Læring fra alvorlige hendelser skal ikke bare skje lokalt, men også benyttes på nasjonalt nivå. Erfaringer fra hendelser systematiseres, analyseres og deles av nasjonale myndigheter for å identifisere risikoområder og bidra til forbedring i hele helse- og omsorgstjenesten. Meldeordningen skal særlig støtte læring og forebygging, og styrke kunnskapsdeling på tvers av virksomheter[1].
Det finnes også en rekke utviklingssentre samt kunnskaps- og kompetansesentre i helse- og omsorgstjenesten. Disse har som mål å fremme kompetanse- og fagutvikling på tvers av fagområder, nivåer og sektorer, og fungerer som ressurser for både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. I tillegg gir Folkehelseinstituttets forskningsarbeid et viktig kunnskapsgrunnlag for læring og forbedring i tjenestene. Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter bidrar videre med forskning, utvikling og innovasjon som støtter kontinuerlig forbedring av helsetjenesten[2].
[1] Prop. 121 L (2024 – 2025) Endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten (regjeringen.no)