt er også systemet sårbart når takster i prinsippet kan endre i de årlige takstforhandlingene mellom Legeforeningen og staten. Ideelt sett er det også behov for data om behandlingsresultat knyttet til konkrete målinger og knyttet til behandling og utredning, i tillegg til pasientrapporterte opplysninger (PROMS/PREMS). Det er behov for videre utredning om hvordan denne type data kan hentes fra allmennleger på en måte som ikke gir unødig høy rapporteringsbyrde for den enkelte allmennlege.

Videre er det foreslått at KPR skal fungere som en sentral datakilde for kvalitetssystemet. Dette er i tråd med KPR sitt formål og dermed forankret juridisk. KPR vil de kunne fungere som en datakilde slik at den enkelte allmennlege kan se egen praksis i forhold til andre allmennleger i kommuner, fylker, helsefellesskap, helseregioner og på nasjonalt nivå. Videre vil også lagring av kvalitetsdata i KPR gjøre data tilgengelig for sentral styring og planlegging, samt forskning og analyser til andre formål i råd med KPR-forskriften.

Ideelt sett bør det også etableres tekniske løsninger som integrerer kvalitetssystemet med elektronisk pasientjournal, slik at allmennlegene kan bruke egen journal som elektronisk verktøy i eget kvalitetsarbeid. Selv om en slik integrasjon vil gjøre data i KPR mer faglig relevant og nyttige for den enkelte allmennlege, er dette en oppgave som ikke kan løses av KPR alene.

2.4.4 Prosjekt allmennlegedata

Prosjekt allmennlegedata utvikler og tilgjengeliggjør relevant og aktuell statistikk innen allmennlegetjenesten. Arbeidet har som formål å gi fastleger, kommuner og nasjonale myndigheter relevant statistikk for allmennlegetjenesten for kvalitetsforbedring, planlegging og styring.

Det er publisert 15 offentlige statistikker under "Statistikk om allmennlegetjenester" på helsedirektoratet.no basert på data fra KPR. En påloggingsløsning for fastleger er i pilotfase og nærmer seg lansering. Denne påloggingsløsningen vil fungere som et verktøy for fastlegene som gir tilgang til oversikter over egne innsendte data til sammenligning med anonyme data fra kommuner, fylker eller landsbasis. Statistikkene viser utviklingsgrafer og nøkkeltall for takster sett i sammenheng med pasientene og vil i første omgang basere seg på data fra KPR. En utvidelse til å inkludere FLO-data for mer treffsikre tall over fastlegens listepasienter kommer i trinn to. Disse statistikkene vil bidra til å skape refleksjon og diskusjon rundt egen praksis og kan slik bidra til å drive kvalitetsutviklingsarbeid. Da statistikkene er uavhengig av journalsystem vil dataene være tilgjengelig for alle fastleger uavhengig av valgt EPJ-leverandør. En påloggingsløsning for kommunalt nivå er under planlegging. Det vil fremover jobbes med å videreutvikle løsningen med mer innhold fra FLO og sammenstilt med NPR.

Statistikkene som er publisert på helsedirektoratet.no hadde over 4200 visninger til sammen, fordelt på ca. 2300 brukere, i første kvartal 2022. Tilbakemeldinger fra fastleger som deltar i pilot av påloggingsløsning er at innholdet er nyttig og godt.

 

Fotnoter

[27] Jf. kvalitetsdimensjonene i "Kvalitetsstrategien – Og bedre skal det bli…!", Helse- og sosialdepartementet 2005: trygge og sikre; samordnet og preget av kontinuitet, involverer bruker, tilgjengelige og rettferdig fordelt, god ressursutnyttelse, virkningsfulle. I 2021 og halvveis ut i 2022 har det vært fokus på "samordnet og preget av kontinuitet" og "trygge og sikre". I 2022-2023 vil står dessuten dimensjonene "involvere bruker" og "tilgjengelige og rettferdig fordelt" i fokus. I 2023 og 2024 vil det utredes mulige indikatorer innenfor dimensjonene "utnytter ressursene godt" og "virkningsfulle".

[29] Faggruppen hadde faglig leder fra Folkehelseinstituttet (FHI) og medlemmer fra Norsk forening for allmennmedisin, Legemiddelverket, FHI, UiO, NTNU, fagmiljøer i Helsedirektoratet og en kommuneoverlege.

[30] Kvalitetsindikatorer i allmennlegetjenesten i et utvalg land: en kartleggingsoversikt, Folkehelseinstituttet, Norman RM, Danielsen K.

[31] Jf. Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens.

Sist faglig oppdatert: 31. mai 2022